Denne artikkelen er over ett år gammel.
Som ingeniør jobber Ninja Røreng med byggeledelse og HMS-ledelse i Multiconsult i hjembyen Mo i Rana. For tiden er hun på utlån til Freyr, hvor hun jobber med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på batterifabrikken som er under oppføring.
Ingeniørutdanningen hun har i baklomma har tatt henne med til Oslo, Bergen, Brüssel og til Nigeria, hvor hun har jobbet med feltoppdrag for Leger uten Grenser, innen byggeledelse og VVS.
Interessen for akkurat MBA i teknologiledelse kom likevel snikende på henne.
– Jeg ønsket i utgangspunktet å heve min kompetanse til å bli enda bedre i jobben min. Jeg hadde prosjektlederfag og ledelsesfag på bachelorutdanningen, men jeg ønsket å få mer kunnskap om det, sier Røreng.
Da hun fikk høre om MBA i teknologiledelse av en venninne som hadde tatt masteren, ble hun veldig nysgjerrig.
– Alt jeg ble fortalt om studiet sammenfattet med interessene mine. Og da jeg skjønte at studiet var samlingsbasert og tilrettelagt for folk i arbeid, ja da måtte jeg søke!
Enestående nettverksbygging
Hun er ikke sparsom med lovord om masteren og trekker frem flere høydepunkter utover et godt faglig innhold. Nettverksbyggingen man får gjennom studiet er ifølge studenten helt spesielt.
– Vi lærer blant annet om næringsliv, innovasjon, industrisamarbeid, sirkulærøkonomi og hvordan knytte samarbeid på tvers av bedrifter.
Ninja trekker frem at de bruker det lokale industrimiljøet i Mo i Rana og Helgeland som eksempler i undervisningen og at de dermed får et unikt innblikk i hvordan ting blir gjort i Mo Industripark.
– Det er veldig interessant og inspirerende å høre om de sirkulære drivkreftene som foregår i industrimiljøet og hvordan det er knyttet opp mot fiskeri- og oppdrettsnæringen på kysten.
God oppfølging fra dedikerte undervisere
Student Ninja Røreng er på tampen av sitt andre av i alt tre studieår på masterutdanningen.– Jeg er godt i gang med å skissere masteroppgaven som jeg skal starte på til høsten.
Allerede nå jobber hun og medstudentene med å lage rammene for oppgaven, og hun opplever stor støtte og engasjement fra underviserne.
– De er utrolig dedikerte og veileder oss studenter på alle mulige måter. Du merker at de brenner for faget, sier hun.
Hun trekker spesielt frem professor Marianne Steinmo og førsteamanuensis Siri Jakobsen, som er to av grunnleggerne av mastergraden MBA i teknologiledelse i Mo i Rana.
– Å bli fulgt opp gjennom studiet slik vi blir både under de fysiske og nettbaserte samlingene er unikt, sier Røreng.
Åtte av ti studenter er fra Sør-Norge
Røreng legger til at det viktigste tipset hun har er å delta på de fysiske samlingene.
– Å treffe andre medstudenter fra andre bransjer og med andre bakgrunner har gitt meg mye kunnskap og energi tilbake til jobben min. Det å lære av hverandre ved å delta i faglige diskusjoner er kanskje det aller viktigste du gjør i studiet. I tillegg kommer du tett på forskningsmiljøet på studiestedet, forteller hun ivrig.
Hun referer til Handelshøgskolens forskningsmiljø, Senter for industriell forretningsutvikling (SIF), som holder hus på Campus Helgeland i Mo i Rana.
Selv om Ninja Røreng er bosatt i Rana og kan troppe opp på universitetet uten lang reisevei, er de fleste medstudentene fra andre deler av landet.
– Åtti prosent av kullet mitt er fra sør i Norge, og det sier litt om hvor unik denne MBA-en er.
Røreng er ikke nølende i sin oppfordring til andre som er nysgjerrig på masteren, og poengterer at arbeidsgiverne også er vinnere når ansatte velger å sette seg på skolebenken.
– Jeg tror dette er et studium som er veldig relevant på mange arbeidsplasser. Om det er fordi du ønsker kompetanseheving i en stilling du allerede har, om du tar utdannelsen for å bevege deg opp i lederstillinger eller ta skritt inn i nye roller, så har arbeidsgiverne mye igjen for det.
På Ninjas arbeidsplass viste det seg nemlig at hun ikke var alene om å ta MBA-masteren ved Nord universitet.
– Jeg fikk god støtte av sjefen til sjefen min, som har studert MBA i strategi og ledelse i Bodø. Fra han fikk jeg tips og triks, samt gode råd på veien. Blant annet om hvordan man kan formulere problemstilling til masteroppgaven.
Hever kompetansen i bedriften
Ninja Røreng har allerede fått god nytte av pensum i jobbsammenheng og legger ikke skjul på at kompetansen gjør henne til en bedre prosjektleder.
– Jeg har lært så mye allerede! Det er fagrelevant til mitt arbeid, og jeg har andre refleksjoner enn før fordi jeg bruker min egen arbeidserfaring inn i studiene og vice versa. Du er jo med på å heve kompetansen i bedriften du jobber i, og jeg tror også det er konkurranse blant firmaene med ansatte som har studert teknologiledelse.
MBA-studenten reflekterer over at utdannelsen er med på å forberede ansatte for fremtiden ved å gi endringskompetanse og læring i hvordan samarbeid og bedriftsutvikling foregår.
Tilrettelegging fra arbeidsgiver
I en hektisk hverdag hvor Ninja Røreng sjonglerer hundre prosent jobb med studier og privatliv, er hun glad for at arbeidsgiver har vært positiv til studenttilværelsen fra dag én. Hun har fått relativt frie tøyler til å delta på forelesningene og til å benytte seg av studiedager gjennom semesteret.
Det er ikke så rent uvanlig for ingeniøren å dra rett fra befaring til forelesning. Som oftest i fullt verneutstyr og hjelm på hodet, legger Ninja til før hun bryter ut i rungende latter.
– Det er klart det er praktisk at studiet er tilgjengelig på hjemstedet, men ikke avgjørende.
Ninja Røreng er krystallklar i sin sak;
– Jeg hadde søkt på studiet uansett hvor det var!
Men at utdanningen finnes i Mo i Rana ble ifølge henne selv «The cherry on top!»
