Profesjonsvitenskap med vekt på språk, relasjoner og handlinger

Det eksisterer ulike forståelser av profesjonsbegrepet, og det er ikke alltid helt klart hva som gjør noe til en profesjon. Felles for profesjoner er imidlertid at de er bestemte typer yrker der ekspertise anvendes til å utføre samfunnsnyttige tjenester. Ett av de sentrale trekkene ved profesjoner er at de får autorisasjon gjennom spesifikk høyere utdanning, men de profesjonelle tilegner seg også kunnskap og ferdigheter gjennom praksis.

Oppgavenes kompleksitet tilsier at autonomi og skjønn er vesentlig i profesjonsutøvelse. Karakteristisk for profesjoner er at de bygger på en blanding av teoretisk innsikt fra ulike vitenskaper, praktiske ferdigheter og fortrolighet med konkrete situasjoner, og at utøvelsen formes av språk, relasjoner og handling. Samfunnsmessige, politiske og organisatoriske endringer medfører stadig nye krav og forventninger til profesjonsutøvere.

Utvikling av kandidatenes refleksjon over forholdet mellom kontekstuelle vilkår og profesjonsutøvelsen står sentralt i emnet. Det settes søkelys på de delene av profesjonsvitenskapen som omhandler språk, relasjoner og handlinger når kunnskap skal utvikles i, om og for profesjoner. Profesjoner har egne fagspråk som skiller dem fra andre profesjoner, menneskelige relasjoner står sentralt i enhver profesjon, og handlinger inngår i alle profesjonsutøvelser. Språk, relasjoner og handlinger knyttet til profesjoner kan forstås og studeres på mange ulike nivåer og arenaer, både teoretisk og empirisk og ut fra ulike perspektiver og innfallsvinkler.

Det tilrettelegges for dialog mellom kandidatens egen profesjonspraksis og forståelse, og teoretiske innfallsvinkler, slik at deltakerne gjennom emnet tilegner seg redskaper for eget ph.d.-arbeid.