Journalistikk

Se studieprogram

Høst 2024 (1. semester)

EXF1000
10 sp
FIL1005
10 sp

Vår 2025 (2. semester)

JOU1000
15 sp

Høst 2025 (3. semester)

Vår 2026 (4. semester)

Høst 2026 (5. semester)

Vår 2027 (6. semester)

JO214U
20 sp

Bachelorstudiet i journalistikk er en yrkesrettet utdanning over tre år. Etter endt utdanning skal studentene kunne arbeide som journalister i redaksjoner eller som selvstendige frilansere. Målet er å utdanne kunnskapsrike, kritiske og kreative journalister, med en bevisst holdning til medienes oppgaver og rolle i samfunnet. Studentene skal tilegne seg bred mediekompetanse, slik at de som framtidige yrkesutøvere kan forholde seg til et omskiftelig yrkesliv, med stadig nye muligheter og krav.

I studiet legges det vekt på at kunnskap om journalistikk skal utvikles parallelt med yrkesbevissthet og praktiske ferdigheter i faget. Derfor er journalistiske øvinger knyttet sammen med teoriundervisning, veiledning og systematisk refleksjon. Studentene øver på alle deler av den journalistiske arbeidsprosessen, fra idéutvikling og research til publisering. Undervisninga vil dels være felles for alle studenter på utdanninga, dels vil den foregå i mindre grupper. Gruppene fungerer også som lese-, verksted- og refleksjonsarenaer.

En kyndig journalist må kunne kommunisere ved hjelp av både tekst, bilder og lyd, på en hensiktsmessig måte. Gjennom hele studiet skal studentene arbeide systematisk med å utvikle egen språkbruk, tilpasset ulike sjangrer, publiseringsmåter og målgrupper.

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger av journalistikk- og mediefaglig art
  • har bred kunnskap om journalistrollen og redaksjonelle prosesser og rutiner, verktøy og metoder
  • kjenner til det etiske rammeverket for journalistisk virksomhet
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor journalistikk
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor journalistikk
  • har kunnskap om journalistikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan treffe begrunnede journalistiske valg ut fra etisk refleksjon
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff både av journalistisk og vitenskapelig karakter, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
  • kan beherske relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer innenfor journalistikk

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i journalistikken
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor journalistikk, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
  • kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser i mediene
  • kjenner til internasjonale forhold og trender innenfor journalistikk og media.

Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse. Du kan lese om generell studiekompetanse på nettsidene til Samordna opptak.

Realkompetanse

Søkere som ikke har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Du kan lese om kravene til realkompetanse på siden vår om realkompetanse.

  • Du er 25 år eller eldre i løpet av kalenderåret du søker.
  • Du må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk. Søkere som har utdanning fra Norge eller et annet nordisk land må dokumentere norsk​ og engelsk fra minimum 1. året på videregående skole. Søkere med utdanning fra utenfor Norden må dokumentere norsk og engelsk på nivå med generell studiekompetanse.​
  • Du må dokumentere minst 5 års lønnet og relevant arbeidserfaring til studiet det søkes på. Hvis du har jobbet deltid, må dette kunne omregnes til minimum 5 års heltidsarbeid. ​

Inntil 2 år av 5 års kravet kan dekkes av ulønnet arbeidserfaring som for eksempel førstegangstjeneste eller omsorg for egne barn, utdanning eller lignende.

Bredden i faget gjør at vurderingen av realkompetanse også åpner for en ganske bred vurdering av realkompetanse. Dette betyr at erfaring fra alle sektorer, offentlig, privat og frivillig, kan bli vurdert som relevant.

1-4 semester må være bestått før 6. semester

Med en bachelorgrad i journalistikk kan du jobbe i tradisjonelle massemedier som radio, TV, aviser og nettaviser. Du kan også skape din egen arbeidsplass som frilanser.

Etter år med mediekrise og nedbemanning, har trenden snudd. Redaksjoner over hele landet har nå et stort behov for flinke journalister. Folk med journalistutdanning er også etterspurt i mange andre typer bedrifter og organisasjoner som driver med formidling og informasjon.

Studiet kvalifiserer blant annet for opptak til masterstudier ved Nord universitet og andre institusjoner.

Se under beskrivelsen av de enkelte masterstudier.

Studieprogrammet gir mulighet for studieopphold i utlandet i tredje eller fjerde semester. Journalistutdanninga har utvekslingsavtale med ulike universiteter, og er behjelpelig med å etablere kontakt og planlegge studieoppholdet.

Her kan du lese mer om utveksling.

Studenten må ha bestått minimum 60 studiepoeng med karakteren C eller bedre ved utreise. Før et utenlandsstudium må studenten søke om å få det godkjent som del av sin bachelorgrad i journalistikk.

Studentene må regne med følgende studieutgifter, utenom semesteravgift: - Pensumlitteratur - Utstyr: bærbar datamaskin, digitalt stillbildekamera og smarttelefon til produksjon av tekst og opptak/redigering av bilder, lyd og video. - Praksisopphold (6. semester): Studentene må dekke egne reise- og oppholdskostnader i forbindelse med redaksjonspraksis. Praktikanter har rett til lønn i praksisperioden etter gjeldende avtale mellom partene i arbeidslivet.

Det benyttes flere ulike vurderingsformer i studiet, både underveis og i avslutninga av hvert emne. Disse skal måle i hvilken grad studenten har tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er definert som læringsmål i studieplanen. I tillegg skal vurderingene bidra til å gi best mulig læringsutbytte underveis. Derfor brukes ulike vurderingsformer, tilpasset det enkelte emnets egenart. Disse er nærmere omtalt under de enkelte emner i studieplanen. Krav om obligatorisk deltakelse og arbeid er angitt i de enkelte emnebeskrivelsene. Alle emner avsluttes med en eksamen.

Vurderingsordning/eksamen for emner i dette studieprogrammet er beskrevet i Studentweb.

Exams and assessments for courses in this study program is described in Studentweb.

Studieprogrammet avsluttes med redaksjonspraksis (JO214U) og avsluttende praksisoppgave i emnet Praksis – tempo og refleksjon (JO218U). Praksisoppholdet vurderes som bestått/ikke bestått etter kriterier som framgår av emnebeskrivelsen. Praksisoppgaven gis bokstavkarakter A-F. Det er et krav at praksisoppholdet og oppgaven gjennomføres i samme semester.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
To korte praksisperioder 2. studieår. Studiet avsluttes med et lengre praksisopphold på 12 uker i en redaksjon.