Samfunnsfag 2

Se studieprogram

Vår 2024 (1. semester)

SAM1013
30 sp

Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: Samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil, i kombinasjon med Samfunnsfag 1, også være relevant for undervisning i fag som samfunnsfag, historie og geografi i den videregående skolen.

Samfunnsfag 2:

  • Global historie
  • 2. verdenskrig og etterkrigstid
  • Klima, miljø og forurensing
  • Internasjonal politikk og globalisering
  • En ulik verden
  • Konflikt og konfliktløsning
  • Studietur/ Studiesamling i utlandet

KUNNSKAPER

Studenten

  • har kunnskap som er viktig for å kunne forstå det samfunnet vi lever i
  • har kunnskap som er viktig for å kunne undervise om samfunnsfaglige emner i skolen
  • har gjort seg kjent med begreper, perspektiver, metoder og kunnskapselementer fra de tre samfunnsfagene i grunnskolen (samfunnskunnskap, geografi og historie)
  • kjenner til hvordan de ulike samfunnsfagene kan utfylle hverandre og bidra til tverrfaglig undervisning
  • har faglig og didaktisk kunnskap som setter dem bedre i stand til å undervise, og reflektere over egen rolle som faglærer innen temaområdene.
  • har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø
  • har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene
  • har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse, samt det norske politiske systemet
  • har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden
  • har kunnskap om ulike samfunn og kulturer
  • har kunnskap om det mangfoldige og flerkulturelle Norge
  • har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
  • har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
  • har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt
  • har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv
  • har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi

FERDIGHETER

Studenten

  • kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
  • kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
  • kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier
  • kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper
  • kunne arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende (Jfr. Utforskeren i læreplanen)

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget
  • kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
  • kunne arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget
  • kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Samfunnsfag gir undervisningskompetanse i grunnskolen og i andre skoleslag.

Studiet kan inngå som en del av en selvvalgt bachelorgrad.

Kostnader til ekskursjoner og studietur må dekkes av studentene. Studieturen i Samfunnsfag 2 utgjør en kostnad på ca. kr 5000,-. Studieturen anbefales, men er ikke obligatorisk.

Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette.

Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
For hvert emne arrangeres en avsluttende eksamen. Eksamen reguleres av studieforskriften.
Studiet evalueres i tråd med retningslinjer, med en forventningsavklaring ved studiestart, en midtveisevaluering og en sluttevaluering.

FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING

I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer