Mette Spliid Ludvigsen

Bakgrunn

Jeg ble utdannet sykepleier i 1987, tok en mastergrad i sykepleie i 1996 og ble tildelt en ph.d.-grad fra Aarhus Universitet i 2009. Siden 1996 har jeg vært akademiker og undervist en rekke sykepleie- og helsefagstudenter på alle nivåer. Siden 2018 har jeg hatt et professorat i sykepleievitenskap ved Nord universitet, der jeg for tiden er leder for ph.d.-programmet Profesjonsvitenskap.

Publikasjoner og bidrag

Jeg har forfattet en rekke fagfellevurderte internasjonale publikasjoner innen sykepleie, som omfatter utforskende og kvalitative kunnskapsoppsummeringer og primærstudier på ulike populasjoner, inkludert nyfødte, ungdommer, unge voksne, eldre voksne, personer med alvorlig anorexia nervosa, sykepleiere og pårørende. I tillegg har jeg bidratt med kapitler til lærebøker om temaer som relasjoner, langvarig sykdom, pasientsikkerhet, uønskede hendelser, kvalitativ metode og sykepleieteori.

Jeg er medlem av redaksjonsrådet for Global Qualitative Nursing Journal.

Forskning

Forskningen min er rettet mot å forstå brukerperspektiver og brukermedvirkning i overgangsfasen for pasienter med langvarige sykdommer, samt evaluering av personsentrerte omsorgstiltak.

Profesjonelle tilknytninger

Jeg er medlem av European Academy of Nursing Sciences (FEANS) og sitter i EANS' vitenskapelige komité.

Jeg er medlem av forskningsgruppen «Etikk, relasjoner og handlinger i sykepleie og helsevitenskap» ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet.

Jeg har forskningssamarbeid i Forskningsgruppen PRANSIT med forskere i Norge, Sverige, Færøyene og Danmark.

Involvert som rådgiver i en studie finansiert av det britiske Medical Research Council Better Methods Better Research (bevilgningsnummer UKRI149) for å utvikle en ny rapporteringsretningslinje for kvalitative kunnskapsoppsummeringer, kalt PRISMA QES (nettside her PRISMA QES). Forskningen ledes i fellesskap av professor Jane Noyes ved Bangor University og professor Emma France ved University of Stirling. Studien startet 1. oktober 2024 og vil pågå i 30 måneder.

Kunnskapsområder

Metoder: kvalitative intervjuer, fokusgrupper, observasjon, kvalitativ dataanalyse, hermeneutisk fenomenologisk analyse, sonderende oversikt (=scoping review), systematisk kvalitativ kunnskapsoppsummering og komplekse intervensjoner.

Teori: sykepleie- og omsorgsteorier, transisjonsteori, hermeneutisk fenomenologi.