Læring i interaksjon på ulike læringsarenaer

Forskningsgruppa forsker på læring i interaksjon i og utenfor skolen for å opparbeide og videreutvikle kompetanse på feltet.

Forskningsgruppa er en del av Faggruppe for pedagogikk og spesialpedagogikk​.​​ Gruppa arbeider for å utvikle gode metoder for forskning i ulike læringskontekster som de vi for eksempel finner i klasserom, i barnegrupper i barnehagen og i læreres profesjonsfellesskap. Hovedfokus ligger på interaksjoner mellom aktører på disse arenaene og inkluderer fler- og tverrfaglige problemstillinger, avhengig av tema og hvilken profesjon som er i fokus. Det som samler gruppens medlemmer, er at samtlige bruker video som verktøy for å studere interaksjon, men forskningen inkluderer også andre metodiske tilnærminger der det er hensiktsmessig.

Forskningsgruppen er tett knyttet til ph.d. i profesjonsvitenskap gjennom de stipendiatene som er medlemmer i gruppen, men også mer generelt gjennom den forskningen. Interaksjon omfatter aktører som samhandler gjennom språk og handlinger, der relasjoner er en vesentlig forutsetning for, og del av samhandlingen. I flere av prosjektene som inngår i gruppens aktivitet, representerer teknologi en viktig læringsressurs gjennom for eksempel bruk av fjernundervisning i samiskopplæringen, bruk av roboter og andre digitale verktøy i Newton-rommet og studier av gameres språkbruk i spillaktivitet.

Forskningsgruppen disponerer en videolab som inkluderer moderne video- og lydutstyr, så vel som kompetanse i bruk av dette. Utstyret og kompetansen kan benyttes og leies av alle fagområder eller prosjekt som ønsker det. Videolaben benyttes også for å undervise både studenter og andre ansatte i bruken av videobaserte studier. Studenter på doktorgradsnivå bruker ekspertisen som videolaben har å tilby, og laben er også en viktig ressurs i ph.d.kurset Videoobservasjon og -analyse.

Pågående forskningsprosjekter

  • Prosjektet ledes av Wenche Rønning.

    Formål: Å utvikle kunnskap om hvordan gruppearbeid i et aktivitetsrikt og inquirybasert læringsmiljø kan støttes for å oppnå dybdelæring i STEM.

    The secondary objectives of this research are: to understand how roles and knowledge are constructed and negotiated in the social interaction of group work, and how this process affects student-student cooperation and deep-learning opportunities; to identify how content, resources, and tasks in Newton-modules can be best designed to support deep-learning processes; and to determine how school activities, both before and after Newton-Room visits, can enhance Newton-Room group work and deep-learning potentialities.

    Samarbeidpartnere:
    FIRST Scandinavia og Newton-nettverket
    The Leibniz Institute for Science and Mathematics Education (IPN) at Kiel University
    The Institute of Teacher Education at University College Copenhagen (UCC)

    Nettside:
    Du kan lese mer om prosjektet på nettsida Realfag og teknologi i Newton-rom

  • Prosjektet ledes av Fredrik Rusk.

    Formål:
    Målet med forskningsprosjektet er å utdype kunnskapen om digitalt formidlet sosial interaksjon i 15-åringers hverdagsliv i og utenfor skolen, på tvers av fellesskap av praksis, tid og rom, og søke forståelse for hvordan de digitale rommene bidrar til identitetskonstruksjon og læringspraksis, med fokus på språkbruk.

    Samarbeidpartnere:
    Åbo Akademi University
    University of Oslo
    Karlstad University.
    Quality in Nordic Teaching (QUINT)
    Centre of Excellence at the University of Oslo.
    University of Jyväskylä.
    University of Salford, Manchester, UK.
    HUMAN (Hacettepe University Micro-Analysis Network) Research Centre.

  • Prosjektet ledes av May Line Tverbakk

    Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune, Nordlandsforskning og Nord universitet. Bakgrunnen for prosjektet er et mål om å styrke lærerne sin kompetanse på vitenskapelig metode og kritisk tenking i lys av endringene som følger av Fagfornyelsen. Kompetanseløftet skjer gjennom utvikling og gjennomføring av et etterutdanningskurs for lærere i den videregående skole i Nordland, hvor undervisningen tar utgangspunkt i elevprosjekter som lærerne jobber med i klasserommet.

    Nord universitet står ansvarlig for utvikling og gjennomføring av etterutdanningskurset. Prosjektet var i en innledende fase i dialog med skolene for å kartlegge behov for å kunne skreddersy et opplegg som var tilpasset skolenes og lærernes behov. Nordlandsforskning var ansvarlig fir kartleggingen, i tett dialog med prosjektansvarlig og øvrige prosjektpartnere. Etterutdanningen vil følges gjennom en prosessevaluering som har til hensikt å fange kursdeltakernes erfaringer, samt dokumentere hvordan lærerne tar i bruk kunnskapen i det elevrettede arbeidet.

    Hjemmeside: https://www.nfk.no/tjenester/skole-og-opplaring/prosjekter/

Ph.d.-prosjekter

  • Stipendiat: Trine Telnes

    Dette ph.d.-prosjektet er et studie av barnehagelæreres profesjonspraksis, og er tverrvitenskapelig på tvers av forskningsfeltene barnehagepedagogikk og praktisk profesjonskunnskap.

    Prosjektets forskningsfokus vil være barnehagelærere, og deres profesjonspraksis i ledelse av læringsprosesser med de yngste barna (0-3 år), og har som mål å finne ut av hvordan barnehagelærerne jobber med å stimulere de yngste barnas læring.

    82,5 % av landets ettåringer har plass i barnehage (Statistisk sentralbyrå, 2018), og en stor andel barnehagelærere har i stillingen som pedagogisk leder ansvar for en gruppe med barn i alderen 0 til 3 år. Småbarnsgrupper er den lærings- og ledelseskonteksten prosjektet har fokus på, da det er et uttalt behov for mer kunnskap omkring de aller yngste barna i barnehagen, og hvordan ulike ledelsespraksiser påvirker deres læringsprosesser i barnehagen. Dette behovet kommer bla. frem av SINTEFs rapport «Ledelse i barnehage og skole : en kunnskapsoversikt» (Mordal, 2014).

    Datainnsamlingsmetoder som vil anvendes er deltagende observasjon, video-observasjon, og stimulated recall intervju med barnehagelærere.​

  • Stipendiat:​ Cathrine Arntsen Tollåli

    Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om lærers relasjons- og emosjonsarbeid i klasserommet som kan hjelpe lærere å utvikle sin relasjonskompetanse. Gode lærer-elev relasjoner er viktig både for å fremme elevenes læring og trivsel, og lærers relasjonskompetanse ansees derfor som en viktig del av lærerens profesjonelle kompetanse. Gjennom videobaserte og deskriptive studier av klasseromsinteraksjon belyses relasjonelle og emosjonelle aspekter ved lærernes profesjonelle praksis som er viktige for å fremme gode lærer-elev relasjoner.

    Studien fokuserer på hvordan læreren balanserer mellom ulike hensyn i klasserommet: Hvordan kan læreren ivareta relasjonelle og emosjonelle hensyn samtidig som hun sørger for progresjon i læringsaktiviteter og orden i klasserommet? Bruk av video og ulike metoder for å studere klasseromsinteraksjon er sentrale temaer i forskningen, siden lærernes relasjons- og emosjonsarbeid i høy grad gjøres ikke-verbalt og det er viktig å kunne beskrive deltakernes ansiktsuttrykk, kroppslige orientering og blikk.

  • Stipendiat:​ Rikke Lünell​

    Det profesjonsrettede forskningsprosjektet «Fra mønsterplan til kunnskapsløft: læring om landformer- og landskap gjennom 50 år» er en studie av hvordan disse geofaglige temaene har forandret seg i norsk læreplan for grunnskolen fra 1974 og fram til i dag. Prosjektet danner et grunnlag for hva læringsintensjonene med temaet i norsk grunnskole har vært, hva intensjonen er i dag, og hvordan læring om landformer og landskap potensielt kan forbedres.

  • Stipendiat: Hedvig Flaten Lie

    Forskningsprosjektet undersøker om veiledet lek kan bidra til meningsfull skriveopplæring i begynneropplæringen. Hvilke ressurser bruker elevene i tekstene sine, og på hvilken måte blir tekstene relevante i leken? Hvordan interagerer elevene med hverandre og skrivematerialet? Denne kvalitative studien bygger på videoobservasjon i klasserom, intervju og elevtekstanalyse.

  • Stipendiat: Hanna Hagen Bjørgaas
    Gjennom dette ph.d.-prosjektet vil vi søke å forstå hvordan barn opplever, og skaper mening i, sine møter med natur i skolehagen, og hvordan lærer gjennom sin praksis kan forme slike møter. Ved bruk av kvalitative metoder ønsker vi å kaste lys over hvordan skolehagen kan bidra til oppnåelse av mål i LK20 om blant annet elevers utforskning, naturopplevelse og naturglede.

  • Stipendiat: Senja Celius

    Hovedidéen i dette prosjektet er å undersøke hvordan lærere planlegger, utfører og reflekterer over oppgaver der elever jobber i grupper, og hvordan oppgavene potensielt kan tilrettelegge for dybdelæring. Prosjektet er Lesson study inspirert og bruker video for å samle inn data som lærer kan bruke til å reflektere over og å endre praksis. Prosjektet er en integrert del av prosjektet «Realfag og teknologi i Newton-rom: Elevens læring ved gruppearbeid. Prosess, innhold og sosial organisering» som er et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd

  • Stipendiat: Sandra Nystø Rahka

    Dette forskningsprosjektet handler om vilkår for samiskopplæringen. Med utgangspunkt i typologier om tospråklige opplæringsmodeller, ser jeg på utviklingen av læreplanene i samisk fra 1974 til 2020 med fokus på innføringen av sterke språkopplæringsmodeller med læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2020. Hvilke utfordringer og muligheter ser skolene med dette, og hvordan kan sterke språkopplæringsmodeller styrke samiskoppæringen, er sentrale spørsmål i dette prosjektet.

Avsluttede prosjekter

  • For å konkretisere ønsker og behov hos sentrale interessenter, samt definere konkrete mål for en forskningssatsing på Newton-rom, ønsker vi å gjennomføre en forstudie hvor målet er å utvikle et forskningsmessig grunnlag for et hovedprosjekt med fokus på Newton-rommene som lærings- og rekrutteringsarena.

  • May Line Tverbakk (ph.d.-prosjekt)

    Avhandlingen utforsker ungdomstrinnslæreres arbeid med lesing i fagene norsk, naturfag og samfunnsfag, etter læreplanrevisjonen i 2013. Studiens data omfatter videoobservasjoner av lærere i undervisningstimer, samt semistrukturerte før- og etterintervju. Funnene viser at lærere ser på leseferdigheter som viktige. Samtidig synliggjør analysene av både observasjonene og intervjuene et sterkt kunnskapsfokus i arbeid med tekster, og de lesefaglige prosessene er i mindre grad eksplisitt fremholdt og begrunnet. Funnene viser også variasjoner i læreres vurdering av lesing som grunnleggende ferdighet.

  • Natallia Bahdanovich Hanssen (ph.d.-prosjekt)

    Avhandlingen handler om spesialpedagogisk hjelp i barnehager. Den bygger på en sammenlignende (komparativ) undersøkelse av spesialpedagogiske praksiser i norske og hviterussiske barnehager. Formålet med studien er å bidra til en mer nyansert innsikt i spesialpedagogiske praksiser for førskolebarn med språkvansker ved å beskrive og sammenligne praksiser fra begge land. På bakgrunn av dette arbeidet tegnes et bilde av den spesialpedagogiske praksisen med ulik profiler fra de to landene. Resultatene diskuteres både i lys av tidligere forskning og i lys av ulike kontekstuelle forskjeller mellom de to landene.

    Artikler:

    Forskningssamarbeid

  • How do we construct identities when we play videogames? How does this affect the gameplay experience and are there any connections to learning? These are the kinds of questions we are interested in.

    We base our research on video data on esport students playing Counter Strike: Global Offensive. Our material is collected in 2017-2018 and consists of screen recordings of a number of students playing in two different teams. The data is collected in collaboration with the esports program at the vocational school Prakticum, however the aim of the study is not to evaluate their program.

    Blog article: Current research on CS:GO and identites

  • eClassroom Tandem aims at developing Classroom tandem as a model for language learning and teaching for virtual learning environments, including real-time digitally mediated interaction.

    Finland is a bilingual country with two official national languages, Finnish and Swedish.

    Blog article: Projekt Eklasstandem (svensk)

  • Forstudie: Målet er å utvikle et forskningsmessig grunnlag for et hovedprosjekt med fokus på implementering av ny samisk læreplan fra høsten 2020.

    Forstudiet skal

    • konkretisere ønsker og behov hos sentrale interessenter (representert ved kommuner, lærerutdanningsinstitusjoner og samiske lokalsamfunn)
    • definere konkrete mål for en forskningssatsing på samisk utdanning i samiske områder utenfor sentrale Finnmark.

    Samarbeidspartnere:
    Samisk høgskole
    UiT, Norges arktiske universitet
    University of Edinburgh

  • Theoretical and Practical Perspectives (work in progress)

    The anthology provides new insights into inclusion and inclusive education for children with special educational needs (SEN ) in the very different contexts of Northern and Eastern Europe. The anthology has been inspired by, and prepared as a result of, collaboration between Northern and Eastern European researchers, and it intends to bring together academic input from researchers working on a wide array of issues related to educational research and practices for children with SEN.

    Cooperation between universities from 10 countries.

  • Stipendiat: Julie Lysberg

    Formålet med prosjektet er å utvikle forskningsbasert kunnskap om læreres kunnskapsarbeid innenfor rammene av skolebasert utviklingsarbeid, hvordan lærere resonnerer rundt kunnskapsarbeidet, og hva de mener er av betydning for egen profesjonsutvikling for å kunne støtte elevenes læringsprosesser.

    I dette prosjektet zoomer vi derfor inn på møtearenaer som er etablert med tanke på å styrke lærernes profesjonsutvikling, og da møter hvor lærere samhandler om kunnskapsarbeid innenfor rammen av skolebasert utviklingsarbeid. Resultatene av studien vil dermed kunne utfylle og supplere dagens kunnskapsgrunnlag om læreres profesjonsutvikling.

  • Stipendiat: Ingrid Elna Elden

    Målet med denne studien er å undersøke læreres subjektive opplevelse av egen praksis som lærere for nyankomne elever i grunnskole for voksne. Lærere i grunnskole for voksne underviser heterogene elevgrupper, der klasserommet består av elever med ulikt morsmål, ulik nasjonalitet, ulik skolebakgrunn, ulik sosial situasjon og ulik alder. Elevene har også ulike behov knyttet til deres situasjon som nyankommen i Norge.

    Gjennom video-stimulated recall og semistrukturerte livsverden intervju, reflekterer seks lærere over egen praksis. Resultatene fra analysen ses i lys av interkulturell pedagogikk og teorien om praksisarkitektur (Kemmis et al., 2014). Prosjektet kan gjennom dette kaste lys over hvordan praksiser og arrangement influerer undervisningen i en globalisert verden.

  • Stipendiat: Leonie Isabelle Johann

    Students' understanding of abstract scientific phenomena using the example of the multidisciplinary phenomenon of the cell membrane – Identification of educational challenges and their treatment in biology classrooms at Norwegian Upper Secondary Schools

    Målet med prosjektet er først å få innsikt i elevene sine forestillinger om abstrakte vitenskapelige fenomener eksemplifisert ved det multidisiplinære konseptet av cellemembranen, og deretter basert på disse samt vitenskapelige forestillinger, foreslå undervisnings-og læringsstrategier som kan fremme adekvat konsept forståelse.

    Utfordringer angående forståelsen av abstrakte vitenskapelige fenomener er i den forbindelsen godt dokumentert i en rekke av publikasjoner innen realfagsidaktikk over hele verden; disse gjelder for elever av alle aldersklasser (Tibell and Rundgren 2010). Adekvat forståelse av cellemembranen er viktig siden den er involvert i alle fysiologiske prosesser i menneskekroppen; mange av disse prosessene er forankret i den norske læreplanen for biologi på VG2 og 3 og skal derfor formidles til elevene.

    Ulike kvalitative tilnærminger som intervju og observasjon gjennomført ved norske videregående skoler skal i den forbindelse være data-grunnlaget for prosjektet. Det teoretiske rammeverket er blant annet basert på The Conceptual Metaphor Theory (Lakoff and Johnson 1980) og The Theory of Conceptual Change (Strike and Posner 1992).

  • Stipendiat: Anne Grethe Baustad

    Bruk av Caregiver Interaction Profile scales som et rammeverk for utviklingsarbeid i norske barnehager: økt bevissthet og inspirasjon til endring?

    Dette ph.d.-prosjektet er en del av det nasjonale prosjektet "Gode barnehager for barn i Norge" (GoBaN) hvor forskere for første gang undersøker kvalitet i norske barnehager.

    Målet er å utvikle kunnskap om hvordan Caregiver Interaksjonsprofil (CIP) scales, sammen med kollektiv video feedback, kan støtte og styrke barnehagepersonales bevissthet, refleksjon og motivasjon knyttet til samspill som både fremmer barns trivsel og utvikling. Foreløpige resultater tyder på at CIP verktøyet, sammen med kollektiv videofeedback, har potensial til å bidra til økt bevissthet og refleksjon rundt samspill i barnehagen og inspirere til endring, men det er behov for mer grundig analyse.

Forskningssamarbeid

Kontaktperson
Ansattbilde: Wenche Rønning
Leder av forskningsgruppen

Wenche Rønning

wenche.ronning@nord.no