Norge trenger 5000 revisorer: - En utdanning som gir mange muligheter

Nå håper studieprogramansvarlig Anne-Cathrine Bernhoft og revisorbransjen at flere skal få øynene opp for den attraktive utdanningen.

– Med en master i regnskap, revisjon og bærekraft får man en rekke karrieremuligheter. Også om man ikke ender opp med å jobbe som revisor. Studiet gir en allsidig utdanning som er svært attraktiv i næringslivet, sier Anne-Cathrine Bernhoft.

Hun er studieprogramansvarlig for Nords master i regnskap, revisjon og bærekraft (MRR), og brennende opptatt av at enda flere skal få kunnskap om revisorutdanningen, og forstå hvor mange muligheter den faktisk gir.

Stereotypier og mangel på kunnskap

I dag er det, til tross for høy etterspørsel på arbeidsmarkedet, for få som søker seg til denne typen utdanning. Det er en utvikling både Bernhoft, Revisorforeningen og bransjen selv ønsker å snu.

Hva er så årsaken til at så få søker?

To av Bernhofts tidligere studenter, Johan Kosmo Larsen (26) og Sander Husebø (27), har søkt svar i en studie de gjorde i forbindelse med masteroppgaven de leverte på vårparten i fjor. Og her er det, kort oppsummert, tre funn som utmerker seg:

• Flere utdanner seg ikke til å bli revisor grunnet mangel på kunnskap om yrket. Mange tror revisoryrket primært dreier seg om tall og tabeller.
• Studentenes sosiale omgangskrets har stor betydning for valg av studium og for få anbefaler MRR-studiet.
• Flere søker seg til andre studieretninger grunnet medienes stereotypiske fremstilling av revisoryrket.

I oppgaven problematiserer de to, som i dag er ute i revisorjobber, at yrket deres ofte og feilaktig stemples som kjedelig og rutinepreget.

Felles front og flere tiltak

Bernhoft mener det er på høy tid å knuse mytene. Yrket er alt annet enn kjedelig:

– I tett samarbeid mellom akademiske institusjoner, Revisorforeningen og ledende aktører i bransjen jobber vi nå mye mer proaktivt med å formidle innsikt om studiet og yrket, for å bidra til en bredere samfunnsforståelse, sier hun i et intervju med nettavisen E24/Revisorforeningen.

– Konkrete tiltak vi har satt i gang er å invitere bransjeeksperter til studentarrangementer over hele landet, samt samarbeid med skoler helt ned til videregående-nivå. Dette for å formidle revisorens betydning for norsk næringsliv, legger hun til.

Bredt spekter av arbeidsoppgaver

Revisorer anno 2024 jobber bredt – og må ha kunnskaper om alt fra korrupsjon til hvitvasking – og de må henge med i en rivende teknologisk utvikling.

Med en mastergrad i regnskap og revisjon får man viktig kunnskap om alt fra finansiell rapportering til bærekraftsrapportering, skattelovgivning og en rekke andre juridiske og økonomiske spørsmål. I tillegg får studentene selvsagt også gode kunnskaper om revisjonsfaget.

– Det er viktig for oss å få frem at det er et godt studium, med et dyktig fagmiljø og stor nærhet til bransjen, sier Bernhoft som både underviser og veileder studenter ved Handelshøgskolen Nord (HHN) ved Nord universitet.

Bernhoft er selv utdannet statsautorisert revisor, og jobbet flere år i næringslivet før hun gikk over til akademia.

Hun var veileder under masteroppgaven til Husebø og Larsen, som i dag er ansatt som revisorer i henholdsvis PwC Stavanger og KPMG Bodø.

I studien som de to gjennomførte deltok totalt 923 studenter ved norske studiesteder. Funnene i masteroppgaven er også presentert i en artikkel i fagtidsskriftet Regnskap og revisjon.