Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)
Moderne historie (1850-2020)
HIS1004
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)

Moderne historie (1850-2020)

HIS1004

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd. Politiske, økonomiske og sosiale endringer utgjør de tre tematiske tyngdepunktene i emnet.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, men der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd. Politiske, økonomiske og sosiale endringer utgjør de tre tematiske tyngdepunktene i emnet.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, men der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Viktige temaer som blir diskutert, er:

  • Norge, Europa og verden - status per 1850
  • «Folkevåren» i 1848 og dens ringvirkninger i Norge andre land.
  • Den teknologiske utviklingen, herunder «Den industrielle revolusjonen», og dens demografiske, økonomiske, sosiale og økologiske konsekvenser med spesielt fokus på Samenes historie i Norge
  • Nasjonalisme og nasjonalstatens byggeprosesser, europeisk ekspansjon og imperialisme med spesielt fokus på Samenes historie i Norge
  • Det norske demokratiets framvekst og utvikling, med særlig vekt på parlamentarismens gjennombrudd i 1884, partienes oppkomst og på alminnelig stemmerett for menn og kvinner. Arbeiderbevegelsens framvekst.
  • De to verdenskrigene, omveltningene og menneskelige katastrofene i første halvdel av det 20. århundre, eksplisitt holocaust, folkemordet på jødene.
  • Den politiske og økonomiske utviklingen i mellomkrigstida,
  • Den kalde krigen (herunder større internasjonale konflikter)
  • Transnasjonale prosjekter av typen europeisk integrasjon, implisitt Norges forhold til unioner (1905, 1972 og 1994). Folkeforbundets og FNs historie.
  • Avkolonisering og utviklingen av urfolk, som inkluderer samenes forhold.
  • Kvinnefrigjøring.
  • Sosialpolitikk og velferdsordninger etter 1945 og fram til i dag, med særlig fokus på utviklingen av den «av den nordiske modellen - velferdsstaten
  • Økonomisk og kulturell globalisering. Kina og det øvrige Asia utfordrer USAs og Europas hegemoni.

Kunnskaper:

Studenten skal etter å ha gjennomført emnet ha:

  • grunnleggende realhistoriske kunnskaper om sentrale politiske, økonomiske og sosialhistoriske tema i nyere historie etter ca. 1850.
  • kjennskap til ulike perspektiver som anvendes for å forklare grunnleggende tema i norsk og internasjonal historie etter ca. 1850.
  • kunnskap om sammenhenger mellom norsk, europeisk og global historie,
  • evne til å reflektere over hvordan den den historiske utviklingen etter 1850 har virket inn på menneskers liv i forhold til tema som:
    • folkehelse og livsmestring
    • demokrati og medborgerskap.
    • bærekraftig utvikling.

Ferdigheter:

  • Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og skal kunne trekke egne konklusjoner.
  • Studenten kan, på egen hånd, skrive akademiske oppgaver som oppfyller formelle krav til akademisk arbeid.
  • Studenten skal være i stand til å relatere spesifikke emner til større historiske sammenhenger og utviklingsforløp, og til å foreta egne faglige undersøkelser basert på litteratur og kilder fra pensum.

Generell kompetanse:

  • Studenten skal vise evne til å sette seg inn i relevant faglitteratur.
  • Studenten skal vise evne til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen.
  • Studenten skal vise evne til å argumentere for egne tanker eller drøfte sentrale problemstillinger i skriftlig arbeid.
Obligatorisk for årsstudium og bachelor i historie, og for bachelor i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studenter.

Forelesninger, kollokvier, muntlige presentasjoner, skriving, medstudentvurdering og oppgaveløsning, alt tilrettelagt både for nett- og campusstudenter.

Studentene bør være forberedt på å lese litteratur på engelsk i tillegg til norsk pensum.

Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.

Sammensatt vurdering:

  • Arbeidskrav (AK): skriftlig oppgave på ca. 3 sider, teller 0/100 av karakteren. Vurderes til bestått/ikke bestått.
  • Obligatorisk deltakelse (OD) - på seminargrupper eller kollokvier, teller 0/100 av karakteren, karakterregel Godkjent - Ikke godkjent.
  • Skoleeksamen. Vurderes A-F.

Eksamen kan besvares enten på norsk eller på engelsk.