Konfliktfaren i nordområdene har økt

Andreas Østhagen holder foredrag foran en vegg med gult teppe som har en lampett på seg.
Konfliktfaren i nordområdene har økt
I analyser av den sikkerhetspolitiske situasjonen sammenblandes ofte flere ting, skriver Andreas Østhagen ved Nordområdesenteret.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Et av de mest sentrale spørsmålene i etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina har vært hvordan den vil påvirke norsk sikkerhetspolitikk i nord. Saboteringen av gassledningene i Østersjøen setter dette på spissen.

Problemet er ofte at ting som issmelting, ressursutvinning, stormaktsspill, symbolpolitikk og ubåter sammenblandes til en krydret lapskaus av enkle slutninger. Når du beveger deg fra det generelle til det substansielle kommer derimot detaljene frem. Et enkelt grep er å skille mellom umiddelbare, kortsiktige og langsiktige trusler i nord.

​Umiddelbart: Vi blir en del av krigen.

Den umiddelbare trusselen for Norge, i nord, er enkel: Våre «nordområder» vil spille en sentral rolle i en konflikt mellom Nato og Russland. Hvorfor? Fordi Russland har sine strategiske styrker myntet på USA og Nato i nord, nært grensen til Norge.

Derfor øver og øver Russland utenfor stuedøra vår. For å skremme Norge, Nato og USA til å holde seg unna. Budskapet er tydelig: «Kommer dere nær våre strategiske styrker (les ubåter og missiler) vil vi ønske å ta kontroll over områdene nord for Lofoten».

Les hele kronikken hos Altinget.