Kristendom, religion, livssyn og etikk

Se studieprogram

Høst 2024 (1. semester)

Veivalg
30REL-H24-1-7
Obligatoriske emner 1.-7. trinn
0 sp
30REL-H24-5-10
Obligatoriske emner 5.-10. trinn
0 sp
Programmet gir innføring i ulike religionar og livssyn, med vekt på forteljingar, høgtider, ritual og lære, samt grunnleggande etikk og filosofi. I tillegg vil emnet vere det første møtet studentane har med KRLE som undervisingsfag i skolen.

Del 1: Kunnskap

Kandidaten:

  • Har kunnskap om læreplanen i skulen og utviklinga av religions- og livssynsfaget.
  • Har kunnskap om ulike didaktiske tilnærmingar i skulefaget
  • Har kjennskap til kunnskapsgrunnlag og forskingstradisjonar i faget.
  • Har kunnskap om tekstar, forteljingar, høgtider, lære, ritual og andre praksisar i ulike religionar, og korleis dette blir brukt i undervisninga i skulen.
  • Har kunnskap om lære, ritual og etikk i livssynshumanismen.
  • Har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som bakgrunnsorientering for andre delar av faget.

Ferdigheiter:

Kandidaten:

  • Har planlagt, gjennomført og vurdert KRLE-undervisning
  • Har prøvd ut varierte arbeidsmåtar som integrerer de grunnleggjande ferdigheitene.
  • Kan identifisere utfordringar knytte til korleis skulen og elevane møter livssynsmangfald og etisk mangfald
  • Har samarbeidd med elevar, kollegaer, føresette og aktørar i lokalsamfunnet.

Generell kompetanse

  • Kan drøfte kva religion og livssyn kan ha å seie for den enkelte og for samfunnet.
  • Kan reflektere over kva det inneber å vere KRLE-lærar
  • Kan reflektere kritisk over skulefaget

Del 2

Kunnskap
Kandidaten:

  • Har kunnskap om didaktiske utfordringar som er spesielle for faget.
  • Har meir omfattande kunnskap om didaktiske tilnærmingar til skulefaget og forskingstradisjonar i skulefaget og studiefaget.
  • Har kunnskap om tekstar, forteljingar, høgtider, lære, ritual, estetikk og andre praksisar innanfor kristendommen.
  • Har kunnskap om eit utval kristne kyrkjesamfunn
  • Har kunnskap om kristendommens historie med vekt på tida etter reformasjonen, og arbeid med historiske emne i skulen.
  • Har kunnskap om filosofiens historie, med vekt på nyare tid, og om utfordringar knytte til arbeidet med filosofiske problemstillingar i skulen.
  • Har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle i arbeidet med etiske problemstillingar.

Ferdigheiter
Kandidaten:

  • Kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE- undervisning i faget som grunnlag for elevretta vurdering.
  • Kan bruke varierte arbeidsmåtar som integrerer dei grunnleggande ferdigheitene.
  • Kan nytte etiske grunnlagsteoriar på emne frå profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk.
  • Kan handtere utfordringar knytte til korleis skulen og elevane møter livssynsmangfald og etisk mangfald.
  • Kan leie filosofiske samtalar.
  • Kan samarbeide med elevar, kollegaer, føresette og aktørar i lokalmiljøet.

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • Kan drøfte kva religion og livssyn kan ha å seie for den enkelte og samfunnet.
  • Kan grunngjeve synspunkt på kva det inneber å vere KRLE-lærar.
  • Kan gjere greie for og ta stilling til etiske spørsmål om gjeld skulen og elevane.
    • Kan reflektere kritisk over skulefaget og vidareformidle forsking om barn, religion og livssyn
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Emnet gir kompetanse for undervisning i grunnskolen i KRLE

Emnet er også aktuelt for arbeid med barne- og ungdomsarbeid, hvor barnegrupper er sammensatte men hensyn til livssyn og kultur

7 nettbaserte samlinger og en obligatorisk ekskursjon til Trondheim

Utover semesteravgift og pensumlitteratur forutsettes det at studenten disponerer en bærbar datamaskin.​

Muntlig eksamen og skriftlig hjemmeeksamen. Se emneplanene.
Emnet har avsluttende vurdering. Emnebeskrivelsene gir detaljert informasjon.
Eksamen reguleres av Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneevalueringer og studieprogramevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING

I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

Det kreves godkjent politiattest.

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer.