– Begynn med å vise frem det kule med samisk kultur

Samiske samfunn er levende, kraftfulle og energiske. Når vi underviser om samisk, så må vi ta utgangspunkt i nettopp dette. Torjer Olsen, professor ved UiT, mener at det er på tide å kvitte seg med berøringsangsten for det samiske.

Det kom frem under den to dager lange konferansen "Samisk i samtiden. Samisk kunst og kultur i opplæringen". Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), Nord universitet, var hovedarrangør av konferansen, og salen ved Scandic Havet i Bodø, var fylt til randen.

Omfavn kunnskapsløsheten

Torjer Olsen mener at mange etterspør kunnskap og sliter med å vite hva man skal undervise i og om når det kommer til det samiske.

– Mitt råd til lærere er: Omfavn kunnskapsløsheten din!, sier Olsen.

Han mener tiden er kommet for å legge bort frykten for å gjøre noe feil. Han oppfordrer lærere til å ta med seg kunnskapsmangelen inn i klasserommet og si at "i dag skal vi lære om samisk historie og det kan jeg nesten ingenting om. Kan ikke dere bli med meg og finne ut hva vi skal lære oss." Så lenge man har med seg en sensitivitet inn i undervisningen, og en etisk vurdering, så kan en bygge kunnskap steg for steg.

– Begynn med å vise det kule og det som er gøy med samisk kultur. Samiske samfunn er levende, kraftfulle og energiske! Vi kommer tidsnok til det vanskelige, det mørke og fornorskingsprosessen, sier Olsen.

Levende, kraftfullt og energisk – også i dansen

Olsen manet til å begynne i det små med å bygge kunnskap. Gjør det enkelt. Bestem deg for å hilse på samisk en dag i uken.

– Så bygger du kompetansen steg for steg, sier Olsen, og mener at det ikke må bli slik at man leier inn noen for å undervise om samisk i stedet for å bygge institusjonell kunnskap.

En som klarte å vise frem det levende, kraftfulle og energiske i samisk kultur, var danseren, musikeren og forskeren Ola Stinnerbom. Han trollbandt publikum med sin opptreden (bildet under).

Demokrati og forståelse

Professor Claudia Lenz i Dembra fremhevet hvor viktig de estetiske læringsprosessene er for å bidra til å forebygge og motarbeide fordommer, gruppefiendtlighet og utenforskap i skolen. Dette handler om demokrati og forståelse.

Den ferske rapporten som kom i sommer fra sannhets- og forsoningskommisjonen, kan betraktes som en langlesing i hvordan samene har blitt konstruert som "de andre".

– Vi må forebygge det å gjøre folk og grupper tause og usynlige, sa Lenz. Inkludering og deltakelse, kunnskap og kritisk tenkning, mangfoldskompetanse, eierskap og forankring, samt skolen som helhet, er nøkkelbegreper for å lykkes med dette.

Tårer og sterke historier

Flere med samisk bakgrunn fortalte sterke historier om erting, mobbing, hetsing både før og i dag.

Illustratør Katarina Blind var en av dem som fortalte en sterk og personlig historie fra scenen. Hun berørte mange.

– For mange samer er hets en del av hverdagen. Hverdagsrasisme er gjerne en stille, subtil og sofistikert form for rasisme, sier Blind.

Hun opplyser at samer i dag rapporterer at de opplever mer hets enn andre, og at det er en overrepresentasjon av samer som opplever hets og diskriminering. 

Hun viste frem illustrasjonene sine om samehets i Stormen bibliotek, som en del av konferansen.

Netthets-kofte vakte oppmerksomhet

Charlotte Solli Larsen fortalte om kofta som identitetsmerke for samer, og hvordan en må regne med å få slengt dritt etter seg hver gang en velger å ta på seg en kofte.

– Kofta er vårt sterkeste identitetsmerke. Vi er en minoritet, vi er få og vi er sårbare, sier Solli Larsen.

Selv ble hun tidlig i oppveksten forberedt på at det kom til å bli en del hets. Kanskje nettopp derfor kreerte Solli Larsen ei netthets-kofte. På en egendesignet kofte har hun skrevet inn hetsen samer ofte får slengt etter seg.

– Vi må bygge neste generasjon til å være hardhudet. Jeg må være det. Jeg har en sønn på to år, og jeg velger å være åpen med han om hetsen, sier Solli Larsen (bildet under), som ikke er redd for å ta opp kampen.