Forsker Bente Irene Løkken har sett nærmere på sammenhengen mellom kulturdeltakelse, sykelighet og dødelighet.
Resultatene tyder på at de som deltar i kulturelle aktiviteter, har lavere risiko for tidlig død. De har også lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom enn de som ikke deltar.
– Når jeg sammenlignet de som var aktive de siste seks månedene med de som ikke var det, så jeg en trend i redusert risiko for dødelighet ved økende antall aktiviteter. Fra 18 prosent redusert risiko ved deltagelse mindre enn en gang i uken til 39 prosent ved to eller flere ganger i uken, forklarer Løkken.
Over 50 prosent lavere risiko
Det var også en trend mellom antall ulike aktiviteter og redusert risiko for å dø av kreft.
– De som deltok i en aktivitet, hadde 44 prosent lavere risiko. De som deltok i syv til ni ulike aktiviteter hadde 55 prosent lavere risiko for kreftrelatert død når man sammenlignet med de som ikke hadde deltatt i noen kulturaktiviteter det siste halvåret, sier Løkken.
I tillegg er det funn som tyder på at menn som deltar i kulturelle aktiviteter, har færre konsultasjoner med fastlegen, sammenlignet med menn som ikke deltar i kulturelle aktiviteter.
– Det var en tydelig trend med økende antall aktiviteter. Menn som rapporterte at de hadde deltatt i en kulturaktivitet det siste halvåret, hadde 13 prosent færre fastlegekonsultasjoner. De som hadde deltatt i syv til ni ulike aktiviteter hadde 22 prosent færre konsultasjoner, forteller Løkken.
– Det viktigste å trekke frem er at vi ser en forskjell mellom de som deltar i kulturaktiviteter og de som ikke gjør det. Og det ikke nødvendigvis så mye aktivitet som skal til for at det har betydning, sier Løkken.
Så på ulike typer kulturdeltakelse
Det har vært lite forskning på kulturaktiviteter og folkehelse. Videre er det få studier som har sett på det som forskerne kaller reseptiv- og kreative kulturdeltakelse samtidig.
– I kreativ kulturdeltakelse er du aktiv. For eksempel når du synger, danser, spiller et instrument eller deltar i menighetsarbeid, foreningsvirksomhet eller utendørsaktivitet. I reseptiv kulturdeltakelse er du publikum. For eksempel når du går på museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino eller er til stede ved et idrettsarrangement eller i kirken, forklarer Løkken.
Løkkens forskning er en av de første studiene som har studert disse ulike kulturaktivitetene både separat og sammen.
I arbeidet har hun brukt data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Det er en av verdens største befolkningsstudier.
Helt spesifikt har hun hentet data fra spørreskjema om kulturdeltakelse fra HUNT 3, som ble gjennomført i 2006–2008. Der ble fem spørsmål om kreativ aktivitet og fire spørsmål om reseptiv aktivitet inkludert.
Disse dataene ble så koblet til data fra Dødsårsaksregisteret og data fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR-databasen).
Redusert kreftdødelighet og kjønnsforskjeller
Selv om resultatene viser at både kvinner og menn som deltar i kreative kulturaktiviteter, har lavere risiko for tidlig død og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom, fant Løkken også noen kjønnsforskjeller.
– Hos kvinner var risikoen for dødelighet lavere når antall kreative kulturaktiviteter økte. Det var den ikke hos menn, sier hun.
Dataene viste at kvinner som deltok i en eller færre kulturelle aktiviteter i uken, hadde 29 prosent lavere risiko for død. Kvinner som deltok to eller flere ganger i uken, hadde opp til 38 prosent lavere risiko.
Da hun undersøkte reseptive aktiviteter, så hun en betydelig sterkere sammenheng blant menn enn det hun kunne se hos kvinner.
– Selv om resultatene viste at både kvinner og menn hadde lavere dødelighet av kreft ved kreativ deltakelse, viste resultatene at menn som deltok i både reseptive og kreative kulturaktiviteter, hadde enda lavere risiko for kreftrelatert død, sier Løkken.
Menn som rapporterte at de hadde deltatt i en kulturaktivitet de siste seks månedene hadde 40 prosent lavere risiko for kreftrelatert død, når man sammenlignet med de som ikke hadde deltatt.
De som hadde deltatt i syv til ni ulike aktiviteter hadde 59 prosent lavere risiko.
– Denne kjønnsforskjellen overrasket oss, forteller Løkken.
Færre fastlegekonsultasjoner blant menn
En annen kjønnsforskjell var sammenhengen mellom å delta i kulturelle aktiviteter og konsultasjoner hos fastlegen.
– Blant menn så vi en forskjell mellom de som deltar og de som ikke deltar i kulturelle aktiviteter i fastelgekonsultasjoner. Denne forskjellen så vi ikke hos kvinner, sier Løkken.
Hun forteller at menn som deltar i kulturelle aktiviteter, og da spesielt reseptive, gikk sjeldnere til fastlegen enn menn som ikke er kulturelt aktive.
Folkehelsepolitikken må legge til rette for økt kulturdeltakelse
I Norge er viktige målsettinger for folkehelse flere leveår med god helse og livskvalitet og reduserte sosiale helseforskjeller.
– Det er en grunnleggende rettighet for oss mennesker å skulle være kulturelt aktive. Samfunnet skal legge til rette for alle skal kunne være det. I dag er det trolig ikke slik. Mye på grunn av sosiale- og økonomiske forskjeller i samfunnet, forteller Løkken.
Hun frykter at de økende sosioøkonomiske forskjellene vil kunne føre til økte forskjeller blant hvem som har mulighet til å være kulturelt aktive fremover.
Løkken mener fremtidig folkehelsepolitikk derfor bør legge til rette for økt kulturdeltakelse i det forebyggende og helsefremmende arbeidet.
– Når forskingsresultater viser at kulturaktiviteter kan ha en betydning for helsen vår, må vi bruke resultatene til å tenke litt annerledes rundt helseforebygging enn det vi har gjort tidligere. Deltakelse i ulike kulturelle aktiviteter bør derfor bli en reell mulighet for hele befolkningen, uavhengig av sosioøkonomiske levekår, påpeker hun.
Referanse:
Bente Irene Løkken: Engagement in cultural activity and public health. Doktoravhandling ved NTNU, 2023. Sammendrag.
