Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)
Klassisk og moderne sosiologisk teori
SOS1001
Gjeldende emnebeskrivelse (sist oppdatert 2024/25)

Klassisk og moderne sosiologisk teori

SOS1001
Målet med dette kurset er at studentene skal lære å bruke ulike sosiologiske tilnærminger og begreper i drøfting av aktuelle samfunnsspørsmål. Studenten blir presentert for en rekke sosiologiske tema som er sentrale innen moderne sosiologisk teori som sosial samhandling og selvidentitet, klasse og sosial ulikhet, integrasjon, kjønn, etnisitet, makt og legitimitet, forbrukersamfunnet, urbanisering, og globalisering.

Emnet skal gi innsikt i sentrale bidrag i klassisk og moderne sosiologisk teori. Sosiologiens tidlige klassikere og grunnleggere, som bl.a. Marx, Weber og Durkheim, var opptatt av hva som kjennetegner moderne samfunn, og deres spørsmål og svar grunnla sosiologien. De klassiske perspektivene er sentrale i det å forstå også dagens samfunn. Sosiologiens klassikere stilte spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva vedlikeholder og hva skaper endring i moderne samfunn? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor?

Studentene vil arbeide med en utvidelse av det sosiologiske teoritilfanget. De mest sentrale sosiologiske tilnærmingsmåtene som preger faget i dag vil bli gjennomgått. Hvilke spørsmål er nyere sosiologisk teori opptatt av? Hvilke utfordringer preger dagens samfunn og hvordan analyserer nyere sosiologisk teori disse spørsmålene?

Studentene vil bl.a. bli kjent med hvordan individ, samfunnsstrukturer og forholdet mellom sosial handling og sosial orden blir behandlet innenfor ulike sosiologiske perspektiv. Målet med dette kurset er at studentene skal lære å bruke ulike sosiologiske tilnærminger og begreper i drøfting av aktuelle samfunnsspørsmål. Studenten blir presentert for en rekke sosiologiske tema som er sentrale innen moderne sosiologisk teori som sosial samhandling og selvidentitet, klasse og sosial ulikhet, integrasjon, kjønn, etnisitet, makt og legitimitet, forbrukersamfunnet, urbanisering, og globalisering.

Generell studiekompetanse.

Kunnskaper

  • Har kunnskap om klassisk og moderne sosiologisk teori med vekt på teorienes grunnposisjoner og grunnbegreper.
  • Har kunnskap om hvordan ulike sosiologiske perspektiver, teorier og begreper bidrar til ulike forklaringer vedrørende forholdet mellom individ og samfunn.
  • Har kunnskap om teoretiske forsøk på å skape integrasjon og sammenheng mellom mikro- og makro, aktør og struktur.
  • Har kunnskap om hvordan nyere sosiologiske teorier bidrar til ulike forklaringer vedrørende forholdet mellom individet og det moderne og det postmoderne samfunn.
  • Har kunnskap om sosiologisk teori som tematiserer handling og samhandling, rolle og identitet, modernitet, postmodernitet, globalisering, ulikhet.

Ferdigheter

  • Kan bruke klassiske og nyere sosiologiske begreper, modeller og teorier til å analysere samfunnsforhold
  • Kan sette klassiske og nyere sosiologiske teorier inn i en overordnet og helhetlig forståelse av moderne samfunn
  • Kan diskutere likhet og forskjeller og styrker og svakheter ved sosiologiske teorier opp mot hverandre

Generell kompetanse:

  • Har utviklet forståelse for sosiologiens grunnlag og tenkemåte
  • Har utviklet sosiologisk fagidentitet
  • Har respekt og forståelse for vitenskapelig tenkemåte
  • Har utviklet analytisk evne til å bruke generelle begreper og teorier til å analysere sammenhenger mellom individ og samfunn
  • Kan problematisere og kritisere fagkunnskap på selvstendig vis
Utover semesteravgift og pensumlitteratur forutsettes det at studenten disponerer en bærbar datamaskin.
Obligatorisk i bachelor i sosiologi og samfunnsanalyse og årsstudium i sosiologi.
Undervisningen vil bestå av forelesninger og seminar. I seminarene får studentene trening i muntlig fremstilling av sosiologisk teori og drøfting av faglige problemstillinger.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Sammensatt vurdering:

  • Arbeidskrav. Karakterregel godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100 av karakteren.
  • Skriftlig skoleeksamen, 6 timer, karakterregel A-F. Teller 60 % av karakteren.
  • Muntlig skoleeksamen. Karakterregel A-F. Teller 40 % av karakteren. Skriftlig skoleeksamen må være bestått før muntlig eksamen.
Å generere besvarelse ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere den helt eller delvis som egen besvarelse er å regne som fusk.