Opphavsrett til vitenskapelige publikasjoner

Opphavsrett omhandler økonomiske og ideelle rettigheter til verk. Som utgangspunkt beholder studenter og ansatte ved Nord universitet alle rettigheter til egne vitenskapelige, litterære og kunstneriske verk.

Hva er oppha​vsre​tt?

Arbeid er beskyttet av opphavsrett dersom:

  • Arbeidet er et vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk. Eksempel: bøker, avhandlinger og artikler. Offentlige dokumenter er ikke beskyttet av opphavsrett
  • Arbeidet må være et originalt, kreativt verk (et åndsverk). Det må være resultat av egen skapende innsats. Du kan ikke kopiere noen andres verk og hevde at det er ditt eget
  • Arbeidet må være uttrykt, for eksempel i form av tekst, en illustrasjon eller en figur. Opphavsretten beskytter selve utrykket, ikke idéen

En opphavsperson får retten til sitt arbeid fra det øyeblikket det blir skapt. Det er ikke nødvendig med registrering eller merking for at et verk skal være beskyttet.​​

Det finnes to typer opphavsrett:

  • Retten til å bli navngitt og retten til at verket blir gjengitt på en måte som ikke er krenkende for opphavspersonen

  • Retten til fremstilling av eksemplarer og til tilgjengeliggjøring. Dette inkluderer retten til:

    • Reproduksjon av arbeidet, for eksempel papirkopiering og digital arkivering
    • Distribusjon av arbeidet, for eksempel salg, utlån eller utleie
    • Offentlig visning og fremføring av arbeidet, for eksempel en forelesning eller en musikalsk fremføring, eller å tilgjengeliggjøre en artikkel eller ei bok på internett
    • Transformasjon av arbeidet, for eksempel oversettelse av ei bok​

Forfatter eier som utgangspunkt både økonomiske og ideelle rettigheter til eget arbeid, men kan fraskrive seg økonomiske rettigheter ved for eksempel publisering eller ansettelsesforhold.​

Medforfatterskap

    • Felles arbeid: Rettigheter eies i felleskap. Eksempel: en artikkel
    • Samleverk: «Samleren» (redaktør) eier samleverket og hver enkelt forfatter eier sine deler. Eksempel: en antologi
    • Avledede arbeid: Forfatter eier rettigheter til det opprinnelige verket, mens forfatter av det bearbeidede verket eier rettighetene til den versjonen. Eksempel: ei oversatt bok
  • I vitenskapelig publisering er de etiske reglene for medforfatterskap ofte annerledes enn de som stadfestes av opphavsretten. Det vanlige innenfor de fleste fagmiljø er å forholde seg til Vancouver-reglene for medforfatterskap​. Disse innebærer alle at forfattere må ha bidratt i vesentlig grad til:

    • Planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolkning av data
    • Utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet
    • Godkjenning av endelig manuskriptversjon

    Alle tre betingelser må være oppfylt.​

Grunnlaget for medforfatterskap i opphavsretten er bidrag til utforming av verket. Det vil for eksempel si at alle forfattere må ha bidratt til skrivingen av en tekst.

Bruk av andres materiale

Ved gjenbruk av andres materiale, er det nødvendig å be om tillatelse fra den som har skapt arbeidet. Dette gjelder for eksempel bruk av bilder, illustrasjoner, grafer og hele eller deler av presentasjoner. Ved publisering kan rettigheter være overdratt til utgiver. Utgiver må da kontaktes for å få tillatelse til gjenbruk.​

  • Det finnes en rekke begrensninger i opphavsretten. Her er noen av de viktigste når det gjelder gjenbruk for forskningsformål:​

    • Privat bruk: Det er tillatt å kopiere materiale til privat bruk. Privat bruk inkluderer egen bruk, familiens bruk, venners bruk og til bruk i ei gruppe der personene har en personlig tilknytting til hverandre.
    • Sitatretten: Utdrag av materiale brukes i henhold til sitatretten. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.
    • Falt i det fri: Materiale som har falt i det fri er ikke lenger beskyttet av opphavsrett, og kan brukes uten å spørre om tillatelse. I de fleste land faller verk i det fri 70 år etter siste forfatter/skapers dødsår. For materiale som ikke er åndsverk (fotografiske bilder o.l.), gjelder andre betingelser. Navngivelsesretten og respektretten (ideelle rettigheter) gjelder selv om verket har falt i det
    • Åpen lisens: Dersom materiale er publisert med en åpen lisens (f. eks. Creative Commons), kan det gjenbrukes etter de betingelser som er satt av lisensen, f.eks. ikke-kommersiell bruk eller del på samme vilkår. Les mer om lisenser
    • Avtalelisens: I Norge, og andre land, finnes det rettighetsorganisasjoner som håndterer kollektive lisenser på vegne av rettighetshavere. Dette gjelder for eksempel Kopinor (tekst), Tono (musikk) og Bono (kunst). Kollektive avtaler mellom universiteter og høgskoler og Kopinor gir for eksempel studenter og ansatte utvidede rettigheter til bruk av utgitte skriftlige verk for forsknings- og undervisningsformål.

Se mer informasjon om dine rettigheter ved publisering og om åpne lisenser​.

Åndsverkloven

Som utgangspunkt eier forfatter selv rettigheter til eget arbeid. I den norske Åndsverkloven står følgende: «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket (§ 2). […] Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmenheten (§ 3) […].»​

Immaterielle rettigheter ved
Nord universit​​​et

Nord universitets reglement for håndtering av immaterielle rettigheter (PDF) ​slår fast at studenter og ansatte som hovedregel eier rettigheter til egne vitenskapelige, litterære og kunstneriske verk. Dette gjelder for eksempel masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger, vitenskapelige artikler og kunstneriske produksjoner.

​Studenter og ansatte ved Nord universitet kan altså som hovedregel selv bestemme hvor, hvordan og når de vil publisere eller tilgjengeliggjøre eget arbeid.​​