Skal forske på håndtering av atomhendelser i nordlige farvann

Natalia Andreassen
Skal forske på håndtering av atomhendelser i nordlige farvann
Hva skjer dersom et atomdrevet fartøy med reaktorlekkasje driver mot land i arktiske farvann, og vindretningen går mot befolkede områder? Gjennom forskning skal ulike aktører bli bedre på å forstå risiko, og bli tryggere på hvem som gjør hva i en krisesituasjon.  

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Prosjektet ble initiert av Handelshøgskolen Nord (HHN), og Norges forskningsråd (NFR) har bevilget finansiering. Budsjettet er på åtte millioner kroner. Utgangspunktet for søknaden var økt maritim trafikk i Arktis, og den risikoen det vil medføre dersom uhellet skulle være ute, både for atomdrevne fartøy og fartøy som fører radioaktiv last.

Relevant innen samfunnssikkerhet

− Offentlig frykt og angst forbundet med stråling og radioaktiv forurensning vil påvirke risikovurderinger og krisehåndteringer, sier Natalia Andreassen, prosjektleder og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Nord. 

Formålet med utlysningen var å utvikle ny kunnskap, og bygge den forskningskompetansen som trengs for å møte viktige samfunnsutfordringer. Blant 349 søkere, derav 29 innen samme tematisk prioritering i utlysningen, ble prosjektet til Nord universitet vurdert av NFRs ekspertpanel som høyt relevant innen samfunnssikkerhet. 

− Det er vi utrolig stolte over, sier Andreassen.

Norsk-finsk samarbeid

Forskningsprosjektet «Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic», ATOMEX, skal gjennomføres i samarbeid med finske Laurea University of Applied Sciences.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS NN) skal som bidragsytere i samme prosjekt, være med på å utvikle kunnskap om samvirke i komplekse operasjoner.

− I ATOMEX skal vi planlegge og fasilitere samvirkeøvelser med mentorer fra DSA og HRS NN, og gjennomføre dem ved Nordlab, Nord universitetets beredskapsledelseslab. Prosjektet skal forske på ulike øvingsmetoder, på utvikling av samvirkekompetanse, delt risikoforståelse, og evalueringsmetoder, sier Andreassen, som ser fram til et nytt samarbeid med sin finske akademiske partner.

− Gjennom flere forsknings- og utdanningsprosjekter har Handelshøgskolen Nord samarbeidet med nettopp Laurea. De har lang erfaring med EU-prosjekter innen sikkerhet, der de bidrar med sin forståelse av maritim risiko i Arktis.

Nyttig for populær master

DSA og HRS NN har over lang tid samarbeidet og utviklet kunnskap med fokus på radionuklære SAR- operasjoner, kartlagt risiko og utviklet planverk i hendelser gjennom flere prosjekter.
 
− Det som virkelig skiller dette forskningsprosjektet fra andre prosjekter, er den tette tilknytningen til praksisfeltet gjennom HRS NN og DSA, sier Andreassen. Hun ser stor nytteverdi i at flere aktører på tvers av organisasjoner og sektorer nå skal forske på samvirke for å øke effektiviteten i koordinering dersom ulykken skulle være ute.

Sentralt i dette står også MASIK, Nords erfaringsbasert masterprogram i beredskap og kriseledelse.
Handelshøgskolen Nord har siden 2019 kjørt atomøvelser utviklet ved MASIK-programmet, med mentorer fra DSA og HRS NN. Studentene er i full jobb og har ulik bakgrunn og erfaring fra politi, Forsvaret, brann og redning, samt helse.

− I år var det 386 søkere på masterprogrammet med 60 plasser. Vi ser fram til nytten av forskningsprosjektet for studieprogrammet de neste årene, avslutter Natalia Andreassen. ​

Natalia Andreassen, prosjektleder og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Nord (HHN), har stor tro på at ikke-akademiske forskningspartnere vil bidra til å sikre relevans og troverdighet i Atomex. ​​​Foto: Inger E. Eftevand Or​vin.