This article is more than one year old.
Årets øvelse fant sted på Rinnleiret like utenfor Levanger sentrum, og scenarioet som utspilte seg var som følger:
En buss mister bremsene og kjører ned to syklister, samt kolliderer med tre biler. En bil tar full fyr. Totalt er det 52 skadde på stedet, med alt fra lette til dødelige skader.
– Jeg er fasilitator. Det innebærer at jeg passer på at ambulansefolkene får den informasjonen de trenger for å hjelpe pasienten min, altså skadeomfang og målinger.
Det sier sykepleierstudent Natalie Temre som står midt i den kaotiske situasjonen med en alvorlig skadd pasient.
Oppgitt over mangel på hjelp
– De kategoriserte han som gul først fordi han ikke ble undersøkt godt nok. Men da jeg fortalte om alle målingene så ble han akutt rød. Nå venter vi på å bli kjørt til sykehuset, og han er veldig dårlig så jeg håper han blir hentet snart, forklarer Temre.
Situasjonen på området føles kaotisk med både brannvesen, ambulansepersonell, politi og lege i sving. Temre føler seg noe oppgitt over at hennes pasient ikke er prioritert enda, og mener at etatene ikke har full kontroll.
– Jeg forstår at de prioriterer de viktigste først, men blir oppgitt når pasienter som trenger hjelp ikke får det. Med så mange pasienter har jeg inntrykk av at det går litt i surr, sier Temre.
Men at det er lærerikt, som er hele poenget med øvelsen, er hun ikke i tvil om.
– Det er ekstremt lærerikt å se hvordan nødetatene jobber sammen, og som fasilitator spiller jeg ikke noe, og da klarer jeg å observere mye, sier Temre.
Føles ekte og lærerikt
De skadde fraktes både til Sykehuset Levanger, Innherred interkommunale legevakt og sykehuset som er opprettet på Nord universitet.
Sistnevnte sted har traumeteam og triageringssykepleiere i sving, og noen studenter hadde i oppgave å koordinere inne på sykehuset. Her deltar også medisinstudenter, deriblant 5. årsstudent Karin Tryggestad Berre. Hun har vært i rollene som ansvarlig for traumeteam og anestesilege.
– Som anestesilege har jeg primært hatt ansvar for å håndtere luftveier og sørge for at pasienten er stabil. Som traumeleder leder jeg undersøkelsesteamet, forklarer Berre.
Hun opplever øvelsen som realistisk og lærerik.
– Det føles ekte, men samtidig tror jeg det er mindre skummelt enn i et faktisk mottak. Det er en god måte å lære på der stresset ikke tar overhånd, men man merker presset i situasjonen, mener Berre.
Rot og dårlig kommunikasjon
Hun innrømmer at mye har gått galt.
– Spesielt med de første casene ble det mye rot og vi var ikke så gode på kommunikasjon, og da blir det rot og ting tar lang tid. Vi lærte utover dagen, sier Berre.
– Jeg har lært veldig mye. Blant annet at kommunikasjon er veldig viktig. Jeg har også lært mer om å håndtere stress og hvordan det er å stå i den situasjonen, og hvor viktig det er at alle i teamet er trygg på sin plass og vet hva de skal gjøre for at det skal fungere optimalt.
At kommunikasjon er helt sentralt, er også en av de viktigste lærdommene sykepleierstudent Ragne Aasan tar med seg videre.
– Det er viktig med “closed loop”. Altså at den som noterer gjentar det som legen sier slik at man er sikker på at man har samme oppfatning av situasjonen, ellers kan det bli misforståelser og dårlig pasientbehandling, sier Aasan.
Spennende og stressende
At alle vet hva de skal gjøre og sørger for et godt samarbeid, ser hun også er helt essensielt. Aasan synes øvelsen har vært spennende.
– Det starta med en traumatisk hjertestans, det var litt spennende. Verken vi eller legen visste helt hva vi skulle gjøre med det, og de casene der man ikke helt vet er kanskje det man lærer mest av.
– Da får man øynene opp for ting man burde lese mer om, sier Aasan.
For henne var det litt godt å se at også medisinstudentene ble usikker i situasjonen.
– Man er litt vant til at legene vet alt, men det var litt godt å se at heller ikke de vet alt og at vi må samarbeide for å finne ut av det, sier Aasan.
Medstudent Kjerstina Nymo, som i likhet med Aasan har rullert som sykepleier, loggfører og evaluator, mener hun har hatt godt utbytte av øvelsen.
– Det har vært veldig stressende, men lærerikt. Jeg setter pris på at vi får oppleve dette og lære på denne måten. Vi får testet hva vi kan og finner ut hvordan vi oppfører oss under og takler stress, sier Nymo.
Virkelighetsnært
Universitetslektor på sykepleierutdanningen, Ann-Helen Raan, har veldig tro på at denne type øvelser er bra for studentene.
– Jeg har veldig tro på at å ha øvelser sammen på denne måten er viktig. Det gir en bratt læringskurve hvor studentene blir bevisste på egne kunnskapshull, lærer om andres funksjoner og ikke minst det å jobbe sammen, sier Raan.
Hun har hatt oversyn med åtte studenter som har vært gjennom seks scenarioer.
– Scenarioene er virkelighetsnære. Det er slike ting man møter i virkeligheten og jeg ser at studentene lærer mye av dette. At de selv kjenner på det er også noe av det viktigste.
Skal kunne redde liv
At sykepleierstudentene får øvd på og lært å redde liv i slike situasjoner, er så viktig at det er fastsatt i forskrift.
– I forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning står det at studentene våre skal kunne berge liv og helse i krise og katastrofesituasjoner når de er ferdig utdannet. Det er nettopp derfor vi har denne storstilte årlige øvelsen, sier Andreas Kvam Sletnes, universitetslektor og arrangør av øvelsen.
Han fulgte øvelsen tett på skadestedet, og står midt i observasjon av den kaotiske situasjonen når vi møter han.
Evaluering er sentralt
– Jeg tror det er orden i kaoset. Jeg ser at innsatslederne fra de ulike etatene har god kontroll. Det ser ut som arbeidet utføres på en god måte og at det koordineres godt. Ut fra det jeg ser på helsesiden, så tror jeg de har prioritert veldig bra, sier Sletnes.
Han påpeker at masseskadehendelser er noe som nesten aldri skjer, men at det er noe man må øve på om man skal være i stand til å håndtere det når situasjonen oppstår.
– Når det skjer må vi ha øvd på det og vi må øve jevnlig. Det er også viktig at vi har evaluering av øvelsene, ellers lærer vi ikke noe. Forhåpentligvis er det ingen her som får oppleve en ekte masseskadehendelse, men mest sannsynlig vil noen gjøre det.
Viktig for universitetet
Andreas Kvam Sletnes mener øvelsen ikke bare er viktig for studentene som skal lære, og nødetatene som skal øve. Men også for universitetet som institusjon.
– Øvelsen er også viktig for Nord universitet både med tanke på studentrekruttering, men også med tanke på Nord universitets rolle i samfunnet og samarbeid med lokalsamfunnet, sier Sletnes.
Den omfangsrike øvelsen krever lange og gode forberedelser, og mye ressurser. Det er det verdt, mener Sletnes. Snart starter arbeidet med neste års øvelse.
– Når vi er ferdig med evalueringsarbeidet starter planleggingen av neste års øvelse. Planleggingen av årets øvelse startet rett etter sommerferien i fjor, og vi har hatt møter i planleggingsgruppen hver måned og noen ganger flere ganger i måneden. I tillegg er det mye planleggingsarbeid mellom møtene, forklarer Sletnes.
Planleggingsgruppa består av personer fra de sentrale aktørene i øvelsen.
