Akvakultur

Fiskehelse og velferd
Fiskevelferd er nøkkelen til forebygging av sykdom, robust fisk og økt overlevelse hos ulike fiskearter. Blant annet pågår det forskning for å definere velferdsindikatorer hos laks og rensefisk.

Økonomi og ny teknologi for å redusere miljøavtrykket fra akvakulturnæringen
Vi er med i ulike prosjekter for å teste ut ny teknologi som for eksempel  bruk av rensefisk i kamp mot lakselus, produksjon i lukket merd, merketeknologi for enklere sporing av rømt oppdrettslaks. Det jobbes også med produksjonsoptimalisering og produksjonsøkonomi.

Reproduksjon og gametkvalitet
Protokoller for å øke kvaliteten av stamfisk og kjønnsprodukter fra marine arter som igjen sikrer overlevelse og robust avkom. Spesielt fokus nå er på steinbit og kveite.

Mikrobiota kan defineres som populasjonen av mikroorganismer som har naturlig tilhold på kroppens «ytterflater», dvs vev som hud, tarm som har kontakt med fiskens miljø. Den er særdeles viktig for normal utvikling og helse hos verten. Mikrobiota hos fisk er relativt lite studert sammenlignet med andre dyrearter så fortsatt jobbes det med å kartlegge hva som er fiskens normale mikroflora og hvordan den bidrar til å styrke fiskens helse og robusthet. Ved FBA forsker vi også på hvordan mikrobiota endres med bruk av ulike råvarer.

Nye råvarer
Forskningsgruppen er involvert i en rekke ulike prosjekter for å forstå hvordan laksefisk og nye fiskearter responderer på fôr basert på nye marine ingredienser, samt kombinasjoner av ulike planteråvarer. Det jobbes også med alternative fôrsammensetninger og effekter på fiskens tarmhelse, vekst og fôrutnyttelse.

Produktkvalitet
Viktige forskningsområder er hvordan kvaliteten på fisken blir påvirket av produksjonssystemer, ulike miljøbetingelser og nye fôrråvarer. Hvordan påvirker muskelstruktur og - sammensetning produktkvalitet?

Kan mikroplast bidra til spredning av miljøgifter rundt oppdrettsanlegg?
Oppdrettsanlegg kan være kilder til forurensing, som kan stamme fra fôr, medisinbruk eller slitasje av strukturelle installasjoner.  I dag finner en mikroplast overalt i miljøet. Mikroplast kan være skadelig for dyr enten ut fra fysiske egenskaper eller via kjemisk eksponering (ingredienser i plast eller absorberte kjemikalier). Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om miljøbelastningen til oppdrettsanlegg i kystnære områder, og å studere om mikroplast-partikler kan binde opp organiske miljøgifter fra fôr og andre kilder, og bidra til å spre disse i miljøet. 

ARCTAQUA har som hovedmål å promotere utviklingen av bærekraftig oppdrett i den Arktiske regionen. ARCTAQUA-prosjektet har satt seg som mål å adressere noen flaskehalser i produksjon av fire nye arter (arktisk røye, flekksteinbit, sik og nelma) i den Arktiske regionen, som på sikt vil føre til en forbedret økonomisk situasjon gjennom økt produksjon av disse artene. ARCTAQUA vil på denne måten føre til flere jobbmuligheter og bidra til økonomisk vekst og utvikling i den Arktiske regionen.

De norske partnerne i prosjektet er Nord universitet, Sigerfjord Fisk AS og Akvatik AS.

De øvrige partnerne er Sveriges Lantbruksuniversität og Götegorgs universitet i Sverige, Natural Resources Institute Finland (LUKE), Murmansk State Technical University og GosNIORH (State Research Institute of Lske and River Fisheries) fra Russland.

ARCTAQUA - Arktisk oppdrett på tvers av landegrensene

Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen rundt omfang og konsekvens av VHS virus hos villfanget torsk.

Prosjekteier er Gunnar Klo AS, med samarbeidspartnere fra både Vesterålen og Finnmark. I tillegg er det en rekke forskningsmiljøer involvert i prosjektet, som Veterinærinstituttet, Nord universitet og Biovivotech AS.

Motivasjonen bak prosjektet er at flere selskaper nå ønsker å satse på levendelagring av villfanget torsk og i den forbindelse ser et behov for å undersøke VHS-virus og smitte som risiko ved etablering av anlegg.

Forskningsprosjektet "FangstRISK II - Marint VHS-virus som risiko ved etablering og drift av fangstbasert akvakultur" er planlagt å gå over 3, og Regionalt Forskningsfond har bevilget tre millioner kroner til prosjektet.

Algae to Future (a2f) har som hensikt å undersøke mikroalgers potensial til å produsere protein av høy kvalitet, flerumetta fettsyrer, og karbohydratene med lavt karbonfottrykk som sunne ingredienser for mat og fôr i fremtiden. Videre skal prosjektet etablere et fundament for industriell mikroalgeproduksjon i Norge ved å bruke naturressurser og biprodukt fra eksisterende kilder for næring innen landbruk, akvakultur og prosessindustri.

Prosjektets totale budsjett er på 54,7 mill. kroner og finansieres av Norges Forskningsråd. Prosjektet ledes av NIBIO, og har en rekke samarbeidspartnere.

a2f er delt i ti arbeidspakker (AP), hvor Nord universitet leder AP6: Muligheter for bruk av lipidrik algebiomasse - fisk som eksempelstudie. Målet er å undersøke mikroalgenes egnethet som kilde til flerumettede fettsyrer, proteiner, antioksidanter og pigmenter i laksefôr, som mulighet for produksjon av høyverdig sjømat.