Logopedi

Se studieprogram

Vår 2027 (4. semester)

PE323L
30 sp

Logopedi som fag bygger på kunnskap fra fire ulike fagområdet: pedagogikk, helse/medisin, lingvistikk og psykologi. Masterstudentene ved Nord universitet har derfor sin grunnutdanning/bachelor innenfor en av disse disiplinene. Vi rekrutterer blant annet kandidater med sin bakgrunn som barnehagelærere, lærere i grunn- og videregående skole, spesialpedagoger, vernepleiere, lingvister og sykepleiere.

Masterstudiet i logopedi ved Nord universitet tilbys som et fulltids toårig samlings- og nettbasert studium. Det er fire til fem samlinger pr. semester gjennom de tre første semestrene med obligatorisk deltakelse på undervisningen. I tillegg er det åtte uker med praksis. Studiet er bygget opp med 50 studiepoeng knyttet til spesifikt logopediske områder; utviklingsmessige og ervervede språk-, tale-, stemme- og kommunikasjonsvansker, samt svelgevansker. I tillegg har vi 20 studiepoeng knyttet til støttedisiplinene lingvistikk og rådgivning, samt 20 studiepoeng rettet mot vitenskapsteori og metode. Masteroppgaven er på 30 studiepoeng. Det er mulighet for utveksling høsten 2.studieår.

Studentene må ha bestått emnene fra første studieår (eller tilsvarende) før de kan melde som opp til levering av masteroppgave våren 2.studieår. I tillegg må man ha bestått de to emnene knyttet til vitenskapsteori og metode før man får levere masteroppgaven. Eventuelle forkunnskapskrav for hvert enkelt emne er beskrevet i tilhørende emnebeskrivelse. Studentene er under skikkethetsvurdering i hele studieløpet. Dette er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).

Hvor kan du jobbe etter endt utdanning?

Logopeder i Norge kan jobbe både innenfor helse- og opplæringssektoren. Det er blant annet logopeder ansatt på mange av landets sykehus, samt i rehabiliteringsavdelinger både i spesialisthelsetjenesten og kommuner. Innenfor opplæringssektoren finner vi blant annet logopeder i kommunale logopedtjenester, i skoler og barnehager, på PP-kontorer og i voksenopplæring. I tillegg til dette kan logopeder med godkjent masterutdanning få avtale om oppgjør via HELFO som privatpratiserende logoped. Logopeder jobber med personer i alle aldre.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har inngående kunnskap om språkvitenskapelig teori og metode i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har inngående kunnskap om teorier og praktiske metoder relevante for logopedisk arbeid knyttet til områdene utviklingsmessige og ervervede språk, tale, kommunikasjons og svelgevansker, stemmevansker og taleflytvansker i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har inngående kunnskap om begreper, teorier og modeller som ligger til grunn for logopedisk rådgivnings- og innovasjonsarbeid i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode relevant for logopedi
  • kan anvende teoretisk og praktisk kunnskap også knyttet til diagnoser og tilstander som ikke har vært dekket direkte i undervisningen
  • kan analysere logopedfaglige problemstillinger både på individ og systemnivå med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier og metoder i forbindelse med ulike logopediske problemstillinger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske oppgaver tilknyttet disse
  • kan anvende relevante kartleggings- og utredningsverktøy i sitt logopediske arbeid
  • kan anvende relevante veilednings- og rådgivningsverktøy i sitt logopediske arbeid
  • kan bidra til å fremme inkluderende og likeverdige tjenester og god livskvalitet for mennesker med språk-, tale-, kommunikasjons-, svelge-, stemme- og taleflytvansker, på tvers av kultur, alder og funksjonsevne
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere logopedfaglige resonnementer
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer med tema fra logopediske emner og/eller språkvitenskap
  • kan bidra til å fremme inkluderende og likeverdige tjenester og god livskvalitet for mennesker med språk-, tale-, kommunikasjons-, svelge-, stemme- og taleflytvansker, på tvers av kultur, alder og funksjonsevne

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger i både nasjonalt og globalt perspektiv
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle seg videre som logoped
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid i form av en masteroppgave i logopedi og beherske fagområdets uttrykksformer
  • kan kommunisere med spesialister og allmennheten om problemstillinger, analyser og konklusjoner innen det logopediske fagområdet
  • forstår betydningen av å skape ny kunnskap i tråd med sin tids utfordringer, og kan gjennom sin kunnskap om mennesker med språk-, tale, kommunikasjons, svelge-, stemme- og taleflytvansker, bidra til bærekraftig utvikling ved logopedfaglig nytenking og innovasjon

Læringsutbyttet for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanen.

Gjeldene for alle opptakskravene beskrevet under, er at det er krav om at gjennomsnittskarakteren i opptaksgrunnlaget må være C eller bedre.

Bachelorgrad som kvalifiserer til opptak:

  • Psykologi
  • Pedagogikk
  • Spesialpedagogikk
  • Språkvitenskap
  • Barnehagelærerutdanning
  • Musikkterapi
  • Tegnspråk
  • Helsefaglige utdanninger (sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, vernepleie, eller tilsvarende)

For alle i denne kategorien gjelder gjennomsnittskarakter fra bachelorgraden som opptaksgrunnlag.

Annen utdanningsbakgrunn, som tilsvarer en bachelorgrad:

  • Søkere med annen utdanningsbakgrunn, som kan vise til minst 30 studiepoeng i spesialpedagogikk, vurderes individuelt - med vekt på spesialpedagogisk kompetanse.

For «annen utdanningsbakgrunn» gjelder karakter i de spesialpedagogiske emnene som opptaksgrunnlag.

Lærerutdanninger som kvalifiserer til opptak:

  • Fullført allmennlærerutdanningen, faglærerutdanning og førskolelærerutdanning.

For alle i denne kategorien gjelder gjennomsnittskarakter fra hele utdanningen som opptaksgrunnlag.

  • Fullført grunnskolelærerutdanning.
  • Søkere med grunnskolelærerutdanning fra rammeplan 2010 og som har fullført tredje studieår, kan søke opptak om man kan vise til at man har bestått 60 studiepoeng i pedagogikk og elevkunnskap.
  • Søkere med grunnskolelærerutdanning fra rammeplan 2017 og som har fullført fjerde studieår, kan søke opptak om man kan vise til at man har bestått 60 studiepoeng i pedagogikk og elevkunnskap.

For grunnskolelærere gjelder karakter i pedagogikk og elevkunnskap som opptaksgrunnlag.

For søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må de i tillegg dokumentere krav til generell studiekompetanse slik det fremgår av GSU-listen, samt krav til ferdigheter i norsk slik det følger av Forskrift om opptak til høgre utdanning § 2-2.

Poengberegning og rangering:

Ved flere kvalifiserte søkere enn studieplasser rangeres søknadene ut fra et vektet gjennomsnitt av opptaksgrunnlaget. Les mer på siden vår om poengberegning og rangering.

Dokumentasjon:

Du må vise at du dekker opptakskravet, for at vi skal kunne behandle søknaden din. Les mer om søknad og opptak.

Studentene må ha bestått emnene fra første studieår (eller tilsvarende) før de kan melde som opp til levering av masteroppgave våren 2.studieår. I tillegg må man ha bestått de to emnene knyttet til vitenskapsteori og metode før man får levere masteroppgaven. Eventuelle forkunnskapskrav for hvert enkelt emne er beskrevet i tilhørende emnebeskrivelse.
Logopeder i Norge jobber innenfor mange ulike sektorer. Det er likevel slik at de fleste har sitt arbeid knyttet enten til utdanningssektoren, helsesektoren eller de er selvstendig næringsdrivende logopeder. Utdanningen kvalifiserer til arbeid innenfor alle disse sektorene. Noen relevante arenaer vil kunne være: barnehage, skole (grunnskole, videregående og voksenopplæring), PPT, sykehus, samt statlig eller kommunal rehabilitering.
Master i logopedi gir mulighet til å søke PhD-programmer.

Masterstudiet i logopedi har fire samlinger pr semester de tre første semestrene. Samlingene varer normalt fra mandag kl 12 til fredag kl 12.30. Samlingene foregår ved Campus Bodø. Mellom samlingene vil det være ulike typer nettbasert aktivitet. Undervisningen er obligatorisk. De eksamener som ikke går digitalt krever også oppmøte på campus.

Vi har 40 dager praksis på studiet, de 30 første dagene er ute på ulike praksissteder og de ti siste dagene er på universitetet.

Studentene må regne med at praksis kan komme som fulle uker eller deler av uker i ukene mellom samlingene.

Samlinger kull 2025, høsten 2025:

Samlinger i Bodø: Uke 35, 38, 42 og 47.

Praksis: Uke 44 og 45.

Samlinger for vår 2026 publiseres i Canvas

Samlinger kull 2024, høsten 2025:

Samlinger i Bodø: Uke 35, 38, 42 og 47.

Ingen samlinger vår 2026, kun en dag med digitale framlegg i uke 6

med forbehold om endringer (timeplanene publiseres i TimeEdit rundt 15.juni).

Et semester i utlandet kan bidra til at du får bedre språkkunnskaper, danner et internasjonalt nettverk, blir en mer attraktiv arbeidstaker, og ikke minst får fantastiske opplevelser for livet!

Det er mulighet for utveksling i 3.semester på master i logopedi.

Vil du lære mer om prosessen og mulighetene allerede nå, kan du finne mer informasjon på våre nettsider om utveksling.

Utover kostnader til semesteravgift og pensumlitteratur, kan det forekomme utgifter i forbindelse med praksisstudier. Universitetet gir tilskudd til dekning av utgifter til praksisstudier i henhold til gjeldende reglement.
Fremkommer i emnebeskrivelsene.
Avsluttende eksamen er en masteroppgave. Det inngår også et obligatorisk arbeid, hvor masterprosjektet skal presenteres for medstudentene.
Studieprogrammet evalueres halvårlig av studentene og årlig gjennom studiebarometeret. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Studentene er under skikkethetsvurdering i hele studieløpet. Dette er regulert av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften). Mer informasjon finner du på Nord universitet sine sider om skikkethetsvurdering.

Praksis er integrert i de tre logopediske emnene på 1.studieår

  • Utviklingsmessig språk-, tale-, og kommunikasjonsvansker hos barn
  • Ervervede språk-, tale-, kommunikasjons – og svelgevansker
  • Stemmevansker og taleflytvansker

Vi har 40 dager praksis på studiet, de 30 første dagene er ute på ulike praksissteder og de ti siste dagene er på universitetet. Du finner mer informasjon i emneplanene til emnene nevnt over.

Man må forvente å reise i forbindelse med praksis, og det kan forekomme utgifter i forbindelse med praksisstudier. Universitetet gir tilskudd til dekning av utgifter til praksisstudier i henhold til gjeldende reglement.

Praksis gjennomføres fortrinnsvis hos logoped med mastergrad, lang erfaring som logoped kan kompensere for manglende mastergrad. Praksisveileder skal ha minimum to års erfaring fra arbeid som logoped for å kunne ta imot studenter.

Hver praksisveileder kan maks ha to studenter i praksis til samme tid.

Deler av praksisen kan arrangeres internt på campus. Det kan søkes om å gjennomføre praksis i utlandet.

Taushetserklæring:

I lov om universiteter og høyskoler står det:

§ 12-7.Studentenes taushetsplikt

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter reglene som gjelder for yrkesutøvere på det aktuelle området. Universiteter og høyskoler skal utarbeide en taushetsplikterklæring som skal underskrives av de studentene det er aktuelt for.

Studenter som har gjort seg skyldig i grove brudd på taushetsplikten, kan utestenges og fratas retten til å gå opp til eksamen etter § 12-6.

Skjema for taushetsplikt leses og signeres som del av semesterregistreringen og oppmelding i Studentweb ved oppstart av studiet. Dersom det enkelte praksisstedet vil innhente særskilt skjema gjeldende for dem, er studenten forpliktet til å skrive under på dette.