Moderne historie (1850-2020)

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd. Politiske, økonomiske og sosiale endringer utgjør de tre tematiske tyngdepunktene i emnet.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, men der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Viktige temaer som blir diskutert, er:

• Norge, Europa og verden - status per 1850
• «Folkevåren» i 1848 og dens ringvirkninger i Norge andre land.
• Den teknologiske utviklingen, herunder «Den industrielle revolusjonen», og dens demografiske, økonomiske, sosiale og økologiske konsekvenser med spesielt fokus på Samenes historie i Norge
• Nasjonalisme og nasjonalstatens byggeprosesser, europeisk ekspansjon og imperialisme med spesielt fokus på Samenes historie i Norge
• Det norske demokratiets framvekst og utvikling, med særlig vekt på parlamentarismens gjennombrudd i 1884, partienes oppkomst og på alminnelig stemmerett for menn og kvinner. Arbeiderbevegelsens framvekst.
• De to verdenskrigene, omveltningene og menneskelige katastrofene i første halvdel av det 20. århundre, eksplisitt holocaust, folkemordet på jødene.
• Den politiske og økonomiske utviklingen i mellomkrigstida,
• Den kalde krigen (herunder større internasjonale konflikter)
• Transnasjonale prosjekter av typen europeisk integrasjon, implisitt Norges forhold til unioner (1905, 1972 og 1994). Folkeforbundets og FNs historie.
• Avkolonisering og utviklingen av urfolk, som inkluderer samenes forhold.
• Kvinnefrigjøring.
• Sosialpolitikk og velferdsordninger etter 1945 og fram til i dag, med særlig fokus på utviklingen av den «av den nordiske modellen - velferdsstaten
• Økonomisk og kulturell globalisering. Kina og det øvrige Asia utfordrer USAs og Europas hegemoni.