Utvidet klasserom og varierte læringsmetoder

I forskninga studeres det ulike aspekter slik som hva disse læringsformene kan innebære, hvorfor og hvordan disse læringsmetodene eller læringsarenaene kan være hensiktsmessige.

Forskningsgruppen er tverrfaglig. Med utvidet læringsrom menes andre læringsarenaer som kan benyttes i tillegg til klasserommet; for eksempel skolens uteområde, skogen, skolehagen, gården, byen, en fabrikk eller et kjøpesenter.

Varierte læringsformer innebærer ulike former for fagdidaktikk, deriblant problembasert læring, temabasert undervisning, prosjektarbeid eller entreprenørskap.

Forskningsgruppa utvikler undervisningsmateriale og kunnskap som kan føre til økt forståelse i fagdidaktikk og pedagogikk.

Pågående forskningsprosjekter

Prosjektleder: Mona Reitan Rosenlund

"Hypatia in preschool" er et utvekslingsprogram hvor temaet er matematikk og teknikk i barnehagen.

Prosjektet utføres etter modellen learning-training-teaching, hvor deltakergruppene er forpliktet til å være tilknyttet et science senter eller et universitet. I forbindelse med prosjektet gjøres det et case-studie i den norske gruppa. Dette innebærer både gruppeintervjuer og individuelle intervjuer. Hovedproblemstillingen for forskningsprosjektet er: Hvordan kan vi bruke de erfaringer vi gjør oss fra praksiser med teknikk og matematikk i andre nasjoner i egen barnehagepraksis?
Utarbeidelse av matematikkressurser gjennom inkluderende forskning er et utviklingsprosjekt hvor medforskere med kognitiv funksjonsvariasjon deltar som forskere, hvor målet er å heve barn og unges matematiske kompetanse, slik at de kan bli mer selvstendig i hverdagen.

Prosjektet har to overordnede mål:
1. Å utvikle digitale matematikkressurser som kan brukes av barn og unge med kognitiv funksjonsvariasjon, for å styrke deres matematiske forståelse, slik at de kan bli mer selvstendige i sin hverdag.
2. Videreutvikle en inkluderende forskningspraksis, hvor mennesker med ulike funksjonsvariasjoner deltar som forskere på lik linje med resten.
Partnere: Universitetet i Stavanger, Norsk forbund for utviklingshemming
Prosjektet er finansiert gjennom Stiftelsen Dam.

Prosjektansvarlig: Martin Stokke.
Internasjonalt prosjekt

Prosjektleder: Heidi Vinge

Mål: Det internasjonale prosjektet skal studere rettferdighet i intensivert urban matproduksjon.

Bærekraftig intensivering av landbruket handler om å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte, ved å øke avlingene på eksisterende arealer og samtidig redusere miljøpåvirkningene. Dette kan oppnås gjennom innovasjon og teknologi, mer effektiv bruk av gjødsel og plantevernmidler, samt tiltak for bedre jordhelse som regenerativt landbruk og mer vekstskifte.

Byregioner er et viktig sted for denne bærekraftige intensiveringen. I tillegg til å øke produksjonen av mat, er bedre sosial bærekraft, utnytting av ressurser og robusthet i kriser viktige mål for samfunnet vårt. For å hjelpe ulike byregioner å utforme matsystempolitikk og styringsstrukturer for urbant landbruk, vil forskerne i samarbeid med sivilsamfunns- og forvaltningsinteresser i studieområder i seks ulike land, definere nøkkelindikatorer for likestilling og rettferdighet i urbant landbruk med fokus på fem kritiske dimensjoner for bærekraft: 1) areal, 2) arbeidsforhold, 3) matsikkerhet, 4) miljøkonsekvenser, og 5) kulturell bærekraft.

Gjennom praktiske verktøy kan byregioner slik bli bedre i stand til å planlegge og overvåke innsatsen for å øke robustheten i urbane matsystemer, tilgjengeliggjøre urbant landbruk for alle på en lønnsom måte, og opprettholde en mangfoldig matkultur.

Partnere: prosjektet er ledet av Dr. Patrick Baur ved University of Rhode Island, USA, og er finansiert av Belmont Forum, et internasjonalt partnerskap som mobiliserer tverrfaglig forskning for å fjerne kritiske barrierer for bærekraft. Nord universitet er arbeidspakkeleder for arbeid og areal i det nye forskningsprosjektet Just grow. Det skal ansettes en toårig postdoktorstilling ved Nord universitet for å arbeide med prosjektet.
Prosjektets formål er å utvikle tilpassende undervisningsressurser for barn og unge med matematikkvansker. Gjennom aksjonsforskning sammen med studentene på studiet matematikkvansker ønsker vi å utvikle matematikkundervisning og matematikkressurser som er bedre tilpasset elevene. Prosjektet er forankret i Trøndelagsplanen, og vil bidra til økt livskvalitet og utvikling av kompetanse for målgruppen.

Prosjektet er finansiert gjennom Trøndelag fylkeskommune.

Prosjektansvarlig: Martin Stokke og Mona Rosenlund
Prosjektleder for Nord universitet: Kåre Haugan

Prosjektet er felles finsk-svensk-norsk, og det overordnete målet er å rette fokus mot klimaendringer, bærekraftig, lokal matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Hovedideen er å kombinere moderne kunnskap og tradisjonskunnskap når det gjelder matproduksjon og høsting, der lokal matproduksjon og selvberging er nøkkelelementer.

Nord universitet sin innsats vil være å utvikle et kurs og læremidler for etablering og drifting av skolehager. I tillegg skal det utvikles et kurs med tilhørende læremidler innen tradisjonskunnskap om mat og høsting i naturen. I prosjektet ligger det også en ambisjon om å gjøre en del forskning på tradisjonskunnskap og lokal matproduksjon. Utprøving og gjennomføring av kurspakkene skal bl.a. skje i samarbeid med Bodø kommune som er en foregangskommune på området.

Samarbeidspartnerne i prosjektet er tre kommuner (Bodø-No, Kalix-Se, Korsholm-Fin) og tre institusjoner (Nord universitet-No, Luleå tekniska universitet-Se og LUKE-Fin) som sammen utgjør et kompletterende og lærende nettverk for å kunne utvikle gode løsninger for de nevnte utfordringer. LUKE-Fin er ledende partner i prosjektet.
Bærekraftighet og kjærlig omsorg for vår felles sårbare natur verdsettes høyt innen kunst og håndverk. Kroppsorientert læring er tett knyttet til utforskningen av bærekraftige materialer og ferdigheten "å være handy". Forskning viser at det foregår mye tankevirksomhet gjennom fysiske og "hendige" erfaringer. Kroppsorientert kognisjon antyder at mennesker forstår den fysiske verdenen og miljøet gjennom interaksjon med naturlige og kulturelle objekter, materialer og verktøy.

I parallell med denne kroppsorienterte læringen oppdager de også begrepene knyttet til objektene, materialene og verktøyene. Virkelighetsnære konkrete erfaringer er sammenvevd med abstrakt bevissthet. I estetiske læringsprosesser er det ikke bare mennesker som er aktive deltakere. Også objekter, materialer og verktøy "kommer til liv" når de brukes av mennesker. De får handlekraft (Barad, 2007). En estetisk læringsprosess kan forstås som handlinger (verb) og kutt. Grensene og egenskapene til disse hendelsene utvikler nye handlingskraftige kutt. Slike prosesser kan føre til nye forståelser som forhåpentligvis fortsetter gjennom livet.

Forskningsprosjektet HandyKids har som mål å:
- Utvikle kunstpedagogiske opplevelser og metoder i verksteder ved å tilrettelegge for bærekraftige materialer og verktøy innen faget Kunst og håndverk, i samarbeid med studenter, elever og lærere.
- Designe funksjonelle og bærekraftige verksteder for studenter som representerer fysiske, "hands-on" erfaringer direkte i materialer med verktøy.
- Utforske vitenskapsmaterialer som sammensetninger (biobaserte, gjenbruk/gjenvinning) og fornybare ressurser i forskjellige bærekraftige verksteder.
Deltakere i prosjektet: Solveig Åsgard Bendiksen, Rune Hjelen, Ninni Anita Rotmo Olsen, Yolanda Munos Rey.

Her kan du lese mer om prosjektet.

Avsluttede forskningsprosjekter

Prosjektleder: Anna Marie Holand

Formål: Forståelse av egen praksis i møte med andre, og 21th century skills

Partnere: Ungt Entreprenørskap, Form the Future, Vifin, Verdal Kommune, Vejle kommune.
Prosjektleder: Tove Anita Fiskum, Dag Gulaker og Hans Petter Andersen

Formål: Gi studenter og lærere ulike innfallsvinkler til undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen.
Nasjonalt prosjekt 2019-2020

Prosjektleder: Tove Anita Fiskum

Formål: Bidra til å utvikle praksisen til besøkssenter rovdyr i Bardu, Namsskogan og Flå. Utvikle kunnskap om hvordan elever kan få økt kunnskap og nyanserte bilder av rovdyr og rovdyrkonflikt.

Partnere: Besøkssenter rovdyr Namsskogan, Bardu, Flå, Lierne Nasjonalparksenter.

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet.

2017-2018

Prosjektleder: Tove Anita Fiskum

Formål: Bidra til å utvikle praksisen til besøkssenter rovdyr i Bardu, Namsskogan og Flå. Utvikle kunnskap om hvordan elever kan få økt kunnskap og nyanserte bilde av rovdyr og rovdyrkonflikt

Partnere: Besøkssenter rovdyr, Namsskogan og Lierne Nasjonalparksenter.

Prosjektet var finansiert av Miljødirektoratet

Ph.d.-prosjekter

Stipendiat: Tone Stuler Myhre

Dette doktorgradsprosjektet omhandler læring av engelsk muntlighet utenfor klasserommet på ungdomstrinnet. Mer spesifikt undersøker det om elever kan bli mer flytende i engelsk dersom de deltar i muntlige aktiviteter utendørs. Sentralt i prosjektet er skifte av læringsmiljø (rammeskifte), og om dette kan redusere angst for å snakke engelsk og øke motivasjonen for læring.
Stipendiat: Haakon Halberg

Målet med studien er å utforske hvordan mellomtrinnselever erfarer skjønnlitterære tekster i et tverrfaglig, uteskoledidaktisk undervisningsopplegg om rovdyr. Empiriinnsamlingen er knyttet til rovdyrskolen i Namsskogan.
Stipendiat: Hanna Hagen Bjørgaas

Mål: Kjernen i dette doktorgradsprosjektet er å bruke mixed methods til å forstå hvordan skolehagen kan være en arena for elevers direkte interaksjoner med biomangfold, hvordan elevene selv opplever slike møter, og hvordan læreren kan tilrettelegge for slike møter, i lys av målsetninger i LK20.

Utvidet klasserom og varierte læringsmetoder

Pågående forskningsprosjekter

Avsluttede forskningsprosjekter

Ph.d.-prosjekter

Anna Marie Holand