Forskningsgruppen er en del av faggruppe for realfag.
Kunnskapsbygging og kunnskap i utdanningen står sentralt i gruppas arbeid. Denne målformuleringen angir en normativ posisjonering, men er også rettet mot undersøkelser av former for kunnskap og kunnskapspraksiser i utdanningen.
Gruppa har en tverrfaglig profil, knyttet til undersøkelser av bruk av teknologi i utdanningen, men også til undersøkelser av kunnskap, kunnskapspraksiser og pedagogiske praksiser i skolefag, læreplaner, politiske dokumenter, etc.
Fakultetet (FLU) synes i sin strategi å være opptatt av forskningsbasert kunnskap i utdanningen, og mer generelt å utvikle god faglig kvalitet i master for grunnskolelærerutdanningen (MAGLU). Dette målet forutsetter en vektlegging av spesialisert kunnskap, både i lærerutdanningen og skolen. KKBU deler denne oppfatningen, og vil arbeide for å styrke kunnskapens stilling i lærerutdanningen og skolen.
Fagfornyelsen i skolen legger avgjørende vekt på dybdelæring, relatert til fagenes teorier og begreper. KKBU tar sikte på å bidra til hva vi kan forstå med dybdelæring og progresjon i fagene, ved undersøkelser av segmentale og kumulative former for kunnskapsbygging i utdanningen.
Pågående forskningsprosjekter
Prosjektleder/koordinator: Erik Bratland og Mohamed El Ghami
Dette prosjektet vil med utgangspunkt i LCT-spesialisering (Maton 2014, 2016) sette søkelys på fagenes former for kunnskap, og denne kunnskapens betydning for integrasjon av teknologien i skolen. Det legges her til grunn at skolefagene, slik de beskrives i læreplanen, er basert på ulike former for kunnskap. Dette prosjektet vil undersøke på hvilken måte, herunder omfang og form for integrasjon av teknologi i klasserommet, er avhengig av ulike former for kunnskap, slik de foreligger i fag og kunnskapspraksiser i fag i skolen. Slik tar prosjektet sikte på å øke forståelsen for at integrasjon av teknologi i skolen er avhengig av fagenes former for kunnskap. Mer presist vil prosjektet omfatte en empirisk undersøkelse av et utvalg av skoler og ungdomsskolelærere i Nord-Norge.
Deltakere: Duarte Nuno Farbu Pinto, Inger Lise Valstad, Morten Mediå
Partnere: Vi jobber sammen med kolleger fra Nikolaus Copernicus Universitetet i Polen:
Prof. Dorota Siemieniecka
Prof. Beata Borowska Beszta
Prof. Bronislaw Siemieniecki
Dr. Wioletta Kwiatkowska
Dr. Kamilla Majewska
Ass. Prof. Malgorzata SkibinskaProsjektleder/koordinator: Patrick Murphy og Morten Mediå
Målet med prosjektet er undervisningsemner/hovedfokus er praksisbasert:
Det utvidede klasserom/skolers bruk av lokale læringsressurser/lokal stedsbasert læring.Dette prosjektet tar utgangspunkt i pragmatismen og fenomenologien sine teorier om forholdet mellom mennesket, kulturen og stedet. Pragmatismen og fenomenologien plaserer stedet sentralt i vår eksistens. For barn vil mye av kunnskapen og livserfaringen stamme fra stedet de kjenner. Alene eller sammen med venner utforsker de sitt nærområde. En skole som tar utgangspunkt i barnas livsverden og deres kunnskap og bygger videre på dette vil kunne skape motivasjon for læring. Det vil også være viktig i barns prosess med å danne sin identitet.
Med dette teoretiske utgangspunktet vil prosjekt del I undersøkte hvor mye skoler og lærere på Helgeland bruker lokale læringsressurser, hvorfor lokale læringsressurser brukes i skolene, hvilke lokale læringsressurser som brukes og hva utfordringene er.
Del II er en undersøkelse av to skoler på Helgeland som bruker lokale læringsressurser. Fokuset her er hvorfor skolene bruker lokale læringsressurser. Hvordan rektorer og lærere begrunner dette? Hva elever og foreldre synes om skolenes satsning på lokale læringsressurser? Del III er studier av konkrete prosjekter i skoler der lokale læringsressurser. Fokus er hva som skjer med motivasjon, sosialt miljø i klassene og elevenes forhold til sitt lokalsamfunn i løpet av prosjektet/aktiviteten.
Deltakere: Duarte Nuno Farbu Pinto, Inger Lise Valstad, Morten Mediå
Prosjektleder/koordinator: Erik Bratland
Dette prosjektet tar utgangspunkt i LCT-spesialisering (Maton 2014, 2016), og undersøker hva slags oppfatninger av kunnskap som ligger til grunn for norske myndighetenes strategi for å digitalisere skolen. Ved siden av å analysere sentrale dokumenter, som Program for digital kompetanse 2004-2008 (PDK 2004) og Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 (FFD 2017), vil prosjektet undersøke videre effekter for skolen. Effektene av myndighetenes sterke vektlegging av sosiale forhold og et nytt arbeidsmarked vil bli relatert til opplæring i skolen, herunder mulige kollisjoner mellom myndighetenes strategi og kunnskapspraksiser i skolens fag.
Deltakere: Erik Bratland
Ph.d.-prosjekter
Ph.d.-student: Maria Herset
Veileder: Mohamed El GhamiTemaet for prosjektet er nivådifferensiering og mestringsforventning i matematikkfaget. Målet med prosjektet er å undersøke hvordan bruk av nivåmarkerte oppgaver i matematikk-faget kan påvirke elevenes mestringsforventning.
Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan kan bruk av nivåmarkerte oppgaver i matematikkundervisningen påvirke elevenes mestringsforventning i faget? Funn fra prosjektet vil gi viktig informasjon til forskningsfeltet, både innenfor matematikkdidaktikk, pedagogikk og psykologi. I matematikkfaget er det spesielt interessant med tanke på at det i dag brukes nivådifferensierte læreverk i faget. I tillegg anses prosjektet som viktig da det fins lite veiledning rundt bruk av nivåmarkerte oppgaver. Prosjektet kan med dette bedre lærerutdanningen, samt bidra til å styrke kvaliteten i skolesystemet.
