Barnehagepedagogikk

Se studieprogram

Høst 2025 (3. semester)

Veivalg
MABLU-H24-ALT1
2. studieår
0 sp
MABLU-H24-ALT2
2. studieår med internasjonalt semester
0 sp

Vår 2026 (4. semester)

Veivalg
MABLU-H24-ALT2
2. studieår med internasjonalt semester
0 sp

Samfunnet er i stadig endring, og dagens barnehage er en kompleks barndoms- og utdanningsarena som skal møte alle barns behov for trygghet, tilhørighet, utvikling, lek og læring. Dette krever at barnehagehagelæreren har gode ferdigheter i å kontinuerlig oppdatere seg, kritisk vurdere og ta i bruk ny kunnskap om barn og barnehage på en måte som styrker pedagogiske praksiser og fremmer barnas muligheter og trivsel.

Målet med masterprogrammet ‘Master i barnehagepedagogikk' er å styrke barnehagelæreren som profesjonsutøver og pedagogisk leder i barnehagen som lærende organisasjon. Utdanningen vil gi studenten avanserte kunnskaper og ferdigheter knyttet til utøvelse av barnehagelærerrollen, ledelse og utviklingsarbeid for å skape gode utviklings-, leke - og læringsmiljøer for barn, samt bidra til å utvikle ny kunnskap i barnehagefeltet. Studenten vil tilegne seg nødvendig innsikt, kunnskap og metoder for å utvikle barnehagens innhold i takt med endringene i samfunnet. Utdanningen er praksisnær, og det vil legges vekt på tverrfaglige og kreative lærings- og undervisningsformer.

Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil studenten også få innsikt i ulike forskningsmetoder og hvordan disse kan anvendes i arbeidet med å utvikle ny kunnskap om barn, barndom og barnehager.

Læringsutbytte 

En kandidat skal etter fullført emne ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Ved gjennomført studium skal studenten:  

• ha avansert kunnskap om hvordan globale, nasjonale og lokale diskurser påvirker barnehagen som institusjon 

• ha inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevant for barnehagefeltet, globalt og nasjonalt, og hvordan forskeres posisjoner påvirker forskningsprosesser

• kunne anvende kunnskap om barnehagelærerens profesjonsetiske bevissthet i sitt pedagogiske arbeid 

• kunne analysere hvilken betydning ulike teorier om ledelse og veiledning har for det arbeide som gjøres som pedagogisk leder i en lærende organisasjon

• ha avansert kunnskap om sammenhenger mellom profesjonsutøvelse og barns danning, lek og læring 

Ferdigheter 

Ved gjennomført studium skal studenten kunne: 

• analysere faglige problemstillinger i barnehagefeltet i lys av aktuell forskning, samfunnsmandatet, og lokale, nasjonale og globale diskurser

• analysere og forholde seg kritisk til hvordan barnehagefaglige diskurser er med på å utvikle barnehagelæreren som profesjonsutøver

• bruke kunnskap og metoder fra forskning for å kritisk forholde seg til hvordan ulike lederstiler og strategier kan anvendes i rollen som pedagogisk leder  

• analysere og drøfte hva som kjennetegner lederrollen i barnehagen som en lærende organisasjon  

• analysere og drøfte vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske perspektiver med hensyn til etikk og bærekraft, som har betydning for barnehagefeltet

• gjennomføre et selvstendig avgrenset endringsarbeid i egen organisasjon i tråd med gjeldende etiske normer 

Generell kompetanse

Ved gjennomført studium skal studenten ha generell kompetanse i å:

• anvende fagområdets uttrykksformer for å formidle sin profesjonsidentitet og begrunne sin profesjonsutøvelse  

• analysere relevante profesjonsetiske problemstillinger knyttet til barnehagen og utvikling av profesjonelt skjønn 

• anvende sine kunnskaper til å bli en bevisst og autonom pedagogisk leder 

• anvende sine kunnskaper til å delta i den barnehagefaglige samfunnsdebatten  

• anvende sine kunnskaper for å planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle eget forskningsarbeid 

• kommunisere hvordan pedagogisk profesjonell utøvelse og ledelse og endringsarbeid, blir påvirket av ytre faktorer og rammer, og hvordan barnehagen må forholde seg til dette

• bidra til nytenking kring hvordan endringskulturer utvikles og utøves i barnehagen som lærende organisasjon 

Grunnlaget for opptak er en relevant bachelorgrad eller tilsvarende grad på minimum 3 år (180 studiepoeng). Det stilles krav om et vektet gjennomsnitt på C eller bedre i opptaksgrunnlaget.

Med relevant grad menes:

  • bachelorgrad i barnehagelærerutdanning/førskolelærerutdanning, eller
  • relevant profesjonsutdanning som barnevernspedagog, grunnskolelærer eller tilsvarende med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk som kvalifiserer til stilling som pedagogisk leder i barnehagen.

Poengberegning og rangering

Ved flere kvalifiserte søkere enn studieplasser rangeres søknadene ut fra et vektet gjennomsnitt av opptaksgrunnlaget. Les mer på siden vår om poengberegning og rangering.

Progresjonskrav er regulert i forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Se emneplanene for hvert enkelt emne for presisering av hva som gjelder.

Masterprogrammet vil kvalifisere for arbeid som barnehagelærer, mellomleder (avdelingsleder/teamleder/pedagogisk leder) i barnehage eller barnehagesektoren, eller som prosjektleder for systematisk barnehageutvikling. ‘Master i barnehagepedagogikk’ innebærer både en vitenskapelig og praktisk forståelse av utøvelse av profesjon og ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Ferdige masterkandidater vil også ha jobbmuligheter ved kommunale utviklingsstillinger, barnehagekontor og i utdanningsavdelingene i fylkeskommunen.

Videre utdanning utover en mastergrad vil normalt være doktorgrad (Ph.d.). Studenter som har avlagt mastergrad i ‘Master i barnehagepedagogikk' med karakter B eller bedre er kvalifisert til en Ph.d. i profesjonsvitenskap ved fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. Andre doktorgradsprogram innenfor pedagogiske emner som for eksempel pedagogiske ressurser og læreprosesser (Universitetet i Sørøst Norge), utdanningsvitenskap (OsloMet) eller pedagogikk (Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Trondheim) vil også være en mulig videreutdanning for kandidatene.

Undervisningen er nettbasert (med mulighet for å møte seminargruppen fysisk). Det varieres mellom nettbaserte forelesninger, individuelt arbeid, og diskusjoner og arbeid i seminargrupper. Emnet har en studentaktiv arbeids- og undervisningsform som krever at studenten er forberedt, selvdreven, og deltar aktivt i seminargruppen. 
Internasjonalt semester med mobilitetsvindu er i 3. semester. Studentene kan velge å dra på utveksling gjennom mobilitetsprogrammet Erasmus+ eller til en av samarbeidspartene som inngår i FLUs bilaterale avtaler. I det internasjonale semesteret må studentene ta 15 studiepoeng forhåndsgodkjente emner innen vitenskapsteori og forskningsmetode som innpasses og erstatter ‘Forskning og aktuell debatt’ og ‘Vitenskapsteori og forskningsmetode - modul 2’, samt 15 studiepoeng valgfrie emner. Studenter som velger å dra på utveksling skriver en masteroppgave på 30 studiepoeng i siste semester.
Utover semesteravgift og pensumlitteratur forutsettes det at studenten disponerer en bærbar datamaskin.

Vurdering og karakterfastsetting på skriftlige oppgaver, som metodologi- og masteroppgaven, skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurdering av gjennomførte arbeidskrav gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Masteroppgave.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.