Forskningsgruppa er en del av faggruppe Kunst- og kulturfag. Forskningsgruppen "Musikkrelaterte læringsprosesser" har 14 medlemmer som tilhører fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.
Forskningsgruppa er en del av det musikkpedagogiske forskningsnettverket Musikkpedagogikk i utvikling (MiU) med de institusjonene i Midt-Norge som tilbyr musikklærerutdanning for barnehage, grunnskole, kulturskole, videregående skole og forskere: Nord universitet, DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning) og NTNU.
Innholdsmessig dekker prosjektene et bredt spektrum fra elevorienterte studier (for eksempel musikalsk kompetanseutvikling) til musikklærernes profesjonsforståelse. Studiene har til felles at de fokuserer på musikkrelaterte læringsprosesser, deres strukturer, kontekster, innflytelsesfaktorer, og relaterte didaktiske aspekter. De fleste prosjekter inkluderer studenter enten som deltaker (f.eks. intervju-partner) eller medforsker (f.eks. masteroppgaver).
Felles er også at alle prosjekter gjennomføres empirisk; men også her dekkes det et stort spektrum fra arts based research og kvalitative studier til kvasi-eksperimentelle metodiske designs.
Forskningsprosjekter
Prosjektet ledes av Jens Knigge.
Arbeidspakkeledere: Laila Grendahl, Ola Buan Øien, Tony Mathisen (Stokkan ungdomsskole)
Prosjektmedlemmer (Nord): Solveig Salthammer Kolaas, Ola Marius Ryan, Rolf Martin Snustad, Mattis Kleppen
Prosjektmedlemmer (ekstern): Maria Stattin (Inderøy vgs.), Rasmus Seloter (Levanger kulturskole), Klara Vik Aarmo (Mosvik grunnskole).
Hovedmålet i MoVeM-prosjektet, er å prøve ut en digital veiledningsteknologi for å utvikle og stimulere til kvalitetsheving av veiledningspraksis ved musikklærerutdanninger i Norge.Heterogeniteten i praksisopplæringen for våre musikkstudenter er stor. Dette inkluderer blant annet praksis i ulike skoleslag, kulturskole og prosjektpraksis med musikkprosjekter i samfunnet. Et særlig behov musikkstudenter har i forbindelse med musikkundervisning er veiledning av praktisk (dvs. kunstnerisk handlende) forberedelse, observasjon og refleksjon. Tradisjonell praksisveiledning (muntlig/tekstlig) fremstår i denne sammenhengen som mangelfull, og MoVeM retter derfor fokus på multimodale tilnærminger, som kan gi en rikere tilgang til det nonverbale som skjer i musikkundervisningen. I lys av MoVeM-prosjektet ser vi et behov for å innføre en tilsvarende multimodal veiledningsteknologi og likeså å heve digital kompetanse hos universitetsansatte og samarbeidspartnere fra praksisfeltet.
Implementering av MoVeM er planlagt for studenter og lærere tilknyttet tre klasser ved musikklærerutdanning ved Nord universitet, som følger prosjektet i fire semester. Prosjektet følger studiets oppbygging relatert til ulike praksisarenaer (grunnskole, kulturskole, videregående og prosjektpraksis). MoVeM består derfor av praksislærere i de respektive skolene/institusjonene, studenter og universitetslærere.
Forskningsteamet gjennomfører en omfattende formativ og summativ evalueringsstudie der bruk og implikasjoner av MoVeM_tek blir undersøkt. Evalueringen er integrert i et «design based research»-design og danner grunnlaget for evidensbaserte formuleringer av den endelige modellen/teknologien.
Prosjektet ledes av Jens Knigge.
Arbeidspakkeledere: Elin Angelo (NTNU & NORD), Jens Knigge, Anders Rønningen (Norsk Kulturskolerådet)
PhD stipendiat: Kirsti Nørstebø
Prosjektmedlemmer (ekstern): Mali Hauen (UiA), Anne Haugland Balsnes (UiA), Sjur Høgber (Kristiansand kulturskole), Vegar Snøfugl (Trondheim kulturskole), Tone Furunes Adde (Levanger Kulturskole)
I OutMus forsøker vi å forstå bedre hvordan forskjellige former for musikkundervisning påvirker eleven. I grunnskolens rammeplan er noen av målene for musikkundervisningen at eleven skal både oppleve reflektere forstå og deltar i musikalske aktiviteter. For å nå disse målene er læringsutbytte i form av økt musikalsk kunnskap og kompetanse viktig. Derfor vil vi i dette prosjektet måle hvordan forskjellige former for musikkundervisning påvirker dette læringsutbyttet.
På elevnivå måler vi kvaliteten i læringsutbyttet gjennom å bruke konkrete læringsmål fra læreplanen i særdeleshet de som har med musikalske kompetanser å gjøre. Mer generelt kan kvalitet sees på som positive effekter på musikkrelaterte og ikke-musikkrelaterte personlige trekk (f.eks. selvkonsept, sosiale evner) så vel som gruppeatferd (f.eks. påvirkning av klassemiljøet). Overordnet spør vi i dette prosjektet: (1) Hvilket læringsutbytte oppnås etter ett år med musikkundervisning og (2) Hvilke forskjeller finner vi i læringsutbyttet i forskjellige former for undervisning? I tillegg gir prosjektet også innsikt i og erfaringer med samarbeid mellom to skoleslag – kulturskolen og grunnskolen – idet både organisasjonelt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid følges i en prosessevaluering.
Undersøkelsen er kvasi-eksperimentell og vi følger to eksperimentgrupper gjennom ett skoleår der elevene lærer dood eller fiolin og en kontrollgruppe som får «ordinær» musikkundervisning.
Nettside: https://site.nord.no/outmus/
Kan utøvende kunstformer som musikk, dans og drama lære oss å skape dialoger og leve bedre sammen på tvers av ulike kulturer? Det ønsker innovasjons- og forskningsprosjektet d@rts å finne ut av, som det første Horizon Europe prosjektet ledet av Fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag ved Nord universitet.
- Prosjektet d@rts er del av Horisont Europas Cluster 2 («Kultur, Kreativitet og Inkluderende samfunn»).
- Prosjektets start og varighet: januar 2024, 42 mnd.
- Tildeling: 3 mil EUR
- Involverte land: Norge, Belgia, Tyskland, Italia, Finland, Serbia, Uganda og Aotearoa/New Zealand
- Antall partnere totalt (inkludert assosierte partnere): 27
- Involverte fra Nord universitet: faggruppe for kunst- og kulturfag, Senter for samisk og urfolksstudier, Senter for utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
Prosjektleder: prof. Jens Knigge
Prosjekt manager: førsteamanuensis Runa Hestad Jenssen
EU finansierer prosjektet "TEAM - Teacher Education Academy for Music. Future-Making, Mobility and Networking in Europe" med 1,5 millioner euro i programmet Erasmus+ Teacher Academies. TEAM er ett av 16 nye prosjekter i dette programmet og skal styrke nettverket for musikkundervisning i skolen, og både grunn- og videreutdanningsinstitusjoner for musikklærere, fremme mobilitet og tilby fremtidsrettet materiale for musikkundervisning. TEAM er et paneuropeisk forsknings- og utviklingsnettverk som samarbeider tett med European Association for Music in School (EAS). Målet er å videreutvikle musikklærerutdanningen i Europa i tråd med dagens behov for profesjonalisering av musikklærere, digitalisering, interkulturell læring, fremtidig levedyktighet, bærekraft og sosial samhørighet.
TEAM har en bred tilnærming på ulike områder for å takle de aktuelle utfordringene i musikkfaget i Europa og for å skape en dynamikk for endring. Det vil derfor fremme et nettverk for musikkutdanning i Europa på lang sikt. Et nært samarbeid med europeiske musikkorganisasjoner helt fra starten av garanterer at TEAM kan fortsette å ha en effekt også etter at prosjektet er avsluttet. Prosjektet gjennomføres fra juni 2023 til mai 2026 og koordineres av Universitetet i Potsdam.
Prosjektleder: Isolde Malmberg, University of Potsdam
Arbeidspakke 4: Jens Knigge (PI), Runa Hestad Jenssen, Solveig Fretheim
Website: www.teacher-academy-music.eu
Avsluttede forskningsprosjekter
Prosjektet ledes av Jens Knigge.
Refleksjon og estetisk bedømmelse av musikk har ikke vært gjenstand for empirisk forskning på musikalske kompetanser. Spesielt argumentasjon spiller en viktig rolle i musikkpedagogikk, og Christian Rolle (2013) har utviklet en modell for musikkrelatert argumentasjons-kompetanse.
Formålet med dette prosjektet er å utvikle en kompetanse-test for å validere Rolles modell.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom universitetet i Köln (Julia Ehninger og Christian Rolle).
Publikasjoner:
Ehninger, J.; Knigge, J.; Gottschalk, T. & Rolle, C. (2018). Music-related argumentative competence: Development of a competency test. Paper presentation, 26th EAS Conference, Jelgava, 16.3.2018.
Ehninger, J.; Gottschalk, T.; Knigge, J & Rolle, C. (2017). Musikbezogene Argumentationskompetenz – Pilotierung von Testaufgaben. Poster at the 39th AMPF conference, 6.-8.10.2017, Bad Wildbad. DOI: 10.13140/RG.2.2.25558.70725
Ehninger, J., Knigge, J. & Rolle, C. (2022). Why Are Certain Items More Difficult than Others in a Competency Test for Music-Related Argumentation? Frontiers in Education – Assessment, Testing and Applied Measurement. https://doi.org/10.3389/feduc.2022.1013841
Ehninger, J., Knigge, J., Schurig, M. & Rolle, C. (2021): A New Measurement Instrument for Music-Related Argumentative Competence: The MARKO Competency Test and Competency Model. In: Frontiers in Education. https://doi.org/10.3389/feduc.2021.668538
Prosjektpartnere:
Julia Ehninger (University of Cologne)
Gottschalk, T. (University of Cologne)
Christian Rolle (University of Cologne)
Prosjektet ledes av Jens Knigge.
Forskningsprosjektet fokuserer på det pedagogiske potensialet som følge av endringene i musikalske praksis i sammenheng med utviklingen av mobile digitale medier. AppKOM tar opp følgende forskningsspørsmål: Hvilke spesielle former for musikklæring og kompetanseutvikling forekommer i ikke-formelle kontekster? Med dette som grunnlag undersøker prosjektet kompetanse-utvikling og kompetanse-strukturer i henhold til musikalsk læring i ikke-formelle kontekster.
"AppKOM" utføres i samarbeid mellom Musikhochschule Lübeck, Fachhochschule Potsdam og Universität der Künste Berlin.
Publikasjoner:
Knigge, J. & Fiedler, D. (2023). Musikalische Bildung mit mobilen Digitaltechnologien. Kompetenzentwicklung und Kompetenzstrukturen. In B. Jörissen, S. Kröner, L. Birnbaum, F. Krämer & F. Schmiedl (Eds.), Digitalisierung in der kulturellen Bildung. Interdisziplinäre Perspektiven für ein Feld im Aufbruch (pp. 43–46). kopaed. https://doi.org/10.25656/01:26963
Hasselhorn, J. & Knigge, J. (2021). Technology-Based Competency Assessment in Music Education: the KOPRA-M and KoMus Tests. In A. Lehmann-Wermser & A. Breiter (Eds.), Computer Based Assessment and Feedback in Music Education (pp. 49–74). ifmpf. https://www.researchgate.net/publication/353346184_Technology-Based_Competency_Assessment_in_Music_Education_the_KOPRA-M_and_KoMus_Tests
Jörissen, B., Schmiedl, F., Möller, E., Unterberg, L., Godau, M., Eusterbrock, L., Fiedler, D., Haenisch, M., Hasselhorn, J., Knigge, J., Krebs, M., Nagel, M., Rolle, C., Stenzel, M. & Weidner, V. (2019). Digitalization and arts education – New empirical approaches. In B. Münzberg, S. Konietzko & J. Goudis (Eds.), Contemporary research topics in arts education: German-dutch perspectives (pp. 22–29). Rat für Kulturelle Bildung. https://ris.utwente.nl/ws/files/154772354/Contemporary_Research_Topics_in_Arts_Education_Web_DS.pdf
Prosjektets nettside: www.dikubi-meta.fau.de/appkom
Prosjektpartnere:
Marc Godau, Fachbereich Musikpädagogik und Musikdidaktik, Fachhochschule Clara Hoffbauer Potsdam.
Matthias Krebs, Forschungsstelle Appmusik, Universität der Künste Berlin.
Johannes Hasselhorn, Musikhochschule Lübeck
Daniel Fiedler, Musikhochschule Lübeck
Rådgivende nettverk:
Christian Rolle, Universität zu Köln
Linus Eusterbrock, Universität zu Köln
Verena Weidner, Universität Erfurt
Matthias Haenisch, Universität Erfurt
Maurice Stencel, Universität Erfurt
Prosjektet ledes av Jens Knigge.
Prosjektet er en del av forskningsnettverket SangBarSk (Sang i barnehage og skole) som inkluderer representanter fra alle institusjoner for lærerutdanning i Norge og utgjør en "paraply" for forskning på sang i barnehage og skole. I denne sammenheng – og med forsknings finansiering fra Norsk kulturråd – gjennomfører forskere fra OsloMet og Nord universitet en nasjonal spørreskjemaundersøkelse. Målet med denne survey studien er å undersøke status quo for sang i norske barnehager og skoler, med andre ord: hva synges hvor og når, av hvem, på hvilke måter og til hvilke formål?
Studien har følgelig to hovedmål: (a) På et deskriptivt nivå har undersøkelsen som mål å kartlegge situasjonen med hensyn til bruk av sang i norske barnehager og skoler; b) Samtidig vil undersøkelsen belyse om det er en systematisk sammenheng mellom kontekst (for eksempel by / land, størrelse på barnehage / skole osv.), lærerens person (alder, utdanning, musikalsk ekspertise, holdning til sang osv.) og den faktiske bruken av sang.
Publikasjoner:
Knigge, J., Danbolt, I., Hagen, L. A., & Haukenes, S. (2021). The current status of singing in kindergartens in Norway: An exploratory study. Nordic Research in Music Education, 2(2), 74–99. https://doi.org/10.23865/nrme.v2.2905Knigge, J., Danbolt, I., Hagen, L. A., & Haukenes, S. (2023). Hvordan står det til med sang i barnehagen?. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). https://kunstkultursenteret.no/ressursbase/hvordan-star-det-til-med-sang-i-barnehagen/
Balsnes, A. H., Danbolt, I., Hagen, L. A., Knigge, J. & Schei, T. B. (2022). „Det finnes en sang for alt!“ – Ansattes begrunnelser for sang i barnehage og skole – en empirisk studie. In R. V. Strøm, A. H. Balsnes & Ø. J. Eiksund (Eds.), Samsang gjennom livsløpet (pp. 29–65). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.162.ch2
Prosjektets nettside:
sangbarsk.weebly.comProsjektpartnere:
Anne Haugland Balsnes (Universitetet i Agder)
Liv Anna Hagen (OsloMet)
Ingrid Danbolt (OsloMet)
Siri Haukenes (OsloMet)
Tiri Bergesen Schei (Høgskulen på Vestlandet)Rådgivende nettverk:
SangBarSk
Ph.d.-prosjekter
Stipendiat: Rolf Martin Snustad
Prosjektet utfordrer musikkundervisningspraksis i kulturskolen med tanke på mangfold, og ser på hvordan barn og unge kan gis erfaringer gjennom musikk når grunnleggende opplevelser av deltakelse, medborgerskap og demokrati står i fokus. Kulturskolens hovedmål havarerer, for kulturskolen er ikke for alle! (Berge, Angelo, Heian, & Emstad, 2019). Kulturskolens rammeplan sliter med sitt forsøk på å beskrive vegen til og manøvreringen mellom mangfold og fordypning, av forskningen omtalt som en spagat mellom motsetninger (Berge et al., 2019). Det er stor avstand mellom administrative ønsker om mangfold (i forståelsen tilgang for det brede lag av befolkningen), og hvordan kulturskolenes musikkundervisning foregår (Ellefsen, 2017; Ellefsen & Karlsen, 2019).
Dette prosjektet søker å gi inkluderende musikalsk praksis et innhold.
Prosjektet planlegges som en artikkelbasert avhandling med tre til fire artikler og en kappe.Hovedveileder:
Jens Knigge (Nord universitet)Medveiledere:
Guro Gravem Johansen (HMH) og Rosemary Kate MartinRådgivende nettverk:
Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU)Stipendiat: Ørjan Breivik Kines
Prosjektet undersøker musikkpraksis i norske barnehager og fokuserer på tilgang til, og bruk av musikkinstrumenter. Forskningen retter seg mot praktikere i feltet og ser på hvordan ulike forståelser av musikk og musikalitet spiller inn på valg i tilrettelegging av barnehagens musikalske miljø og aktiviteter. Tidligere forskning har vist at det er lite musikkinstrumenter tilgjengelig for barn i norske barnehager (Vist & Os, 2019) Målet er å utforske hvordan det fysiske miljøet kan forstås gjennom praktikere og hvordan man kan legge til rette for at barn i barnehagen har tilgang til instrumenter for både lek og læring.
Prosjektet er artikkelbasert med ulike metodiske innfallsvinkler i delstudier.
Hovedveileder:
Professor (II), Elisabeth Bjørnestad (OsloMet/Nord universitet)Biveileder:
Dosent, Morten Sæter (Dronning Mauds Minne Høyskole)Rådgivende forskningsgruppe:
Kvalitet i Barnehage og Barnehagelærerutdanning (KiBB)Publikasjoner:
Kines, Ø. B. & Nilsen, T. R. (2023). Quality in Norwegian Early Childhood Music Education – An Ecological Perspective on Structural and Processual Aspects of Music Practice. In O. B. Øien, S. S. Kolaas, M. F. Duch & E. Angelo (Eds.), MusPed:Research: Vol. 6. Explorative Perspectives in Music and Education (pp. 13–39). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.200.ch1
Stipendiat: Laila Grendahl
Hovedveileder: Runa Hestad Jenssen (Nord universitet)
Biveileder: Rosemary Kate Martin (Nord universitet)
PhD-prosjektet Body & soil – exploring difference in ensemble leadership at the intersection of community music and music education from a queer perspective er en autoetnografisk utforskning av hvordan skeivhet kan forstås og forhandles i kunstneriske og pedagogiske praksiser – som en profesjonskunnskap. Skeive liv og kropper bærer en annerledeshet, synlig eller usynlig. Temaet for dette prosjektet har som mål å bidra til forståelser av mangfold og musikalsk fellesskap gjennom å artikulere og skape dialog om skeivhet i sammenheng med musikkutdanning og frivillig musikkliv (community music/CM).
Hvorfor «Body and soil»? Jeg er bonde og musiker og tar en doktorgrad i Profesjonsvitenskap med fokus på musikkutdanning, men kan ikke slutte å tenke, skrive og snakke om jordsmonn. Hvordan jord er både sårbar og selvreparerende, hvordan jord er en levende koloni og ikke en "ting", hvordan jord puster og omdanner, hvordan jord er i kroppene våre og hvordan jord bruker mangfold og transformasjon for å leve og frembringe liv. Å jobbe med jord har fått meg til å tenke annerledes om hvordan jeg jobber som dirigent med ensembler, hvordan jeg ser og kommuniserer med studentene mine. Jord har fått meg til å tenke annerledes om mangfold og sammenhenger mellom mennesker og ikke-menneskelig materie. Og ikke minst - jord har fått meg til stadig å re-tenke min egen posisjon som skeiv. I dette prosjektet utforsker jeg hvordan erfaring med jordsmonn kan være en inngang og en kroppsliggjort kilde for å trekke kunnskap fra og for å fundamentere studiet metodologisk og teoretisk. Prosjektet er forankret i queer teori, med posthumanistisk og nymaterialistisk tenkning. Posthumanismen, hos både Donna Haraway (1991, 2016) og Braidotti (2011, 2019, 2022), utfordrer kunnskapsproduksjonens tradisjonelle hegemoni, ved å flytte «hu-man/man» fra sentrum og tillater andre materialiteter og livsformer i dannelsen av mening. Inspirert av Karen Barads (2007, 2014) begrep diffraksjon og agentrealisme utforsker jeg hvordan jeg kan bruke min erfaring med jord som en metaforisk måte å forstå, forhandle og artikulere mangfold på, i sammenheng med musikkutdanning og ensembleledelse i CM.
I dette PhD-prosjektet omfatter begrepet CM primært ensembler innenfor en norsk tradisjon med korps og symfoniorkestre, der musikerne gjerne har ulik bakgrunn og musikalske ferdigheter, i spennet fra amatør til profesjonell. CM er en mangfoldig musikalsk praksis preget av et fellesskap med livslang læring og tilgang for alle (Barthleet & Higgins, 2018; Veblen et al., 2013). Fellesskap krever dialog, tilhørighet og solidaritet til og for en gruppe. Behovet for økt kunnskap og oppmerksomhet på skeive perspektiver i både frivillig musikkliv, høyere utdanning og samfunnet generelt er viktig for å bidra til å gi stemme til marginaliserte grupper og skape sosiale bærekraftige samfunn (UNESCO, 2022). Som skeiv kan jeg snakke «innenfra» og bruker i dette prosjektet min faglige og kunstneriske stemme til å belyse og utforske hvordan kjønnsnormer kan påvirke musikkundervisning, fremføring og ledelse. Forskningsspørsmål: How might queerness matter and create space for negotiating voice and diversity within community music and music educational practices?
PhD-prosjektet er planlagt for 3 artikler og kappe.
Avsluttede ph.d.-prosjekter
Stipendiat: Runa Hestad Jenssen
Jeg er lidenskapelig opptatt av stemmer. Kanskje er det derfor jeg sang før jeg kunne snakke? Lidenskapen for sang har ledet meg gjennom høyere musikkutdanning og formet mine erfaringer som klassisk skolert sopran med utspring i en vestlig vokal sosiokulturell kontekst, og videre som lærer, og nå som forsker. Men stemme er et stort tema og det finnes så mange ulike stemmer. Hvilke stemmer er jeg interessert i? Da jeg påbegynte studien, var jeg spesielt opptatt av jenters stemmeskifte – ungdomsstemmen. Fantastisk, tenker du kanskje? Et klart og snevert tema å forske på (akkurat som en PhD-studie skal være). Men i stedet for å undersøke stemmen som et objekt, noe å studere fra utsiden, endte jeg opp med å studere stemmen fra innsiden og utviklet følgende hovedspørsmål: Hvilke muligheter kan ligge innenfor en performativ autoetnografisk studie av en sopran-lærer-forskers kroppsliggjorte stemme erfart i en vestlig vokal sosiokulturell kontekst?
Ved å anvende metodologien performativ autoetnografi, samt teorier om performativitet, kjønn, kroppsliggjøring og feministisk nymaterialisme, undersøker og løfter jeg forestillinger om stemme opp på et sosiopolitisk nivå. Hvem slipper til med sine stemmer og hvem stenges ute? Hva avslører dette sett i lys av hvilke stemmer vi lytter til og hvem vi inkluderer i vokalt og musikkpedagogisk arbeid? I vid forstand blir det et spørsmål om hva ulike forståelser og forhandlinger av stemmer innebærer for måten vi lærer, underviser og forsker på.
Med utgangspunkt i en erfaringsbasert tilnærming, utforsker jeg forestillinger om stemmer. Gjennom denne utforskingsprosessen fra innsiden og ut, har jeg oppdaget andres stemmer og begynt å stille kritiske spørsmål ved kulturene og kontekstene jeg har høstet mine erfaringer og kunnskap fra. Dette har ført meg ut på en reise hvor jeg har sett muligheter til å utvide metodologier, puste med teorier og flytte grenser for hvordan kunnskap kan skapes.
Avhandlingen er skrevet i en narrativ form. Jeg oppfatter fortellinger som en måte å forstå og søke kunnskap og som en serie hendelser skapt over tid. Gjennom fortellinger kan jeg også oppdage noe nytt. For å besvare denne studiens hovedspørsmål har jeg utarbeidet fire delforskningsspørsmål, utforsket i fire artikler. Den første artikkelen, Facing the Soprano (Jenssen, 2021), undersøker hvordan en sangers feministiske performative jeg skapes gjennom autoetnografi. Artikkel to, A tale of grappling (Jenssen & Martin, 2021), utforsker hvordan performativ duoetnografi kan forstås som en utvidet måte å tenke metodologisk. I A different high soprano laughter (Jenssen, 2022a), reflekterer jeg over hvordan Nomadisk teori kan gi nye innganger til å tenke stemmer på, og hvordan denne retenkningen tilbyr mangfold i det vokalpedagogiske feltet. Den siste artikkelen, The voice lessons (Jenssen, 2022b), anerkjenner verdien av (auto)etnografier som en måte å produsere, analysere og representere stemmer.I metateksten, ‘The Cape’, vever jeg fortellingene og spørsmålene fra artiklene sammen gjennom en kaleidoskopisk utforskning av forestillinger om stemmer, som jeg ser er i stadig endring og nye tilblivelser. I det jeg syr min kappe, deler jeg prosessen med leseren og lytter samtidig til narrativene fortalt i mine artikler. Når jeg leser og analyserer oppdagelsene som presenteres, ser jeg nye innganger for å engasjere meg i stemmer. Jeg omfavner kroppsliggjort kunnskap som grunnlag for å skape dialoger, se muligheter og se noe annet. Målet med studien er å finne et rom hvor et mangfold av stemmer kan ‘stemme’, innen vokalpedagogikk, musikkpedagogikk og akademia. Derfor er avhandlingen et bidrag til alle som driver med kunst og pedagogiske praksiser der stemmen (i dens mangfold av muligheter) utgjør kjernen. Denne studien gir også et bidrag til epistemologiske og ontologiske måter å utforske og forstå forestillinger om stemmer. Hvis du er klar til å være med på den videre reisen, vil jeg reise med deg – voicing dialogues, sammen.
Prosjektpartnere:
Hovedveileder: Rosemary Martin (NTNU)
Medveileder: Elin Angelo (NTNU)
Medveileder: Regine Vesterlid Strøm (Nord universitet)
NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning)Rådgivende nettverk:
Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU)Stipendiat: Solveig Salthammer Kolaas
Gjennom faget Sal og scene som ble innført som valgfag i ungdomsskolen i 2012, gis elever mulighet til å delta i ulike scenekunstproduksjoner i skolens regi. Hensikten med Solveig Salthammer Kolaas' ph.d.-studie er å bidra til en styrket bevissthet om hvordan valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen kan bidra til meningsskaping.
Hovedproblemstilling for avhandlingen er: «Hvilke forståelser om tverrkunstfaglig meningsskaping kan utvikles gjennom en mixed-method studie om valgfaget Sal og scene i ungdomsskolen?»
Avhandlingen er artikkelbasert og består av følgende tre artikler:
- «Det store bildet: en kartlegging av faget Sal og scene i Norge 2019». Artikkelen skrives i et kvantitativt, eksplorerende design. Datamaterialet er generert gjennom en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse blant lærere som underviser i faget, og analysen gjøres som deskriptiv, statistisk analyse.
- «For selve livet: Lærernes fortellinger om faget Sal og scene». Artikkelen skrives i et hermeneutisk, narrativt design. Empirien er generert gjennom åpne spørsmål i en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse blant lærere som underviser i faget, og analysen gjøres som narrativ fortellingssammenstilling.
- «Vi leker ikke teater! Meningsskaping i faget Sal og scene – et profesjonelt kunnskapslandskap». Artikkelen er basert på en kasusstudie og skrives i et hermeneutisk, narrativt design. Empirien er generert gjennom intervju og observasjon av lærere og elever i undervisning og møtevirksomhet.
Publikasjoner:
Kolaas, S. S. (under revision): Lærerfellesskapet i faget Sal og scene som profesjonelt kunnskapslandskap.Prosjektpartnere:
Hovedveileder: Elin Angelo (NTNU)
Medveileder: Jens Knigge (Nord universitet)
NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning)Rådgivende nettverk:
Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU)Stipendiat: Ola Buan Øien
Denne artikkelbaserte avhandlingen består av en kappe og tre artikler. Avhandlingen er delt i to deler med til sammen fire tekster og retter søkelyset mot å utvikle kunnskap om musikalsk ledelse. I Del I presenteres en syntese i kappen, og i Del II presenteres de tre artiklene som utgjør substansen for syntesen. Forfatteren anbefaler å lese artiklene først da de utgjør bakgrunnen for syntesen. Her følger en oversikt over de to delene.
Del I - Kappen er en syntese av delstudie 1-3 og består av en introduksjon, tidligere forskning, teoretisk rammeverk, metodologi og metode, funn, diskusjon og konklusjon. I denne syntesen fungerer et hermeneutisk praksisøkologisk perspektiv som en teoretisk linse for den overordnede studien av CS1–3. Konklusjonen foreslår det evige praksisdialogkomplekset som en tilnærming i skjæringspunktet mellom utøvende praksiser, pedagogiske praksiser og forskningspraksiser for å avdekke, utvikle og artikulere forståelse i og om musikalsk ledelse.
Del II - Artiklene for hver delstudie er vedlagt i sin helhet slik de ble publisert eller tilgjengelig i manuskriptform på tidspunktet for innlevering av avhandlingen. Gjennom delstudie 1-3 ble forståelser av musikalsk ledelse utviklet i skjæringspunktet mellom kvalitativ forskning og kunstbasert forskning (ABR). Ni konsepter som fungerte som aspekter av musikalsk ledelse relevant for dirigering ble avdekt ved å undersøke en plateprodusents praksis (CS1). Seks av disse konseptene ble videre undersøkt i en musikerpraksis gjennom ABR ved å transformere dem til lydekstraksjoner (CS2), og sanntidslooping i form av loop station conducting (LSC) som ensembleledende tilnærming tilbød flere relevante perspektiver i en pedagogisk kontekst (CS3).
Nøkkelord: musikalsk ledelse, plateprodusent, hermeneutisk praksisøkologisk perspektiv, kunstbasert forskning, musikklærerutdanning
Prosjektpartnere:
Hovedveileder: Elin Angelo (NTNU)
Medveileder: Jessica Aspfors (Nord universitet/Åbo Akademi)
NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning)
Rådgivende nettverk:
Musikkpedagogisk forskningsnettverk (MiU)
