Barnehagelærerutdanning

Se studieprogram

Høst 2022 (5. semester)

Fordypningsemner
NA200L
30 sp
BLU2008
30 sp

I studiet skal studentene gjennom egne erfaringer i praksis og tilegnelse av teoretisk kunnskap utvikle fagkunnskap, skjønn, klokskap, dømmekraft og en helhetlig forståelse av barnehagelærerprofesjonen. Gjennom praksis og fortellinger om praksis gis studentene anledning til å oppdage utfordringer og dilemmaer som krever refleksjon. Utvikling av faglig, didaktisk og sosial kompetanse er sentral i studiet, samt evnen til kritisk refleksjon og kompetanse i å vurdere egen og andres yrkesutøvelse ut fra yrkesetiske, samfunnsmessige, vitenskapelige og profesjonelle kriterier.

Utdanningen vektlegger pedagogisk ledelse. Barnehagens rolle for å ivareta barns danning og allsidige utvikling i et mangfoldig og demokratisk samfunn er sentralt i studiet. Det er det hele mennesket og barnets rett til å få være kreativ, aktiv, forskende, skapende og utvikle sin egen identitet, som står i sentrum for barnehagelærerens virksomhet.

Utdanningen kvalifiserer barnehagelærere som kan gi barn muligheter til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger med forankring i natur og kultur, og verdier som grunnlag for videre utvikling og læring. Utdanningen fremmer pedagogisk og kulturelt entreprenørskap ved å ta i bruk varierende og utforskende læringsformer preget av kunst og kultur, natur, lek og fysisk aktivitet.

Utdanningen gir studentene kunnskap om egen profesjons samfunnsoppdrag, helsefremmende og forebyggende arbeid, barns rettigheter, mangfold og det flerkulturelle samfunnet. Barnehagelærerutdanningen vektlegger synliggjøring av samisk kultur og tradisjonsformidling.

Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag som har et særskilt ansvar for progresjon og profesjonsretting i utdanningen. Som barnehagelærer innebærer det å planlegge, gjennomføre og reflektere over det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samt lede og veilede medarbeidere. Barnehagens pedagogikk handler om å legge til rette for at alle barn skal kunne medvirke, delta i lek, og lære ut fra sine egne forutsetninger.

Det er et forpliktende samspill mellom universitet og praksisfelt som skal bidra til at studentene erfarer sammenhengen mellom praksiserfaringer og studier på universitet.

Barnehagelærerutdanningen er et profesjonsstudium der aktiv deltakelse og samarbeid står sentralt. Undervisning og timeplanfestet aktivitet er derfor obligatorisk med krav om 80% tilstedeværelse. I praksis er det et krav om 100% tilstedeværelse.
Det er et progresjonskrav i praksis, som innebærer at praksisperiodene ett år må være bestått før studenten kan gjennomføre praksis det påfølgende året.

Retningslinjer for praksis finner du her

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

 

Kunnskaper

Kandidaten:

  • har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
  • har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
  • har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
  • har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive og matematikkferdigheter.
  • har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
  • skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
  • kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
  • kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
  • kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
  • kan fremme kreative prosesser og kultur og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
  • kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.
  • kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
  • kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings og erfaringsbasert kunnskap.
  • mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
  • kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
  • har endrings og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
  • kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.

Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det kreves politiattest (barneomsorgsattest).

Barnehagelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, drift av barnehager og SFO.

Barnehagelærerutdanning gir grunnlag for videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

 

 

Samling og praksis - 1.års studenter (kull 2020) ved studiested Bodø 2020-2021:

Høst 2020:
Samling uke:35, 36, 40, 46 og 47.
Praksis uke: 41, 42 og 43.

Vår 2021:
Samling uke: 3, 6, 8,15 og 18.
Praksis uke: 9,10, 11 og 12.

Det legges til rette for internasjonalisering i utdanningen, og studie- eller praksisopphold i utlandet kan gjennomføres i høstsemesteret fjerde studieår.

Kostnader til semesteravgift og pensumlitteratur.

Kostnader til transport kan tilkomme ved obligatoriske undervisningsaktiviteter utenfor studiestedet, som i naturen, ved kulturinstitusjoner o.l.

Dekking av kostnader knyttet til gjennomføring av praksis i barnehagelærerutdanningen reguleres av Retningslinjer for økonomisk tilskudd til studenter som gjennomfører praksisstudier ved Nord universitet.

Studentene må ha egnede uteklær/-sko for alle årstider.

Det benyttes ulike former for vurdering i studiet, se emnebeskrivelse for hvert enkelt emne/kunnskapsområde.

Eksamen kan være skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, oppgave, muntlig eksamen eller praktisk eksamen.

Obligatorisk arbeid, arbeidskrav, krav om deltaking i undervisning, godkjent praksis og annet framgår av den enkelte emneplan.

Utdanningen avsluttes med en bacheloroppgave.

Det vil være avsluttende eksamener knyttet til de ulike kunnskapsområdene/emnene, samt bacheloroppgave 3. år.

For å få avsluttende vurdering må studenten ha utført og fått godkjent det arbeidet og de prøvene som studieplan og emneplan fastsetter. Det skal være obligatorisk studiedeltakelse til de deler av studiet som studenten ikke kan, eller det er vanskelig, å tilegne seg gjennom selvstudium, og for de deler som har særlig relevans for praksis.

I planene for de enkelte kunnskapsområdene/emne vil det framgå hvilke kurs, emner, oppgaver, arbeid, øvelser, praksisperioder og lignende som krever obligatorisk studiedeltaking. For øvrig beskriver den enkelte emneplan detaljert hvordan vurdering skjer i de fag som inngår i studiet.

Det gis karakter A-F i samtlige fag, slik det fremgår av den enkelte emneplan. Det gis bestått/ikke bestått i praksis. Vurderingen skal ta utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i kunnskapsområdene. Studenten må dokumentere evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn og barnegrupper og vise faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. Praksis vurderes helhetlig ved slutten av hvert studieår. Om en student får Ikke bestått i praksis, kan studenten ta opp igjen praksisperioden 1 en- gang, jf. eksamensreglementet ved Universitetet.

I Barnehagelærerutdanningen stilles det krav om faglig progresjon. Fagene bygger gjensidig på hverandre og det stilles større krav til faglig og didaktisk refleksjon gjennom studiet og i forhold til refleksjon i praksis. For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, i Forskrift om eksamen ved Nord universitet, med hjemmel i § 3 Adgang til eksamen, punkt 3 og 5 at studenten har bestått alle fag i første studieår, samt ha bestått kunnskapsområde Barns utvikling lek og læring fra 2. år, for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår.

I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning ledd står følgende:

"Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse-eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket."

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering".

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning.

Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider.