Samfunnsfag

Samfunnsfag årsstudium sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag i grunnskolen. Studiet vil også være relevant for undervisning i fag som samfunnskunnskap, historie og geografi i den videregående skolen. Metodiske og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til de tre fagområdene geografi, historie og samfunnskunnskap vil stå sentralt.

Studiet består av to emner, SAM1012 (høstsemester) og SAM1013 (vårsemester). Hvert emne er på 30 studiepoeng. I SAM1012 ligger hovedfokus på lokale og nasjonale forhold, mens SAM1013 fokuserer på internasjonale og globale forhold.

Hele studiet er nettbasert, men i tillegg vil det gis tilbud om ekskursjoner, institusjonsbesøk og praktisk arbeid for de som har anledning til å møte i Levanger.

Årsenhet samfunnsfag er et fulltidsstudium, og forutsetter aktiv digital deltagelse gjennom studieåret. Det er ingen obligatorikk knyttet til oppmøte, men hvert av emnene har arbeidskrav som må være godkjent for å kunne få karakter i emnet.

Studiestart er normalt i siste halvdel av august.

Samfunnsfag ,årsstudium, har samlinger mandag til onsdag i uke 35, 39 og 44.

Oppstart mandag 29. august kl. 09.15.

Samlinga i uke 35 blir hybrid, dvs. at den arrangeres fysisk på Røstad og overføres via Zoom. Ut fra oppmøtet vurderer vi om de to påfølgende samlingene skal organiseres på samme måte, eller om de blir heldigitale.

Alle forelesninger på samlinger sendes direkte på nett, og blir tatt opp. I tillegg til samlingene vil det være faglig aktivitet stort sett hver uke, fortrinnsvis fra kl. 09.15 til 11.00 på onsdager.

KUNNSKAPER

Studenten

har kunnskap om samfunnsfag som skolefag, og fagets plass i Fagfornyelsen.
har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige og samfunnsfagdidaktiske begreper, perspektiver og metoder
har kunnskap om oppvekst i Norge i dag, i et sosialt, økonomisk og teknologisk perspektiv
har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sápmi og verden
har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt
har kunnskap om sentrale trekk og problemstillinger ved den politiske organiseringa i Norge, historisk og i dag
har kjennskap til sentrale trekk ved internasjonal politikk og internasjonale konflikter.
har kunnskap om sentrale trekk ved demokratiet som styreform, utfordringer for demokratiet, og samfunnsfagdidaktiske perspektiv på demokratiundervisning
kjenner til sentrale perspektiv på flerkulturell og antirasistisk undervisning

FERDIGHETER

Studenten

kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
kan bruke samfunnsfaglige og samfunnsfagdidaktiske kunnskaper til å reflektere over egen undervisning og rolle som samfunnsfaglærer
kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper
kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget
kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn

Årsstudiet i samfunnsfag gir undervisningskompetanse i grunnskolen og i andre skoleslag, forutsatt at man har en fullført lærerutdanning etter gjeldende forskrift.

Årsstudiet i samfunnsfag kan være del av en selvvalgt bachelor- eller mastergrad.

Semesteravgift og pensumlitteratur.

Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette.

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.

Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Det er egne vurderings- og eksamensformer for hvert av emnene i årsenheten (SAM1012 og SAM1013). Eksamen reguleres av studieforskriften.

Studiet evalueres i tråd med retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering.

FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING

I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.
Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer.