Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)
Sosialt arbeid rettslige og teoretiske perspektiver - sosionom
SOA1005
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)

Sosialt arbeid rettslige og teoretiske perspektiver - sosionom

SOA1005
Emnet gir grunnleggende og bred kunnskap om teoretiske og rettslige perspektiver for sosionomers yrkesutøvelse og om sosionomers arbeidsfelt og profesjon. Gjennom emnet får studentene bred kunnskap om hva vi forstår med sosiale problemer og konkret innsikt i sosiale problemer som utfordre mennesker i dagen samfunn, og hvilke samspill det kan være mellom dem. Gjennom forelesninger, seminarer og ferdighetstrening gis studentene kunnskap om teoretiske og rettslige perspektiver, tett knyttet opp til sosionomers arbeidsfelt og profesjon. Forståelse av sammenhengen mellom sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag og praksis vektlegges gjennom hele emnet.
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelor i sosialt arbeid.

Kunnskap

Studenten:

  • Har bred kunnskap om sosialt arbeids historie, verdigrunnlag og samfunnsmandat.
  • Har bred kunnskap om relevante psykologiske og sosiologiske teorier, og måten disse kan bidra til forståelse av menneskers livssituasjoner.
  • Har bred kunnskap om sosialt arbeids menneskesyn og verdier.
  • Har bred kunnskap om hvordan sosiale problemer oppstår og utvikler seg i en samfunnsmessig sammenheng.
  • Har kunnskap om oppgavefordelingen i velferdsstaten og yrkesfeltet for sosionomer.
  • Har kunnskap om særskilte problemstillinger om urfolk og etniske minoriteter i sosialt arbeid, herunder kunnskap om samers rettigheter som urfolk og samiske barns rett til å vokse opp med samisk språk og kultur.
  • Har kunnskap om velferdsmodeller og velferdspolitikkens betydning for sosialt arbeids praksis.
  • Har kunnskap om aktivitet som kommunikasjons- og samhandlingsverktøy og som forebyggende- og helsefremmende tiltak for brukere/ brukergrupper i ulike praksisfelt.
  • Kjenner til sentrale bestemmelser og prinsipper om rettsikkerhet og medvirkning.
  • Har bred kunnskap om rettskildelære og rettsanvendelsesprosessen (juridisk metode)
  • Har bred kunnskap om formål, kriterier og saksbehandlingsregler knyttet til samtykkebaserte tiltak og tjenester i helse- og omsorgstjenester, NAV og barneverntjenester.
  • Har kunnskap om borgernes generelle menneskerettigheter, sentrale konvensjoner og deres sammenheng med FNs bærekraftsmål.
  • Kunnskap om innholdet i og betydningen av rettsforholdet mellom barn og foreldre, herunder foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.
  • Har kunnskap om samiske barns rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges

Ferdigheter

Studenten:

  • Kan anvende psykologiske og sosiologiske perspektiver for å analysere og forstå menneskers utvikling, oppvekst og livssituasjon, med særlig vekt på mennesker i utsatte livssituasjoner.
  • Kan anvende teoretisk og faglig kunnskap til å identifisere og beskrive sosiale problem på individ, familie, gruppe og samfunnsnivå.
  • Kan reflektere over egen rolle som profesjonsutøver, forforståelse og holdninger i møte med andre
  • Kan anvende ulike aktiviteter og kommunikasjonsformer til å fremme mestring, utvikling, deltakelse og inkludering.
  • Kan beherske å analysere sammenhenger og samspill mellom ulike sosiale problemer både hos barn, unge, voksne og eldre.
  • Kan anvende faglig kunnskap til å utarbeide faglige presentasjoner og problemstillinger og presentere disse i samarbeid med andre.
  • Kan reflektere over ulike teoretiske perspektiver, sammenhengen mellom disse og deres bidrag til å forstå sosiale problemer.
  • Kan identifisere, tolke og avveie rettskilder i samsvar med prinsipper for rettsanvendelse
  • Kan anvende juridisk kunnskap til å avgjøre konkrete saker, herunder å utforme og begrunne enkeltvedtak
  • Kan anvende rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper, deriblant samiske brukere

Generell kompetanse

Studenten:

  • Har innsikt i samspill og muligheter som finnes mellom menneskers sårbarhet, utfordringer og styrker.
  • Kan utveksle synspunkter med andre om samspillet mellom ulike teoretiske perspektiver i sosialt arbeid, på individ-, gruppe og samfunnsnivå
  • Har innsikt i samspillet mellom verdier, menneskesyn og forståelse av problemer
  • Har innsikt i hvordan lovgivning innenfor barne- og familierett, helse, omsorg, velferd og sosiale tjenester gir rammer og føringer for utøvelsen av sosialt arbeid
  • Har innsikt i hvordan nasjonale og internasjonale rettskilder skal anvendes til å gjøre begrunnede valg og beslutninger
  • Kan formidle faglige beskrivelser, analyser og forståelser både muntlig og skriftlig.
Utover semesteravgift og pensumlitteratur forutsettes det at studenten disponerer en bærbar datamaskin.
Obligatorisk teoriemne for studenter på bachelor i sosialt arbeid.

Emnets undervisning er organisert i tre moduler;

Modul 1; Yrkesfelt, teoretiske perspektiver og forståelsesmåter

Modul 2: Velferdslovgivning og rettsanvendelse

Modul 3; Aktivitetsfag

I emnet benyttes følgende undervisnings- og læringsformer:

Forelesninger brukes til å gi en introduksjon til temaene som inngår i emnet, belyse pensum og synliggjøre koblinger mellom teori og praksis.

Seminarer brukes for trening i anvendelse av perspektiver og teorier.

Ferdighetstrening brukes i utvikling av egen rolle og anvendelse av aktiviteter i aktivitetetsfag

Egenstudier innebærer at studentene jobber selvstendig med forberedelser og etterarbeid til forelesninger, pensum og seminaroppgaver. Det forventes at studenten legger en plan for eget arbeid med emnet

Undervisning knyttet til teorianvendelse, profesjon og forståelsesmåter, undervisning knyttet til rettsanvendelse, ferdighetstrening og individuelle studentsamtaler er obligatorisk grunnet at slik undervisning forutsetter utveksling av synspunkter og samhandling med andre og tilbakemelding for å nå læringsutbytte. Obligatorisk undervisning markeres i undervisningsplan som publiseres i canvas ved semesterstart.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneevalueringer og studieprogramevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Emnet har sammensatt vurdering bestående av:

OD1: Deltakelse i undervisning knyttet til teorianvendelse, profesjon og forståelsesmåter, minimum 80% oppmøte. Oppmøte beregnes pr økt. Obligatorisk undervisning markeres i undervisningsplan som kunngjøres i canvas. Karakterregel godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100.

OD2: Deltakelse i undervisning knyttet til rettsanvendelse, minimum 80%. Oppmøte beregnes pr økt. Obligatorisk undervisning markeres i undervisningsplan som kunngjøres i canvas. Karakterregel godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100.

AK1: Deltakelse i ferdighetstrening, aktivitetsfag. Karakterregel godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100.

AK2: Individuell studentsamtale. Karakterregel godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100.

Hjemmeeksamen (HJ), 1 uke: Del 1, begrepsforståelse. Del 2, teorianvendelse. Godkjent OD1 er vilkår for å gå opp til HJ. Karakterregel A-F. Teller 60/100.

Skoleeksamen (SK), 6 timer, Rettsanvendelse. Godkjent OD2 er vilkår for å gå opp til SK. Karakterregel A-F. Teller 40/100.

Ved skoleeksamen er tillatte hjelpemidler blyant/penn, Lovdata, utskrifter fra Lovdata, lovsamling og inntil to stk tospråklige ordbøker. Ved digital skoleeksamen skal kandidatene ha med egen bærbar datamaskin, jamfør Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet, §8-2. Kandidatene plikter å sette seg inn i hvilke forberedelser som kreves til digital eksamen. Se utfyllende bestemmelser i Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord (rektorvedtak av 16.05.23).

Ved hjemmeeksamen er det i utgangspunktet tillatt med alle hjelpemidler. Det er imidlertid ikke tillatt å samarbeide ved individuell innlevering. Eksamenskandidatene må derfor være varsomme med diskusjon om oppgavetekst som kan gi seg utslag i likhet i innhold, oppbygning, språk, tolkning og vurderinger i besvarelsen. Besvarelsen skal være utformet av den enkelte kandidat alene, og likhet kan være et utrykk for ikke tillatt samarbeid som kan bli betraktet som fusk. Å generere besvarelse ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere den helt eller delvis som egen besvarelse er å regne som fusk dersom ikke annet er opplyst for den enkelte eksamen. Se utfyllende bestemmelser i Retningslinjer for eksamenskandidater ved Nord (rektorvedtak av 16.05.23).