Barnevern, barnevernspedagog.

Se studieprogram

Høst 2020 (1. semester)

Praksis
PRA1024
0 sp
PRA1025
0 sp

Vår 2021 (2. semester)

RE120S
10 sp
Praksis
PRA1024
5 sp
PRA1025
5 sp

Vår 2022 (4. semester)

Høst 2022 (5. semester)

SA271S
30 sp

Vår 2023 (6. semester)

Valgfag
SOA2003
10 sp
SOA2005
10 sp
SOA2004
10 sp
Barnevernspedagogutdanningen er basert på grunnleggende etiske prinsipper som respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverd og solidaritet med de svakstilte. I studiet vektlegges kunnskaper og holdninger knyttet til menneskesyn og menneskeverd, og FNs menneskerettserklæring og FNs barnekonvensjon danner bakteppet for de verdier utdanningen ønsker å fremme. I barnevernspedagogutdanningen legges det også vekt på at studentene oppøves i evnen til kritisk refleksjon over egne verdier, holdninger og menneskesyn. Studiet ønsker med dette å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske yrkesutøvere som er kvalifisert til å utøve omsorg for mennesker i en utsatt livssituasjon. Som student vil du også trenes opp og utfordres på kommunikasjons- og relasjonsferdigheter, etisk bevissthet og personlig kompetanse.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-398?q=Barnevernspedagogutdanningen

Barnevernsfaglig kompetanse – Kunnskap

Kandidaten

a) har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen

b) har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode, deriblant kunnskap om FNs barnekonvensjon art. 3, 12 og 30

c) har kunnskap om samiske barns rett til oppvekstforhold der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges

d) har bred og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser

e) har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold; mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser

f) kan oppdatere sin organisasjonsteoretiske kunnskap

g) kan oppdatere sin kunnskap om barnevern som fagområde

h) har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.

Barnevernsfaglig kompetanse – Ferdigheter

Kandidaten

a) kan anvende forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier i egne tjenester, og henvise videre ved behov

b) kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag for å arbeide systematisk og målrettet med barn

c) kan anvende et bredt og flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid d) kan anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelse e) kan anvende relevant lovverk, regelverk og veiledere.

Barnevernsfaglig kompetanse – Generell kompetanse

Kandidaten

a) kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid på en etisk og faglig forsvarlig måte.

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet oppvekst og familieliv § 7. Oppvekst og familieliv – Kunnskap

Kandidaten

a) har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

b) har bred kunnskap om familie- og nettverksarbeid

c) har bred kunnskap om samspill og utviklingsstøttene omsorg

d) har bred kunnskap om rus, psykisk helse, mulige problemskapende sammenhenger, uttrykk og konsekvenser

e) har kunnskap om urfolk, etniske minoriteter og flyktningers livssituasjoner og rettigheter. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk

f) har kjennskap til ulike former for familieliv og familiepolitiske føringer

g) kan oppdatere sin kunnskap om sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid, sosioøkonomiske faktorer, levekår, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

h) kan oppdatere sin kunnskap om helse- og sosialpolitikk i) kan oppdatere sin kunnskap om barns digitale hverdagsliv.

Oppvekst og familieliv – Ferdigheter

Kandidaten

a) kan anvende faglig kunnskap og skjønn til å veilede barn, unge, deres foreldre og foresatte i lærings-, mestrings- og endringsprosesser

b) kan anvende forsknings-, praksis- og erfaringsbasert kunnskap for å utrede barn og unges omsorgssituasjon og atferd og tilrettelegge hensiktsmessige tiltak

c) kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid

d) kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg.

Oppvekst og familieliv – Generell kompetanse

Kandidaten

a) kan planlegge, gjennomføre, dokumentere, evaluere og formidle tiltak og tjenesteutforming med utgangspunkt i barnets beste.

Læringsutbytte for kompetanseområdet yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste.– Kunnskap

Kandidaten

a) har bred kunnskap om tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid

b) har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur

c) har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i et samfunn preget av mangfold

d) har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner

e) har kunnskap om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

f) har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet

g) har kunnskap om egen profesjon og barnevernfeltets historie

h) har kunnskap om og kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk.

Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Ferdigheter

Kandidaten

a) kan reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier

b) kan anvende faglig kunnskap og kompetanse til å initiere og lede tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid

c) kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning

d) kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep

e) kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning

f) kan vurdere og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter

g) kan anvende kunnskapsbaserte metoder, teorier og faglig skjønn til det beste for barn og familier

h) kan anvende faglig kunnskap om kulturell mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen

i) kan anvende erfaringer og faglig kunnskap til å støtte og veilede medarbeidere, samt reflektere kritisk over egen og tjenestens praksis og justere praksis under veiledning.

Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste – Generell kompetanse

Kandidaten

a) har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid

b) har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse

c) har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold

d) kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse

e) kan dokumentere og formidle faglige vurderinger, muntlig og skriftlig.

Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Kunnskap

Kandidaten

a) har kunnskap om vitenskapsteori og hvordan kunnskap utvikles og forstås

b) har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode og dets muligheter og begrensinger

c) har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid

d) har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser

e) har digital kompetanse, deriblant kunnskap om digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå.

Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Ferdigheter

Kandidaten

a) kan anvende faglig kunnskap til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon

b) kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte

c) kan anvende digitale verktøy og relevant teknologi.

Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis – Generell kompetanse

Kandidaten

a) kan planlegge, gjennomføre, begrunne, evaluere og dokumentere barnevernfaglig arbeid selvstendig og sammen med andre

b) kan utrede og analysere barnevernfaglig arbeid selvstendig og sammen med andre.

Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.

Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det kreves politiattest for kommunale helse og omsorgstjenester

Realkompetanse:

For bachelor i barnevern er det i tillegg et krav at minimum 2 år av realkompetansen må være relevant for studiet.

For dette studiet har vi vurdert relevant erfaring slik:

  • Erfaring  fra omsorgsyrke eller annet yrke som innebærer arbeidsoppgaver knyttet til å gi omsorg, som for eksempel arbeid med barn eller oppfølging av mennesker i utfordrende situasjoner.
  • Omsorg for eget barn med spesielle utfordringer som innebærer ekstra oppfølging fra foreldre.
  • Omsorg for fosterbarn.
  • Andre spesielle erfaringer knyttet til omsorg og tilrettelegging.

Omsorg for egne barn uten spesielle utfordringer, eller verv og oppgaver knyttet til skole- og fritidsaktiviteter tas ikke med i vurderingen.

Alle emner på 1 og 2 studieår må være bestått for å kunne begynne på 3 studieår.
Barnevernspedagoger arbeider i det kommunale og statlige barnevernet og på institusjoner innen barne- og ungdomspsykiatri. De kan også jobbe forebyggende innen institusjoner som eksempelvis utekontakten, kriminalomsorgen, rusomsorgen og i boliger for utviklingshemmede. Også innenfor barne- og ungdomsskoler øker etterspørselen etter barnevernspedagoger.

Bachelorgraden i barnevern gir blant annet grunnlaget for å søke opptak til Master i samfunnsvitenskap med fordypning i sosialt arbeid ved Nord universitet. I tillegg gir en rekke høyskoler og universiteter relevante videreutdanningsmuligheter.

Studentene kan søke om å gjennomføre praksisperioden utenlands. 

Vi tilbyr praksis i utlandet. Våre samarbeidspartnere er:

Studenter som ønsker praksis på et av stedene universitetet har avtale med i utlandet kan søke om dette innen 20. Juni. Søkere må levere personlig søknad, anbefalingsbrev og gjennomføre personlig intervju. Søkere rangeres etter en samlet vurdering av karakterresultater fra første studieår, søknad, anbefalingsbrev og intervju.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Studiet har obligatorisk fremmøte og deltakelse på aktiviteter knyttet til ferdighetstrening. Dette dreier seg bl.a. om muntlige fremlegg, refleksjonsarbeid, kommunikasjonstrening og praksisforberedende kurs. Det er utarbeidet eget reglement for obligatorisk undervisning.

Veiledet praksis går over 1, 2 og 4 semester av studiet. Praksis skal godkjennes i henhold til reglement for godkjenning av praksis. 

Alle eksamener fra første studieår må være bestått før studenten får begynne på fjerde semester. Alle eksamener fra første og andre studieår må være bestått for å starte på tredje studieår.

Studenter må regne med å møte forelesninger på engelsk i enkelte forelesninger, samt at noe pensum kan være på engelsk.

Avsluttende eksamen på studieprogrammet er bacheloroppgave.
Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Studenter på bachelor i barnevern er underlagt skikkethetsvurdering.

Studiets praksisdel er todelt. Den første delen, som har fire ukers varighet, gjennomføres i løpet av studiets første og andre semester som parallellpraksis. Den andre delen, som har tjue ukers varighet, gjennomføres i studiets fjerde semester. Denne delen av praksis er en fulltids praksis. Studenten mottar veiledning i begge praksisperioder. Hver del av praksis vurderes til bestått/ikke bestått i henhold til kriterier som framgår av et eget praksisreglement. Det er skriftlige arbeidet knyttet til begge praksisperiodene som vurderes etter karakterene godkjent/ikke godkjent. Alle skriftlige oppgaver må være godkjent for at praksisdelen av utdanningen skal kunne vurderes til bestått.  

Studenter må påregne arbeid på ettermiddags/kveldstid i forhold til praksis på 1 og 2 semester.

I forbindelse med praksis på 4 semester må studenter påregne å ha praksis utenfor Bodø, da hele Nordland og nordre del av Trøndelag er praksisområde.