Samfunnsfag 2
Se studieprogramSamfunnsfag 2 består av to emner, hvert på 15 studiepoeng:
- SAM1017: Norsk og internasjonal historie
- SAM1018: Menneske, natur og samfunn
Studiestart er normalt i første halvdel av januar.
Hele studiet er nettbasert med asynkrone og synkrone undervisningsøkter, og det kan i tillegg bli gitt tilbud om ekskursjoner, institusjonsbesøk og praktisk arbeid for de som har anledning til å møte i Levanger. Til sammen utgjør emnene et fulltidsstudium, og forutsetter aktiv digital deltagelse gjennom semesteret. Det er ingen obligatorikk knyttet til oppmøte, men hvert av emnene har arbeidskrav som må være godkjent for å kunne få karakter i emnet.
Samfunnsfag årsstudium sikter først og fremst mot å gi et godt grunnlag for å undervise i samfunnsfag i grunnskolen. Studiet vil, i kombinasjon med Samfunnsfag 1, også være relevant for undervisning i fag som samfunnskunnskap, historie og geografi i den videregående skolen. Metodiske og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til de tre fagområdene geografi, historie og samfunnskunnskap vil stå sentralt.
KUNNSKAPER
Studenten
- har kunnskap om framveksten av det moderne Norge fra 1800-tallet både nasjonalt og lokalt, med særlig kunnskap om den demokratiske utviklingen i denne perioden
- har kunnskap om sentrale kriger og internasjonale konflikter på 1900-tallet og frem til i dag
- har kunnskap om hvordan krig, konflikt og folkemord har utfordret demokrati og menneskerettigheter.
- har kunnskap om hvordan sentrale internasjonale utviklingstrekk og aktører har påvirket Norge.
- har kunnskap om historiedidaktikk og historiefaglige begreper, teori og metoder og sentrale didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om denne tematikken.
- har kunnskap om geografiske grunnbegreper som sted, rom og skala og geografididaktikk
- har kunnskap om samspill og konflikt mellom klima, naturgrunnlag, arealbruk, matproduksjon og levekår nasjonalt og internasjonalt
- har kunnskap om tema som fordeling, migrasjon, demografi, globalisering og bærekraftig utvikling, og hvordan globale, nasjonale og lokale prosesser virker sammen
- har kunnskap om bærekraftdidaktikk og utfordringer for å oppnå bærekraftige samfunn
FERDIGHETER
Studenten
- kan anvende kunnskap om emnets tematikk i selvstendig analyse
- kan koble emnets tematikk opp mot skolens demokratiopplæring
- kan bruke og kritisk vurdere ulike typer kilder, læringsressurser og didaktiske metoder for å stimulere elevenes historiebevissthet og forståelse av historisk endring knyttet til emnets tematikk
- kan reflektere over sentrale didaktiske utfordringer og muligheter knyttet til undervisning om emnets tematikk
- kan arbeide med verdier og holdninger i skolens samfunnsfag for å fremme kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevene
- kan planlegge og reflektere over undervisning og integrere grunnleggende ferdigheter i undervisningen
- kan anvende ulike arenaer og ulike metoder for å gjøre samfunnsfagundervisningen utforskende
- kan kritisk vurdere ulike kilder og finne og sammenfatte faglitteratur
- kan drøfte årsaker, konsekvenser og løsninger på klima- og miljøutfordringer
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan lese og analysere faglitteratur
- kan bruke kilder på vitenskapelig måte
- kan reflektere kritisk og selvstendig over sentrale samfunnsfaglige og didaktiske spørsmål innenfor emnet
- har evne til å se viktige sammenhenger mellom menneske, samfunn og natur
- kan legge til rette for opplæring som bevisstgjør viktige sammenhenger mellom menneske, samfunn og natur
- kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers læring og utvikling i samfunnsfaget
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
Semesteravgift og pensumlitteratur.
Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. For digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette.
FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING
I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr § 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.
Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer