Illustrasjon: Joanna Piasecka
Siv Sætern jobber som spesialpedagog i enhetsskolen. Hun har også en datter med Drayer syndrom, som fører til en rekke fysiske og kognitive utfordringer, blant annet sen utvikling og lav vekst.
Datteren er nå 15 år, går på spesialskole og har det svært bra. Men veien dit har vært lang og tung, både for jenta selv og hennes foresatte.
– De første årene fungerte på enhetsskolen fungerte greit. De voksne rundt Ane gjorde det gøy for medelevene å være sammen med henne og hun tenkte ikke noe særlig over at hun var annerledes, sier Sætern.
– Men over tid utviklet medelevene seg fortere enn Ane. Selv om skolen gjorde alt i sin makt, fikk hun følelsen av å være ensom og annerledes. Til slutt vegret hun seg for å gå på skole. Heldigvis fikk Ane etter hvert plass på Dålgård skole og det har vært veldig positivt både sosialt og faglig. Nå gleder hun seg til å dra på skolen.
Ved et veiskille
Som koordinator for spesialpedagogikk på en skole med 470 elever, vet imidlertid Sætern at langt fra alle som trenger det får plass på spesialskole.
– Søknadene til spesialskolen er jevnt over økende, men antall plasser forblir de samme. Dette er frustrerende. Det er mange som trenger et tilbud som Ane for å leve livet fullt og helt, sier hun.
– Spesialskolen gir økt mestring, bedre selvfølelse og et bedre sosialt liv. Et slikt tilbud betyr rett og slett et bedre liv både for elevene selv og familiene deres. Enhetsskolen vil så gjerne, men kan ikke alltid skape inkluderingen mange elever trenger.
Ifølge Ingrid Fylling står enhetsskolen nå overfor et veiskille. Fylling er professor i sosiologi og forskningsleder for gruppen «Oppvekst og utenforskap» ved Nord Universitet.
– Skolen har gått fra å være en læringsarena til å bli en mer total oppvekstarena for barn og unge. Mye tyder imidlertid på at skolen ikke lykkes i sitt oppdrag, sier hun.
Færre elever eller mer kompetanse
Undersøkelser viser at skolemotivasjonen synker dramatisk hos barn og unge. Fraværstallene i grunnskolen er sterkt økende, og media har avdekket flere tilfeller av utagering og vold. Dessuten flykter lærerne fra skolen. Det er på tide å ta grep, mener professoren.
– Enten kan skolen fortsette å sortere ut de barn og unge som ikke passer inn, eller få inn kompetanse som gir et bredere grunnlag for å møte barns sammensatte behov, sier Fylling.
– Med andre ord: Enten flere barn ut, eller mer kompetanse inn.
Både Ingrid Fylling og Siv Sætern sitter i panelet når Lytring inviterer til debatt på Røstad Scene i Levanger torsdag 11. april. Som alltid kan debatten også følges på nettsiden lytring.no.
Kontaktinfo debattpanel:
Karoline Torkildsen (Lektorlaget): 41479389
Ingrid Fylling (forsker ved Nord universitet): 91313602
Siv Sætern (forelder): 95972685
Arve Thorshaug (rektor ved Nesheim barneskole): 99704798
Debattleder: Siv Sandvik (Adresseavisen): 45396323
