Master i musikk
Se studieprogramMastergradsstudiet i Musikk ved Nord universitet er et samlingsbasert fulltidsstudium over to år. Studiet inneholder 60 studiepoeng pr. studieår. Felles for begge spesialiseringene er emnene «Musikkvitenskapelig teori og metode» og «Komponering og arrangering». Første studieår vil i så måte gi en innføring i musikkvitenskapelig teori og metode, herunder også skole- og organisasjonskunnskap, ledelseskunnskap, flerkulturalitet og kjønnstematikk, samt skriftlig og spontan arrangering og tilrettelegging av musikk.
Innenfor spesialiseringen «Musikk- og ensembleledelse» vil man bruke første studieår til å etablere en forståelse av praktisk arbeid med tilrettelegging av musikk for ulike typer ensembler, med et bredt musikalsk utvalg som inkluderer det samiske. Denne typen praktiske situasjoner gis teoretisk og samfunnsmessig anknytning gjennom emnet «Ensemble: teori, metode og praksis», der didaktiske og læringsteoretiske perspektiver belyses og prøves ut. I tilknytning til emnene første studieår er det for de studentene som velger denne spesialiseringen krav om obligatorisk prosjektarbeid eller veiledet praksis med varighet av totalt 20 dager. Veiledet praksis gjelder studenter fra grunnskolelærerutdanningen, som kan velge å la første år i masterstudiet erstatte fag i fjerde år av grunnskolelærerutdanningen.
Innenfor spesialiseringen «Musikkvitenskap» vil emnet «Musikk, identitet og kultur på Nordkalotten» ta opp ulike musikkpraksiser på Nordkalotten, med særlig vekt på folkemusikk og samisk musikk i en kontemporær kontekst. Emnet gir, i tillegg til generell innsikt i Nordområdenes ulike musikkformer, analytiske ferdigheter og trening i kritisk refleksjon omkring egen og andres musikkulturelle bakgrunn. I tillegg vil studentene ta delemnet «Populærmusikkstudier», som gir en generell oversikt over teoretiske perspektiver på populærmusikk der bl.a. musikologiske, økonomiske, historiske og sosiale aspekter diskuteres. I emnet inngår både musikkvitenskapelige og musikksosiologiske perspektiver på populærmusikk.
Studenter på spesialiseringen Musikk- og ensembleledelse kan velge mellom tre valgemner andre studieår. Valgemnene representerer et skjerpet fokus og bygger på elementer i studiets første år. Innen "Rytmisk korledelse" er det en spesifikk lederfunksjon som vektlegges, mens i "Joik og tradisjonsfornyelse" er det en bestemt retning innen det utøvende som står sentralt. I emnet «Komponering for scene, film og tv» bygges det på studentenes kunnskap om og ferdigheter i komponering og arrangering fra første studieår, og studentene oppfordres til å skape sitt eget musikalske uttrykk. Innenfor spesialiseringen Musikkvitenskap ligger det to emner i 2.studieår; «Musikkvitenskapelig fordypningsemne», som er en videreføring av teoretiske og vitenskapelige perspektiver fra emnet «Musikkvitenskapelig teori og metode» og «Musikkproduksjon.
Valgemnene kan tas uavhengig av spesialisering, men for studenter som har valgt spesialisering i musikkvitenskap, men ønsker å ta «Rytmisk korledelse» eller «Joik og tradisjonsmusikk», vil det gjennomføres en opptaksprøve . For studenter på spesialiseringen Musikkvitenskap vil et valgemne i så måte erstatte emnene «musikkvitenskapelig fordypningsemne» og «musikkproduksjon».
Studiets totale læringsutbytte
Kunnskap
Etter end utdanning skal studenten:
- ha avansert kunnskap innenfor sin valgte spesialisering og kunne anvende denne kunnskapen på nye områder
- ha inngående kunnskap om arrangering og tilrettelegging av musikk for ulike ensembletyper
- ha innsikt i ulike vitenskapelige og kunstfaglige metoder for empirisk og teoretisk basert kunnskapsproduksjon
- kunne analysere musikkfaglige problemstillinger relatert til pedagogikk, organisasjonsstruktur, kjønnspolitikk og globalisering
Ferdigheter
Etter end utdanning skal studenten:
- kunne anvende en kritisk fortolkende tilnærming til sjangerforståelse som et grunnlag for å utvikle sin kulturelle kompetanse
- kunne anvende relevante metoder for musikkfaglig forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig og kritisk reflektert måte
- kunne planlegge, lede og reflektere rundt musikkutøvelse i ulike sammenhenger
Generell kompetanse
Etter end utdanning skal studenten:
- kunne reflektere rundt den musikalske lederrollens kulturelle, pedagogiske og etiske utfordringer
- kunne benytte sin analytiske og forskningsetiske kompetanse til å utvikle ny kunnskap om musikk innenfor sin valgte spesialisering
- kunne anvende avanserte kunnskaper om og ferdigheter i musikk til nye arbeidsoppgaver og prosjekter
- kunne formidle sin musikkfaglige kunnskap og kommunisere godt som musikalsk leder og ressursperson i et lokalsamfunn
- kunne vise evne til nytenkning innen innovasjons- og improvisasjonsprosesser innenfor sin valgte spesialisering
Læringsutbytte
Studieretning musikk- og ensembleledelse
Kunnskap
Etter end utdanning skal studenten:
- ha avansert kunnskap om vanlige ensembletyper innen skole og det frivillige musikkliv og kunne anvende denne kunnskapen på nye områder
- ha inngående kunnskap om arrangering og tilrettelegging av musikk for ulike ensembletyper, samt spesialisert innsikt i ledelsesteknikker i ensemble, inkludert direksjon
- ha innsikt i ulike vitenskapelige og kunstfaglige metoder for empirisk og teoretisk basert kunnskapsproduksjon innenfor musikk- og ensembleledelse
- kunne analysere musikkfaglige problemstillinger relatert til pedagogikk, organisasjonsstruktur, kjønnspolitikk og globalisering
Ferdigheter
Etter endt utdanning skal studenten
- kunne anvende en kritisk fortolkende tilnærming til sjangerforståelse innenfor ensembleledelse som et grunnlag for å utvikle sin kulturelle kompetanse
- kunne anvende relevante metoder for musikkfaglig forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig og kritisk reflektert måte
- kunne planlegge, lede og reflektere rundt praktiske samspillprosjekter av ulik størrelse, og for ensembletyper av ulik sammensetning
Generell kompetanse
Etter endt utdanning skal studenten:
- kunne reflektere rundt lederrollens kulturelle, pedagogiske og etiske utfordringer
- kunne benytte sin analytiske og forskningsetiske kompetanse til å utvikle ny kunnskap om ensembleledelse og musikkledelsespraksis
- kunne anvende avanserte kunnskaper og ferdigheter om ensembleledelse til nye arbeidsoppgaver og prosjekter
- kunne formidle sin musikkfaglige kunnskap og kommunisere godt som musikalsk leder og ressursperson i et lokalsamfunn
- kunne vise evne til nytenkning innen innovasjons- og improvisasjonsprosesser i ensembleledelse
Læringsutbytte
Studieretning musikkvitenskap
Kunnskap
Etter endt utdanning skal studenten:
- ha avansert kunnskap innen musikkvitenskap og kunne anvende denne kunnskapen på nye områder
- ha inngående kunnskap om arrangering og tilrettelegging av musikk for ulike ensembletyper
- ha innsikt i ulike vitenskapelige og kunstfaglige metoder for empirisk og teoretisk basert kunnskapsproduksjon innenfor musikk
- kunne analysere musikkfaglige problemstillinger relatert til pedagogikk, organisasjonsstruktur, kjønnspolitikk og globalisering
Ferdigheter
Etter endt utdanning skal studenten:
- kunne anvende en kritisk fortolkende tilnærming til sjangerforståelse som et grunnlag for å utvikle sin kulturelle kompetanse
- kunne anvende relevante metoder for musikkfaglig forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig og kritisk reflektert måte
- kunne planlegge, lede og reflektere rundt musikkutøvelse i ulike sammenhenger
Generell kompetanse
Etter endt utdanning skal studenten:
- kunne reflektere rundt lederrollens kulturelle, pedagogiske og etiske utfordringer
- kunne benytte sin analytiske og forskningsetiske kompetanse til å utvikle ny kunnskap om musikk
- kunne anvende avanserte kunnskaper om og ferdigheter i musikk til nye arbeidsoppgaver og prosjekter
- kunne formidle sin musikkfaglige kunnskap og kommunisere godt som musikalsk leder og ressursperson i et lokalsamfunn
- kunne vise evne til innovativ tenkning innen musikkvitenskapelig kunnskapsutvikling
Grunnlaget for opptak er:
- grunnskolelærerutdanning
- bachelorgrad
- cand.mag.-grad
- annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang
- utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå:
- integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet musikk eller
- for spesialisering i Musikk- og ensembleledelse: fordypning i fag, emne eller emnegruppe i musikk av minimum 80 studiepoengs omfang eller fordypning i fag, emne eller emnegruppe i musikk av minimum 60 studiepoengs omfang, og 20 studiepoengs omfang innen pedagogikk og didaktikk. Studenter i grunnskolelærerutdanning kan begynne mastergradsstudiet etter sitt 3. studieår, såfremt de oppfyller kravene til fordypning (som skissert over), til pedagogikk og elevkunnskap (og eventuelle obligatoriske undervisningsfag for GLU 1-7 eller GLU 5-10), har gjennomført bacheloroppgaven og minimum 80 dager praksis.
- for spesialisering i Musikkvitenskap: integrert 90 studiepoeng musikk eller tilsvarende dokumentert realkompetanse.
Søkere til spesialisering i Musikk- og ensembleledelse vil måtte bestå en opptaksprøve av musikkfaglig karakter (prøvespill/ prøvesang)
Samlingene er lagt til følgende uker:
Undervisning fra 09.00 - 15.00 alle dager.
Siden studiet er samlingsbasert, og blant annet retter seg mot studenter som er ute i arbeidsmarkedet allerede, vil konvensjonell studentmobilitet være uaktuell for flere av våre fremtidige studenter. Både vår etablerte faglærerutdanning og det omsøkte studiet fokuserer mye på utøvelse, og derfor har vi for vane å søke i utlandet etter gjesteforelesere med sammensatte yrkestilværelser og merittlister fra kunstnerisk og kommersielt musikkliv som gjør dem attraktive som pedagoger ved ledende institusjoner i hjemlandene. Denne typen kompetanse utløser ikke nødvendigvis de konvensjonelle mulighetene for utvekslingsavtaler som f.eks. Erasmus-systemet kan åpne for, men vi er faste i troen på at musikkstudenter trenger faglig nærkontakt med internasjonalt praktiserende topputøvere på vår egen campus.
Valgemnene i 2. studieår vil lyses ut internasjonalt og undervisningen kan derfor foregå på engelsk.
I lærerutdanningene skal universitetet vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr. § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen.
Det kreves godkjent politiattest.