Grunnskolelærerutdanning 1-7, nett- og samlingsbasert
Se studieprogramGrunnskolelærer master 1-7 er en integrert og profesjonsrettet utdanning, basert på forskning og erfaringskunnskap. Utdanningen legger særlig vekt på begynneropplæring og kontaktlærerrollen. Masterutdanningen kjennetegnes av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk, praksisstudier og kritisk refleksjon.
Samlingsstruktur:
Nett og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning 1-7, tilbys både på Nesna og i Bodø. Dette betyr at du søker opptak til programmet ved Nesna eller i Bodø. Velger du Nesna møter du der på de fysiske samlingene og følger nettundervisning mellom samlingene knyttet til Nesna. Velger du Bodø møter du i Bodø på de fysiske samlingene og følger nettundervisning knyttet til Bodø. Velger du å følge programmet i Bodø så vil du under de fysiske samlingene i Bodø ha undervisning sammen med de studenter som går det campusbaserte programmet i Bodø.
I samlingsukene hvor studentene møtes fysisk, vektlegges en kombinasjon av forelesninger og studentaktive arbeidsformer, drøfting i grupper og plenum, arbeid med ulike case og didaktiske metoder, ekskursjoner og lignende. De praktisk-estetiske fagene, og fag der feltarbeid inngår, vil kunne ha egne løsninger, med flere samlingsdager i semesteret.
Den samlings- og nettbaserte grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet er en heltidsutdanning på lik linje med campusutdanningen. Dette betyr at mellom de definert samlingene så legges undervisning til nettbaserte løsninger der studentene møter sine fag. I ukene mellom samlingene legges opp til undervisning slik som nettforelesninger, nettbaserte presentasjoner og , nettseminarer med og uten lærerutdanner tilstede. Tidspunkt for hvor du som student møter det enkelte fag vil komme frem av de lokale planene for det enkelte studiested. I tillegg vil studenten arbeide med individuelle oppdrag og gruppeoppgaver gjennom semesteret.
I grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet er det obligatorisk med 60 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng norsk og 30 studiepoeng matematikk. Til sammen skal utdanningen omfatte 3-4 undervisningsfag, inkludert de obligatoriske fagene norsk og matematikk. Hvilke fag som tilbys det enkelte år vil avhenge av flere forhold, blant annet vil det måtte være et visst antall studenter som velger et fag.
Mot slutten av 2. studieår velger studentene sitt masterfag. Masterfordypningen kan være i et av studentens undervisningsfag eller i spesialpedagogikk. Studenter som velger et undervisningsfag som masterfag, vil i fjerde studieår måtte velge mellom en modul i begynneropplæring (15 studiepoeng) eller en modul med fag og fagdidaktikk (15 studiepoeng). Studentene skriver sin masteroppgave over en selvvalgt problemstilling innenfor masterfaget i 10. semester.
I 3. studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave.
Fra 3. studieår vil fag og masterfag samkjøres mellom Bodø, Nesna og Levanger og dette vil kunne påvirke både samlingsstruktur og organisering av fagene.
Det vil være krav til obligatorisk deltagelse i undervisningen både i samlinger og når undervisningen legges til nettbaserte løsninger. Dette er nærmere beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Studentene har minst 110 dager veiledet og vurdert praksis i skolen fordelt over de fire første studieårene. I tillegg kommer minst fem dager observasjonspraksis tidlig i studiet. Det er krav til 100 % oppmøte i praksis. Studentene må påregne at praksis skal gjennomføres i Nord universitets praksisområde.
Retningslinjer for praksis finner du her
Studentene må ha bestått alle emner fra første studieår for å kunne begynne i tredje studieår. Studentene må ha bestått alle emner fra første til tredje studieår for å begynne i femte studieår. Forkunnskapskrav for enkeltemner vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse.
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
- har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
- har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
- har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage¿skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
- har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
- har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
- har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
- kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
- kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
- kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
- kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
- kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
- kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
- kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
- kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
- behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
- kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.
Opptak til studieprogrammet krever Generell studiekompetanse med spesielle opptakskrav, det er ikke mulig å søke på grunnlag av realkompetanse.
Det kreves politiattest(barneomsorgsattest) for studiet.
Spesielle opptakskrav:
Du må enten ha:
gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
gjennomsnittskarakteren 4 eller bedre i matematikk (fellesfag 224 timer)
minst 35 skolepoeng.
eller
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
minst 40 skolepoeng.
(Du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.)
Fyller du ikke opptakskravet i matematikk? Universitetet i Sørøst-Norge har våren 2023 et nettbasert tilbud for deg som vil bli lærer, men som ikke oppfyller karakterkravet for opptak til lærerutdanninger. Les mer om studiet.
Samlinger for førsteårsstudentene studieåret 2023/2024 :
Med forbehold om endringer:
Nesna
Fysisk samling: uke 34, 36, 40, 2, 10 og 18.
Nettsamling : uke 38, 46, 48, 8, 12 og 16.
Praksis: uke 42, 43, 44, samt 4, 5, 6 og 7.
Bodø
Fysisk samling: uke 34, 37, 41, 46, 2, 5, 12 og 17.
Praksis: uke 42, 44, 45 samt 7,8, 10 og 11.
Du kan reise på utveksling til utlandet høsten i ditt tredje studieår. Du kan blant annet reise til Nederland, Slovenia, Danmark, Østerrike, Spania, USA, Australia, New Zealand og Japan.
Ta kontakt med Charlotta Maria Langejan for mer informasjon om hvilke universiteter vi har avtale med.
Du kan også lese mer om utveksling her.
Foruten utgifter til semesteravgift, pensumlitteratur og bærbar pc / nettbrett, kan det tilkomme utgifter til ekskursjoner, materialavgifter etc. Dette er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Utgifter til reise og opphold i forbindelse med praksisstudier må påregnes.
Studentene skal møte varierte undervisnings- og vurderingsformer som er tilpasset det enkelte fag. De enkelte undervisnings- og vurderingsformene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsretta FoU-oppgave med en kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.
Studentene skriver masteroppgave i 10. semester. Masteroppgavens tema er innenfor studentenes valgte masterfag, har et omfang på 30 studiepoeng og skal være profesjonsretta og praksisorientert.
Studentene blir løpende skikkethetsvurdert gjennom hele studiet.
- Forskrift til rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
- Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
- Prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplan for grunnskolen
- Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Du får praksisopplæring allerede fra første studieår. I løpet av dine fem år som student, skal du ha 115 dager praksis. I starten av studiet er praksis lagt opp slik at du observerer undervisning.
Etter hvert får du planlegge og gjennomføre egen undervisning. Praksis er en viktig del av utdanningen, og den er obligatorisk. Les mer om praksis her.