Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Jeg søkte fordi jeg vil ha mer kompetanse om diabetes. Jeg føler jeg kan for lite. Vi har litt på sykepleierutdanningen, men her får vi spisskompetanse, sier sykepleier Sofie Slettvoll i Bodø.
– Vi fikk 213 søkere til det vi tenkte skulle være 25 studieplasser. Den store søkingen gjorde at vi økte til 40 studieplasser, noe vi er veldig godt fornøyd med, sier universitetslektor Ann-Karin Helgesen Andorsen ved Nord universitet.
Studentene kommer fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
Viktig kompetanse
Slettvoll jobber ved Mørkved sykehjem i Bodø og har støtte fra nærmeste leder for å øke kompetansen. Ikke bare det. Det er ifølge Slettvoll få diabetessykepleiere i Bodø kommune.
– Jeg ble oppfordret til å søke denne videreutdanningen og det er snakk om at jeg kan bli en ressursperson i kommunen. Alle har pasienter med diabetes. Hos oss er det flest med diabetes 2 og da må vi blant annet passe på ernæringen, at de ikke får i seg for mye sukker. Vi må også medisinere og i tillegg har vi pasienter som er dement med diabetes. Det kan være utfordrende og da er det viktig å ha riktig og god kompetanse. Hos oss har vi også en sykepleier som har videreutdanning innen ernæring, forteller Slettvoll.
Andorsen viser til at flere og flere innbyggere blir diagnostisert med diabetes. Og at det derfor er helt nødvendig med økt kompetanse rundt sykdommen.
– Ifølge Folkehelseinstituttet (Fhi) har rundt 270.000 nordmenn diagnosen. Samtidig regner de med at rundt 60.000 personer går udiagnostisert. Derfor er det viktig å øke kompetansen, sier hun.
Var egentlig økonom
Cecilie Haugen fra Valle i Setesdal tenker også at kompetanse er viktig. Hun har nylig gått inn i en stilling som diabetesansvarlig i Valle kommune og Bykle kommune, og ønsker all mulig kompetanse det er mulig å få.
– Det blir bare flere og flere som får diabetes. Det er en utfordring. Jeg ønsker blant annet mer kompetanse rundt hvordan motivere pasienter til å ville endre livene sine selv. For med diabetes 2 handler det om livsstilsendringer; sunnere mat og mer mosjon. Selv har jeg alltid vært opptatt av kosthold og trening, forteller hun.
Hun reiser langt for å komme seg på fagsamling.
– Ja, men Bodø er et fantastisk sted. Jeg ser allerede at det er mye nytt på studiet. Jeg ser også at kunnskapsnivået hos foreleserne er høyt. Veldig høyt. Jeg forventer at jeg i løpet av studiet vil øke kunnskapen min, slik at jeg kan gi god veiledning til pasientene. Kanskje kan jeg da bidra til at noen endrer livene sine slik at de unngår å bruke medisin, sier hun.
Det var egentlig ikke sykepleier hun tenkte hun skulle bli.
– Jeg er utdannet økonom, men det var ikke riktig. Derfor søkte jeg meg inn på sykepleierutdanningen. Det er fem år siden nå. I jobben min treffer jeg folk og jeg har varierte dager. Det passer meg helt perfekt. Jeg traff rett denne gang, sier hun med et smil.
Høy kompetanse
Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) ved Nord universitet har kompetanse til å se til at utdanningen holder høyt nivå.
– Vi er et stort og bredt fagmiljø. Vi ønsker å bidra til studiet og studentenes ønsker og behov. Studentene har i alt seks samlinger i løpet av studieåret. To av dem er på campus Bodø, mens fire er digitale. Studentene må også møte til eksamen i Bodø, forteller Andorsen.
Studiet teller 30 studiepoeng og kan inngå i master i klinisk sykepleie. Også dette et studium som tilbys ved Nord universitet.
Arbeidsgruppen i videreutdanningen har alle spisskompetanse om diabetes. Den består av:
Universitetslektor Ann-Karin Andorsen v/campus Bodø
Universitetslektor Elin Larsen v/campus Bodø
Universitetslektor Veronica Sortland v/campus Helgeland
Stipendiat Hege Solberg v/campus Namsos
Professor og programansvarlig Akhtar Hussain v/campus Bodø
