Forskningsgruppa er en del av Faggruppe for pedagogikk og spesialpedagogikk. Forskningen i gruppen spenner fra barnehage til voksenopplæring og høyere utdanning. I vår forskning bruker vi en rekke forskningsmetoder som intervjuer, etnografi, diskursanalyse, videoobservasjon og fotografering. Målet vårt er å gjøre samfunnsrelevant forskning, å ha innvirkning på utviklingen av pedagogisk forskning og praksis, samt å ta posisjoner i samfunnsdebatter. Gruppen har flere pågående forskningsprosjekter samt samarbeid med partnerorganisasjoner utenfor universitetsområdet.
Hovedaktivitetene for gruppen er å organisere seminarer og å fremme forskning på fakultetet gjennom å søke om forskningsmidler og å publisere i fellesskap. Gruppen arrangerer flere forskningsmøter, konferanser og seminarer per år. Vi er glade for å invitere ph.d.-studenter og andre fakultetsmedlemmer til å være en del av forskningsgruppen. Gruppen deltar i forskningssamarbeid både i nasjonale og internasjonale omgivelser.
Forskningsprosjekter
Prosjektleder er professor Heidi Harju-Luukkainen
Målet med dette prosjektet er å identifisere hvordan lærere er i stand til å
1) gjenkjenner viktige undervisningsstrategier
2) hvordan de bruker disse strategiene i ordinære samtaler og i en pedagogisk kontekst med elever som lærer sør-samisk. Studien blir gjennomført ved Sameskolen i Midt-Norge i Snåsa kommune gjennom bruk av strukturerte intervjuer og video-basert observasjon som metode. Resultatene vil hjelpe oss å forstå hvilke strategier lærere bruker i arbeidet med elever som lærer språk.
Prosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond.
International Research Network (IRN) (2019-2020)
Nettverket ledes av Eva Baker (UCLA) og Kilchan Choi (UCLA).
Heidi Harju-Luukkainen, Nord universitet, er medlem av nettverket.
Medlemsland er Sør-Korea, Kina, Chile, Mexico, Finland, Norge, Tyskland og USA.Prosjektet er finansiert av WERA.
Om prosjektet:
This International Research Network (IRN) will report the use of common qualitative measures on country-specific, large-scale tests in mathematics and language arts and PISA exams. Participants from the United States, Mexico, Panama, Chile, Germany, Finland, China, and South Korea will apply a feature analysis tool to at least one of their country’s accountability tests and PISA exams.
Using feature analysis, qualitative ratings of content distribution, cognitive demands, and task elements (e.g., representation) will be systematically obtained. In subsequent quantitative analysis, the impact of such features on available quantitative indicators such as item difficulty is provided, moderated by phase of assessment development. The proximal intention of these metrics is to inform teachers about instructionally relevant inferences and to influence assessment design. An additional goal is to compare features and indicators across countries for similar, mediating patterns.
Prosjektleder: Hege Myhre
Forskningsprosjektet dreier seg om språkutvikling, demokrati og medborgerskap og opplevd deltagelse hos minoritetsspråklige elever og foreldre ved en 1-10-skole, og hvordan skolens ledelse og lærere ved skolen kan bidra til bedre språkutvikling og deltagelse hos både elever og elevenes foresatte.
Prosjektet har flere delprosjekter, blant annet begrepsutvikling i naturfag, begynneropplæring i lesing og skriving, samarbeidslæring og skole-hjem-samarbeid. Skolen er en universitetsskole, og forsknings- og utviklingsprosjektene ved skolen er en del av satsningen på universitetsskoler ved Nord universitet.
Prosjektleder: Professor Susanne Garvis (Univesity of Stockholm).
Partner professor: Heidi Harju-Luukkainen (Nord universitet)Utdannelse fra tidlig barndom anses som en stor "utjevner" for å forhindre overføring av fattigdom og eksklusjon mellom generasjoner (Morabito et al. 2013). Førskolens potensiale til å møte ulikhet har motivert mange regjeringer, inkludert Sveriges, til å investere i førskoletjenester. Dette er delvis fordi tilgjengelig barnepass gjør at foreldrene kan jobbe, det forbedrer deres generelle økonomiske situasjon og det fører til bedre levekår.
Denne pilotstudien vil undersøke barrierer knyttet til førskoletilgang for innvandrerfamilier i Sverige. Tretti familier som foreløpig ikke sender barna sine på førskolen vil bli intervjuet, familiene kommer fra tre ulike kommuner. Resultatene vil bli sammenlignet med tilgangsbarrierer i andre land og gir arbeidshypoteser som vil bli utforsket i en større studie over hele Sverige. Ved å redusere ulikheten i tilgangen til barnehagene, kan man oppnå bedre sosiale resultater for de samlede familiene (som økt formue, bedre integrasjon) og barn (økt skolevilje og bedre forståelse av det svenske språket), uavhengig av deres sosioøkonomiske status.
Prosjektet er finansiert av Forte (Sverige).
Prosjektet ledes av UiT og koordineres av University of Lapland (Finland). Professor Heidi Harju-Luukkainen fungerer som partner i prosjektet.
Det finansierte prosjektet vil bidra til en bedre forståelse av kontekstuelle og kulturelle spørsmål i utdanning via engasjement med lokalsamfunn gjennom institusjonelt og forskningssamarbeid. I løpet av at 2019 feires FNs internasjonale år for urfolksspråk, og prosjektet vil konsentrere sin virksomhet rundt temaet urfolksspråk og utdanning.
Leder: Førsteamanuensis Katharina Jacobsson, Nord universitet.
Partnere: Førstelektor Arve Thorshaug og doktorgradsstipendiatene Ingrid Elden og Elise ArnsbyUniversitetsskoleprojektet er en prosesstudie som fokuserer på samarbeid mellom lærerutdanning og skoledeltakere - også med et dobbeltoppdrag; å utvikle lærerutdanningen og studentenes mestring av utdannelsen. Studien vil spesifikt studere faglig orientert veiledning og veilederutdanning og undersøke i hvilken grad veiledningspraksis kan bidra til studentens opplevelse. Teoridelen vil bestå av teorier om veiledning og profesjonell utdanning og teorier om endring og innovasjon i organisasjoner.
Prosjektet har to doktorgradsstipendiater tilknyttet forskningen.
Universitetsskolene er Nesheim og Ytterøy skole.
UArctic tematisk nettverk for lærerutdanning og sosial rettferdighet og mangfold i utdanning fokuserer på tre tema: Urfolks utdanning, inkluderende utdanning og rural utdanning.
Prosjektet DistARCTIC har som mål å åpne nye horisonter for rural utdanning. Særlig hvilke pedagogiske praksiser som kan brukes i online- og fjernundervisning og læring for å sikre like utdanningsmuligheter og høy utdanningskvalitet for alle, uansett hvor de befinner seg.
I den nåværende situasjonen med COVID-19-viruset har utvikling av online- og fjernundervisning blitt essensielt. Pandemien har framhevet viktigheten av pedagogiske onlinemodeller av god kvalitet. Det har blitt tydelig at ikke alle lærere har kunnskap og ferdigheter for å bruke nettløsninger i sitt daglige virke.
Prosjektpartner: Professor Heidi Harju-Luukkainen
Andre partnerinstitusjoner: University of the Faroe Islands, University of Lapland, Leeds Beckett University, Luleå University of Technology, Memorial University of Newfoundland, Murmansk Arctic State University, Nord university, Northern Arctic Federal University named after M.V. Lomonosov, Sámi University of Applied Sciences, The Arctic University of Norway, University of Aberdeen, University of Alaska Fairbanks, University of Iceland, University of Oulu and University of Prince Edward Island.
Ph.d.-prosjekter
Stipendiat: Tina Yngvesson
Hovedveileder: Susanne Garvis (Göteborgs universitet, Stockholms universitet ) Biveileder: Heidi Harju-Luukkainen (Nord universitet, Göteborgs universitet)I Sverige begynner de fleste barn i førskole (barnehage) når de er mellom femten og atten måneder gamle, og majoriteten av barna er der mer enn førti timer per uke. Man går ut fra at barna (med unntak) oppholder seg i førskolen i foreldrenes arbeidstid, samt rimelig reisetid til og fra arbeidet. Dette gjør at barneoppdragelse blir en oppgave som fordeles mellom stat og familie.
Med vekt på barnets aktørskap og egenverdi, dikterer førskolens læreplan (eller pensum) at "Förskolan ska spegla de värden och rättigheter som uttrycks i FN:s konvention om barnets rättigheter (barnkonventionen)" (Lpfö, 18, s. 1). Altså tar førskolen utgangspunkt i en holistisk tilnærmelsesmåte til barnet, og ambisjonen er å bygge stabile og trygge partnerskap med hjemmet med det overgripende mål at barnets sunne utvikling sikres. Hvordan dette skal oppnås i praksis, er ofte et tolkningsproblem både for hjemmet og for førskolen.
Denne studien undersøker oppbyggingen av barns, foreldres og førskolelæreres forståelse av foreldreengasjement i den svenske førskolen ved å undersøke fenomenet 'foreldreengasjement' gjennom barns proksimale prosesser (PPCT modellen) og opp mot barnekonvensjonen. Studiens overgripende mål er å løfte barnas stemmer og sentrale spørsmål i studien er:
Hvordan interagerer de tre perspektivene (barn, foreldre, førskolelærer) i hjem – førskolepartnerskapet?
Hvordan påvirker denne interaksjonen barnets evne til meningsskaping i førskolehverdagen, og hvordan påvirker det barnets forståelse av hva foreldreengasjement er?
I hvilken grad harmoniserer denne forståelse med førskolens holistiske tilnærmelsesmåte til barnet og barnets rettigheter ifølge barnekonvensjonen?
Ved å anvende en narrativ tilnærming med utgangspunkt i tre ulike perspektiv (barn, foreldre, førskolelærer), utforsker denne studien sammenhengen mellom forståelse og praksis av foreldreengasjement i barns tidlige lærende og utvikling (ECEC), med den overgripende ambisjonen å fremheve barnas stemmer og identifisere diskrepanser mellom voksne og barns erfarenheter.
Publikasjoner:
Parent engagement in Swedish preschool: what do the children say?
tandfonline.com/doi/full/10.1080/03004430.2019.1673385Parental Involvement in ECEC in Finland and in Sweden.
link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-030-16866-7_5Towards a test driven early childhood education: Alternative practices to testing children.
link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-030-18925-9_4
Parent engagement in Swedish preschool: A narrative inquiry through the conceptual lens of proximal processes (Master thesis)
hdl.handle.net/2077/62908
Forskningssamarbeid
Forskningsgruppen samarbeider aktivt med UArctic Thematic Network Teacher Education For Social Justice and Diversity, samt at vi organiserer et felles program.
Forskningsgruppen har seks æresmedlemmer fra andre institusjoner:
Professor Susanne Garvis (Gøteborgs universitet)
Professor Arniika Kuusisto (Stockholms universitet)
Førsteamanuensis Alicja R. Sadownik (Senter for barnehageforskning, Høgskolen på Vestlandet),
Professor Joao Maroco (ISPA - Instituto Universitário de Ciências Psicológicas, Sociais e da Vida),
Professor Eva Baker (University of California, Los Angeles)
Professor Nele McElvany (Technische Universität Dortmund)
