Utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker hos barn
Har Anne en språkforstyrrelse og er Oles tale forsinket? Hvordan kan vi vite om årsaken til at Hassan strever med språket ligger i at han har et annet morsmål enn norsk?
Emnet har særlig fokus på: Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), språklydsvansker, alternativ og supplerende kommunikasjon, lese- og skrivevansker og leppe-, kjeve-, ganespalte.
Emnet gir inngående innsikt i logopedisk arbeid med barn med utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker. Dette danner grunnlag for å arbeide selvstendig og tverrfaglig med planlegging, gjennomføring og evaluering av logopedisk arbeid. Dette inkluderer vurdering av om det logopediske arbeidet bør være i form av forebygging, utredning/kartlegging, tiltak/opplæring/behandling og/eller veiledning og rådgivning.
Utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker hos barn omfatter temaene: Utviklingsmessige språkvansker(vansker knyttet form, innhold og bruk av språk), språklydsvansker (med spesielt fokus på artikulasjonsvansker, fonologiske vansker, dysartri, dyspraksi, leppe-, kjeve- ganespalte) og språkvansker som konsekvens av ulike utviklingsforstyrrelser. I tillegg vil det være fokus på lese- og skrivevansker, samt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Kunnskap
Studenten …
- har avansert kunnskap om begreper, teorier og modeller tilknyttet utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker hos barn
- har spesialisert innsikt i bruk av logopediske utrednings- og kartleggingsverktøyer rettet mot barn med utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker
- har spesialisert innsikt i logopediske tiltak rettet mot barn med utviklingsmessige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker
- har spesialisert innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av logopedisk arbeid, samt om forebyggende og systemrettet arbeid rettet personer med utviklingsmessige språk, tale og kommunikasjonsvansker
- kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet og basere analysene på kunnskap fra både nasjonal og internasjonal forskning
Studenten …
- kan analysere og forholde seg kritisk til både nasjonale og internasjonale informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer, herigjennom reflektere kritisk over sin egen praksis og relatere den til relevant logopedisk teori knyttet til personer med utviklingsmessige språk, tale og kommunikasjonsvansker
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning, herigjennom anvende og analysere utrednings- og kartleggingsverktøy og resultater, samt iverksette og evaluere relevante logopediske tiltak for personer med utviklingsmessige språk, tale og kommunikasjonsvansker både på individ-, gruppe- og systemnivå i både nasjonalt og globalt perspektiv
Generell kompetanse
Studenten …
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet med brukere, foresatte/pårørende og andre samarbeidspartnere
- kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser gjennom å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre logopediske arbeidsoppgaver knyttet til området utviklingsmessige språk, tale og kommunikasjonsvansker
Man må forvente å reise i forbindelse med praksis.
Praksis skal gi studentene selvinnsikt relatert til logopedisk profesjonsutøvelse, forståelse for utøvelsen av eget logopediske arbeid, samt utvikle deres yrkesetiske og profesjonelle plattform.
Det gjennomføres ti dager praksis i emnet. Praksis gjennomføres fortrinnsvis hos logoped med mastergrad. Lang erfaring som logoped kan kompensere for manglende mastergrad, Praksisveileder bør ha sitt hovedarbeidsområde innen språk-, tale- og kommunikasjonsvansker hos barn. Praksisveileder bør ha minimum to års erfaring fra arbeid som logoped for å kunne ta imot studenter.
Studentene skal fortrinnsvis plasseres to og to sammen hos en praksisveileder, men dette er ikke et absolutt krav.
Hele eller deler av praksisperioden kan arrangeres internt på campus dersom det defineres som hensiktsmessig for å oppnå målene i læringsutbyttebeskrivelsene.
Det kan søkes om å gjennomføre praksis i utlandet.
Sammensatt vurdering (SV): Alle enhetene, beskrevet nedenfor, må være godkjent og bestått for å få karakter i emnet.
- Obligatorisk deltagelse 1 (OD1): Obligatorisk deltakelse på undervisning vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det er krav om minimum 80% deltakelse . Teller 0/100 av karakteren.
- Obligatorisk deltakelse 2 (OD2): Obligatorisk deltakelse i praksis vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det er krav om 100 % deltakelse . Teller 0/100 av karakteren.
- Praksis (PR): Vurderes som bestått/ikke bestått. Teller 0/100 av karakteren.
- Arbeidskrav 1 (AK1): Med utgangspunkt i oppgavetekst skal det utarbeides et skriftlig individuelt arbeid. Vurderes til godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100 av karakteren.
- Arbeidskrav 2 (AK2): Skriftlig individuelt arbeid - refleksjonsnotat etter endt praksis. Vurderes til godkjent/ikke godkjent. Teller 0/100 av karakteren.
- Skriftlig individuell hjemmeeksamen (HJ): 3 dager. Karakter A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Teller 100/100 av karakteren.
Alle hjelpemidler tillatt.
Unntak: Å generere besvarelse ved hjelp av ChatGPT eller lignende kunstig intelligens og levere den helt eller delvis som egen besvarelse er å regne som fusk.
Generell informasjon om hjelpemidler til eksamen finner du her.
Informasjon om ChatGPT/kunstig intelligens mm. finner du her.
