Dette har ikke skjedd i Norge før: – Unikt arktisk samarbeid

– Her er det masse «girl power», sier prosjektleder Benedikte Kosmo Underland på Kvinnedagen.

Den internasjonale kvinnedagen markeres hvert år den 8. mars, og har historiske røtter helt tilbake til 1910. I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915.

På Nordområdesenteret, som er en del av Handelshøyskolen ved Nord universitet, forteller rådgiver Benedikte Kosmo Underland om hva dagen betyr for henne.

– Kvinnedagen for meg handler om å anerkjenne det faktum at vi på mange områder har lang vei å gå for å oppnå noe som kan kalles likestilling. I Norge har vi fortsatt mange områder og holdninger å ta tak i, selv om det er større utfordringer i de fleste andre land.

– For meg handler det også om å sette pris på de sterke damene som har sørget for at vi tross alt har kommet så langt som vi har, forteller hun.

Underland er prosjektleder for den årlige konferansen High North Dialogue, som i år er slått sammen med to andre store arktiske konferanser.

– Arctic Congress Bodø 2024 skjer fra 29. mai til 3. juni. Vi forventer mellom 1000 og 1500 deltakere fra Europa, USA, Canada og Asia, sier Underland.

Konferansen er et unikt samarbeid hvor ulike arktiske miljøer får en felles møtearena. Underland forteller at et sterkt team med kvinner planlegger mot det som blir et unikt arktisk samarbeid.

– Vi er en gjeng med damer fra Nord universitet og Nordlandsforskning som står for organiseringen, så her er det mye kompetente damer med masse «girl power».

– Viktig med tiltak

Maja Wolland Blomberg er blant dem som jobber på Nordområdesenteret.

På Kvinnedagen er hun ekstra takknemlig for alle som har gått foran.

– Vi blir stadig flere kvinner i akademia. Siden 1989, året jeg ble født, har antallet kvinnelige forskere i Norge blitt femdoblet. Det har ikke kommet av seg selv. Vi er fortsatt ikke i mål med likestilling i akademia, hverken i Norge eller på verdensbasis.

Blomberg er doktorgradsstipendiat og ser blant annet på befolkningsutvikling i Nord-Norge. Hun peker på en «forgubbing» i distriktene som man bør få gjort noe med.

– Damene, som gjerne har høyere utdannelse, drar og kommer sjeldnere tilbake. Jeg tror det blir svært viktig å finne tiltak som gjør at det er attraktivt for kvinner å bli i Nord-Norge, hvis vi skal få «svung» på befolkningsutviklingen.

Feires ulikt fra land til land

I dag feires Kvinnedagen verden over, men noe ulikt fra land til land. Olga Iermolenko er førsteamanuensis i bedriftsøkonomiske fag ved Nordområdesenteret.

– Jeg vokste opp med at kvinner får blomster og at det er en stor fest hjemme, forteller hun.

Iermolenkos ukrainske bakgrunn gir en naturlig vinkling for forskningen hennes. Hun er involvert i en del prosjekter innen både forskning og utdanning. Blant annet et prosjekt hvor det ses på måten ukrainske universiteter kan håndtere kriser og omskolere internt fordrevne personer.

Siden 2020 har hun også jobbet med et prosjekt som skal evaluere Bodø som europeisk kulturhovedstad. Prosjektet heter «Monitor2024», og akkurat nå ser Iermolenko og andre forskere på hva kultur kan gjøre for vekst og trivsel i nordområdene.

Setter av en egen forskningsjournalist

Hos den uavhengige nettavisen High North News er det bare kvinner på desken i dag, deriblant Birgitte Annie Molid Martinussen.

Fra april skal hun jobbe femti prosent som forskningsjournalist, noe hun ser fram til. Martinussen anerkjenner Kvinnedagen som en viktig dag, men sier at hun savner fokus på noen saker:

– Som for eksempel kvinnehelse. Jeg ønsker også bedre permisjonsordninger, og jeg synes det er synd at kvinner ikke kan være lengre hjemme etter å ha fått barn. Kvinner burde få flere muligheter til å prioritere familie. Det kan være av like mye verdi som lønnet arbeid.