Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)
Moderne historie med didaktikk (1850-2020)
HIS1054
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)

Moderne historie med didaktikk (1850-2020)

HIS1054

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd. Politiske, økonomiske og sosiale endringer utgjør de tre tematiske tyngdepunktene i emnet.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, men der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Emnet har som mål å gi en oversikt over de viktigste utviklingstrekkene i norsk og internasjonal historie fra omlag 1850 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd. Politiske, økonomiske og sosiale endringer utgjør de tre tematiske tyngdepunktene i emnet.

Emnet vektlegger norsk og europeisk historie, men der prosesser og hendinger settes inn i globale referanserammer. En sentral tilnærming i gjennomgangen av norsk historie i perioden, er å se hvordan viktige internasjonale tendenser og hendinger virker inn på norske forhold.

Viktige temaer som blir diskutert, er:

  • Norge, Europa og verden - status per 1850
  • «Folkevåren» i 1848 og dens ringvirkninger i Norge andre land.
  • Den teknologiske utviklingen, herunder «Den industrielle revolusjonen», og dens demografiske, økonomiske, sosiale og økologiske konsekvenser med spesielt fokus på Samenes historie i Norge
  • Nasjonalisme og nasjonalstatens byggeprosesser, europeisk ekspansjon og imperialisme med spesielt fokus på Samenes historie i Norge
  • Det norske demokratiets framvekst og utvikling, med særlig vekt på parlamentarismens gjennombrudd i 1884, partienes oppkomst og på alminnelig stemmerett for menn og kvinner. Arbeiderbevegelsens framvekst.
  • De to verdenskrigene, omveltningene og menneskelige katastrofene i første halvdel av det 20. århundre, eksplisitt holocaust, folkemordet på jødene.
  • Den politiske og økonomiske utviklingen i mellomkrigstida,
  • Den kalde krigen (herunder større internasjonale konflikter)
  • Transnasjonale prosjekter av typen europeisk integrasjon, implisitt Norges forhold til unioner (1905, 1972 og 1994). Folkeforbundets og FNs historie.
  • Avkolonisering og utviklingen av urfolk, som inkluderer samenes forhold.
  • Kvinnefrigjøring.
  • Sosialpolitikk og velferdsordninger etter 1945 og fram til i dag, med særlig fokus på utviklingen av den «av den nordiske modellen - velferdsstaten
  • Økonomisk og kulturell globalisering. Kina og det øvrige Asia utfordrer USAs og Europas hegemoni.
Emnet er kun åpent for studenter i Lektorutdanning i samfunnsfag.

Kunnskaper

Studenten skal etter å ha gjennomført emnet ha:

  • Brede realhistoriske kunnskaper om sentrale politiske, økonomiske og sosialhistoriske tema i nyere historie etter ca. 1850.
  • Kjennskap til ulike perspektiver som anvendes for å forklare grunnleggende tema i norsk og internasjonal historie etter ca. 1850.
  • Kunnskap om sammenhenger mellom norsk, europeisk og global historie,
  • Evne til å reflektere over hvordan den den historiske utviklingen etter 1850 har virket inn på menneskers liv i forhold til tema som:

    • folkehelse og livsmestring
    • demokrati og medborgerskap.
    • bærekraftig utvikling.
  • Studenten skal kjenne til sentrale undervisningsmetoder for historiefaget.

Ferdigheter

  • Studenten skal vise evne til å drøfte historiske problemstillinger og skal kunne trekke egne konklusjoner.
  • Studenten kan, på egen hånd, skrive akademiske oppgaver som oppfyller formelle krav til akademisk arbeid.
  • Studenten skal være i stand til å relatere spesifikke emner til større historiske sammenhenger og utviklingsforløp, og til å foreta egne faglige undersøkelser basert på litteratur og kilder fra pensum.
  • Studenten skal kunne observere og gjøre seg kjent med et klassemiljø i trinn 8-13.

Generell kompetanse

  • Studenten skal vise evne til å sette seg inn i relevant faglitteratur.
  • Studenten skal vise evne til å formidle relevante kunnskaper fra litteraturen.
  • Studenten skal vise evne til å argumentere for egne tanker eller drøfte sentrale problemstillinger i skriftlig arbeid.
  • Studenten skal kunne delta i et undervisningsrettet arbeidsmiljø.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Henviser til følgende retningslinjer for tilskudd i forbindelse med praksis:

RETNINGSLINJER FOR ØKONOMISK TILSKUDD TIL STUDENTER SOM GJENNOMFØRER PRAKSISSTUDIER VED NORD UNIVERSITET.

Obligatorisk for lektorprogrammet i samfunnsfag.
Forelesninger, kollokvier, muntlige presentasjoner, skriving, medstudentvurdering og oppgaveløsning.
Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.
Toukers observasjonspraksis.
  • Praksis: 2 ukers observasjonspraksis
  • Obligatorisk deltakelse (OD): På 75% av seminargrupper eller kollokvier (0/100), karakterregel godkjent/ikke godkjent
  • Obligatorisk deltakelse 2 (OD2): oppmøte didaktikkdel
  • Obligatorisk deltakelse 3 (OD3): Seminar om barn og unge i vanskelige livssituasjoner
  • Hjemmeeksamen (HJ): 6 timer, teller 100/100 av karakteren. Karakterregel A-E, beste A, ikke bestått F.

Eksamen kan besvares enten på norsk eller på engelsk.