Systemet våre utdanninger er bygget på er fundert i den industrielle revolusjon, altså bygget på intelligens (IQ), det å kunne memorere, repetere og standardisere. Sykepleierutdanningen er et godt eksempel på dette. En normativ utdanning som ber studentene repetere det lærerne allerede vet. Og gjennom praksis læres prosedyrer, dyder og tekniske ferdigheter som igjen fører til opprettholdelse av hva vi definerer som god skikkethet. Ikke mye rom for å oppdage, endre eller tenke kritisk og kreativt.
Jeg sitter stadig i veiledningssituasjoner med studenter som er mer opptatt av å "please" systemet enn å utfordre praksis med kritiske spørsmål eller komme opp med ideer til forbedring. Noe som er paradoksalt ettersom praksisfeltet skriker etter innovasjon. Utfordringen vi står overfor krever at vi endrer oss. Vi har verken hender eller økonomi til å drive helsetjenestene fremover med dagens ressursbruk. Endringer i heletjenesten gjennom ulike former for teknologi skjer derfor nå i et forrykende tempo. Hvordan kan utdanningene forberede både ansatte og studenter bedre på det som venter? Hva trenger vi mere av? Og hvordan kan vi komme oss opp i fart?
Den teknologiske revolusjonen krever andre ferdigheter enn de vi fostrer i vårt system. Karthik Krishnan skriver i World Economic Forum (2020) at utdanningssystemene har mistet sin relevans og oppfordrer til å ta tak for å forandre utdanningene til å imøtekomme samfunnets endrede behov for kunnskap og kompetanse. Studentene møter nå en verden hvor ferdigheter som fleksibilitet, kreativitet, innovasjon og endring er avgjørende. Da hjelper det fint lite med gode dyder, tellekanter og evne til å innrette seg. Den teknologiske revolusjonen med kunstig intelligens (KI) i førersete vil fort nulle ut våre etablerte modeller for læring. KI erstatter IQ og Krishnan adresserer behovet for å koble det etablerte sammen med ny teknologi og tilføre dagens studenter med det de behøver, nemlig en blanding av IQ + EQ (emosjonell intelligens) + RQ (resiliens). Og mens vi har fokus på å slippe skikkede helsearbeidere ut i virkelighetene, burde vi også sørge for at de unge er bedre rustet til å møte den samme virkelighetens skyhøye krav til omstilling.
Jeg mener derfor vi må skifte vårt eget fokus. Fra skikket til å bli rustet. Så hvordan kan utdanningene klare å ruste både de ansatte og studenter til det som kommer? Vi må gå i takt med den teknologiske utviklingen og samtidig være kritisk og fortsette å ta samtalene om de vanskelige og ubehagelige problemstillingene vi møter med maskinlæring og kunstig intelligens. Teknologiske ferdigheter og grunnleggende forståelse av innovasjon og den digitale transformasjonen må inn som en naturlig del av alle grunnutdanningene. Som institusjon ble vi nærmest digitalisert over natten i 2020, så potensialet er dersom viljen følger etter. Vi må være rustet til å kritisk evaluere og anvende KI-teknologier gjennom pedagogiske og utdanningsvitenskapelige perspektiver. Gjennom riktig bruk av det teknologiske mulighetsrommet vil vi kunne bedre bruken av ansattes tid og kompetanse, samt skape et mer effektivt og mer innovativt økosystem for læring. Kunnskap er ferskvare og har aldri vært lettere tilgjengelig.
Skal vi tro på de som prøver å se inn i krystallkulen, er en stor andel av morgendagens jobber ikke oppfunnet enda, og som et konsekvens av alle tidligere revolusjoner, vil det bety en omfattende endring i hvordan vi løser oppgavene fremover, hvordan læring skjer, hvordan oppgavefordeling vil foregå, og hvordan teknologi vil komme til å overta funksjoner hittil ivaretatt av mennesker. Det krever derfor et teknologisk og kreativt tankesett om vi vil løse bemanningskrisen, lave søkertall og den allerede varslede mangelen på nettopp sykepleiere.
Det som er skremmende er hvordan utdanningene synes å ha sovnet i timen, og hvordan vi på tross av å ha den fjerde revolusjonen på dørstokken, opprettholder «business as usual». Bare innenfor egen utdanning dominerer fortsatt produksjon av kjedelige PowerPoint, elendig oppmøte på forelesninger, opprettholdelse av troen på å følge studentene ut i praksis (uten at det realiserer gevinster), og at vi fortsetter, ironisk nok i et av verdens mest likestilte land, å dyrke frem lydige piker som etterlever ekspertenes oppskrift på hva som anses som god og korrekt dannelse. Det er til å få fnatt av. Institusjoner som lever av utdanning og forskning må forløse potensialet som ligger i den eksisterende teknologien. KI er kommet for å bli og universitetene må rett og slett jobbe smartere. Vi må endre måten vi leverer undervisning, hvordan vi tenker livslang læring, og hvordan vi driver forskning fremover. De neste kullene som vil innta universitetene vil allerede ha ChatGPT som verktøy i skolehverdagen. Da må vi være klare.
“I often tell my students not to be misled by the name 'artificial intelligence' - there is nothing artificial about it. AI is made by humans, intended to behave by humans, and, ultimately, to impact humans' lives and human society” - Fei-Fei Li, professor ved Standford University
