Mat og helse

Se studieprogram

Høst 2024 (1. semester)

Veivalg
30HK2-H24-1-7
Obligatorisk emne 1.-7. trinn
0 sp
30HK2-H24-5-10
Obligatorisk emne 5.-10. trinn
0 sp

Mat og helse 1 gir en innføring i skolefaget mat og helse og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet i faget. Vi legger særlig vekt på sunt og variert kosthold, smak og måltidsglede. 

Emnet skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i mat og helse i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å la barn og unge få oppleve matglede og utvikle kunnskap om trygg og bærekraftig mat og et kosthold som er bra for helsa. Studentene skal også kunne lære elever om mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk.

KUNNSKAP
Kandidaten

  • har kunnskap om hovedpunktene i fagets historie
  • har kunnskap om dagens læreplanverk, og innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse
  • har kunnskap om didaktiske komponenter for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget
  • har kunnskap om entreprenørskap og andre utforskende undervisningsmetoder i mat- og helsefaget
  • har kunnskap om de grunnleggende ferdighetens betydning for elevenes læring i faget
  • har kunnskap om sammenhengen mellom kost og helse
  • har kunnskap om de nasjonale kostrådene, sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold og de viktigste ernæringsmessige utfordringene blant barn og unge
  • har kunnskap om matvaregruppene, et utvalg næringsstoffer og ulike merkeordninger for mat
  • har kunnskap om begrepet trygg mat, bearbeiding av mat og kjøkkenhygiene
  • har kunnskap om grunnsmakene og sansenes bidrag til smaksopplevelser
  • har kunnskap om ulike måltidstradisjoner (norsk, samisk, flerkulturelt perspektiv) og kulturell variasjon i mat og måltider


FERDIGHETER
Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i faget mat og helse
  • kan bruke hensiktsmessig didaktisk planleggingsverktøy og læremidler for undervisning i faget
  • kan formidle grunnleggende matlagingsteknikker, -metoder og redskapsbruk
  • kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale anbefalinger om kosthold og ernæring
  • kan gjøre rede for et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen
  • kan legge til rette undervisning i mat og helse for elever med ulike behov
  • kan bruke digitalt verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
  • kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten

  • tenke systematisk omkring matlaging og eksperimentering med mat med utgangspunkt i kunnskap om kostrådene, smak, næringsstoffer og matvarer
  • arbeide bevisst med å redusere matsvinn og bidra til værekraftig utvikling i mat- og helsefaget
  • kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle i mat- og helsefaget
  • reflektere rundt undervisning og læring i skolefaget mat og helse, og bruk av faget som ramme for tverrfaglig læringsarbeid
  • kommunisere med elever, foresatte og kollegaer om problemstillinger knyttet til areid med mat og måltider i skolen

Følgende utdanninger gir grunnlag for opptak:

- Fullført lærerutdanning.

- Fullført og bestått de to første studieår av grunnskolelærerutdanning master.

Det kreves godkjent politiattest.

Mat og helse kan inngå som del av Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn. Det kan også være et videreutdanningsstudium for lærere på ulike nivå i skoleverket, og for andre som arbeider for en forebyggende og helsefremmende livsstil. Studiet gir et godt grunnlag for undervisning i mat og helse i grunnskolen.
Gir grunnlag for opptak på Mat og helse 2.
Materialpenger kr 1500,-. Ordinær semesteravgift kommer i tillegg.
Emnebeskrivelsene gir detaljert informasjon om vurderingsform.

Emnebeskrivelsene gir detaljert informasjon.

Eksamen reguleres av Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet.

 Studiet evalueres i tråd med interne retningslinjer.

FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING

I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Les mer om skikkethetsvurdering ved Nord universitet. 

For ytterligere informasjon se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning