Yrkesfaglærer

Se studieprogram

Høst 2018 (1. semester)

Veivalg
BAYRK-H18-ELEK
Yrkesfaglærer i elektrofag
0 sp
BAYRK-H18-TIP
Yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon
0 sp
BAYRK-H18-REST
Yrkesfaglærer i restaurant og matfag
0 sp
BAYRK-H18-BYGG
Yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk
0 sp

Vår 2019 (2. semester)

Veivalg
BAYRK-H18-ELEK
Yrkesfaglærer i elektrofag
0 sp
BAYRK-H18-TIP
Yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon
0 sp
BAYRK-H18-REST
Yrkesfaglærer i restaurant og matfag
0 sp
BAYRK-H18-BYGG
Yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk
0 sp

Høst 2019 (3. semester)

Veivalg
BAYRK-H18-ELEK
Yrkesfaglærer i elektrofag
0 sp
BAYRK-H18-TIP
Yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon
0 sp
BAYRK-H18-REST
Yrkesfaglærer i restaurant og matfag
0 sp
BAYRK-H18-BYGG
Yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk
0 sp

Vår 2020 (4. semester)

Veivalg
BAYRK-H18-ELEK
Yrkesfaglærer i elektrofag
0 sp
BAYRK-H18-TIP
Yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon
0 sp
BAYRK-H18-REST
Yrkesfaglærer i restaurant og matfag
0 sp
BAYRK-H18-BYGG
Yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk
0 sp

Høst 2020 (5. semester)

Veivalg
BAYRK-H18-ELEK
Yrkesfaglærer i elektrofag
0 sp
BAYRK-H18-TIP
Yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon
0 sp
BAYRK-H18-REST
Yrkesfaglærer i restaurant og matfag
0 sp
BAYRK-H18-BYGG
Yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk
0 sp

Vår 2021 (6. semester)

Veivalg
BAYRK-H18-ELEK
Yrkesfaglærer i elektrofag
0 sp
BAYRK-H18-TIP
Yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon
0 sp
BAYRK-H18-REST
Yrkesfaglærer i restaurant og matfag
0 sp
BAYRK-H18-BYGG
Yrkesfaglærer i bygg- og anleggsteknikk
0 sp

Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen gir studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis. Yrkesfaglærerutdanningen går over 6 semester med 60 dager praksis i skole og 60 dagers praksis i bedrift.

Varierte arbeidsmetoder vil bli brukt i studie som entreprenørskap, erfaringslæring, ekskursjoner nettforelesninger, gruppearbeider i læringsgrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.

Nettpedagogikk krever at man kan kombinere teori med praktiske ferdigheter, samt refleksjon over egen praksis.

Studiearbeidet knyttes til undervisningssituasjoner som er reelle for en lærer. Refleksjon over egen praksis krever at deltakerne får erfaringer med nye sider av nettlærer- og studentrollen. De får tilgang til begreper og forståelsesmåter som har verdi for nettpedagogisk praksis.

KUNNSKAP

- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen

- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS tiltak

- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv

- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8 -13 trinn)

- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster

- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13

FERDIGHETER

- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper - kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov

- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy

- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring

- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8-13.trinn)

- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning

- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

GENERELL KOMPETANSE

- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer

- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet

- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv

- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

- har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø - kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

  • Fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet og minimum to års relevant yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning, og
  • generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse

Rangering av søkere ved opptak:

Opptaket skjer på innafor kvoter av 10 ¿ 15 studenter pr. utdanningsprogram: MIN 10studenter maks 15 studenter.

  • Restaurant og matfag (kokk og servitørfag og matfag (pølsemaker, slakter, konditor, baker)
  • Teknisk industriell produksjon (Arbeidsmaskiner, anleggsmaskinmekaniker, bilskade, lakk og karosseri, kjøretøy, industriteknikk og maritime fag)
  • Bygg og anleggsteknikk (anleggsteknikk, byggteknikk, klima, energi og miljøteknikk, overflateteknikk og treteknikk).
  • Elektrofag (Automatisering, Data og elektronikk, flyfag, kulde og varmepumpeteknikk og elenergi

Ved flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser rangeres søkerne etter følgende kriterier:

  • Karaktergrunnlag
  • Antall fagbrev innen det yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående skole
  • Antall år med relevant arbeidserfaring etter yrkesutdanning
  • Tilsatt ved skole på vilkår
  • Yrkesfaglærer i videregående skole
  • Lærer i ungdomsskolen
  • Konsulent / leder ved opplæringskontor

Master i tilpasset opplæring m/ fordypning yrkesdidaktikk

Master i praktisk kunnskap

PhD

Samlinger og praksis 2018-2019:

Høst 2018:

Samling i uke 37 og 45

Praksis i uke 48 og 49

Vår 2019:

Samling i uke 3 og 9

Praksis i ukene 11, 12, 13, 14

Utveksling av studenter på yrkesfaglærerutdanning er Nord universitet i dialog med flere Nordiske samarbeidspartner, disse er Gøteborgs universitet, Ålborg tekniske høgskole og Vasa universitet avdeling yrkeshøgskolan. Utvekslingsskolene har sin portefølje alle de fire studieområdene som vi vil tilby. Avtalene om utveksling gjensidig utveksling vil bli inngått i løpet av våren 2018. Studentene på yrkesfaglærerutdanningen kan benytte femte semester til utveksling, minimum varighet på opphold er tre måneder. De obligatoriske oppgavene i studiet må gjennomføres eller erstattes med tilsvarende oppgaver, veiledning kan foregå via internett og i læringsgrupper. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet må få dette forhåndsgodkjent og tatt inn i en individuell utdanningsplan.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.