Forskerne det er snakk om er Elena Z. Sæther og Andreas Raspotnik, som begge har lang erfaring når det gjelder forskningsprosjekter og nettverk som omhandler Arktis og blå økonomi. Er uttrykket bare et slagord, eller kan det tilføre noe nyttig til diskusjonen om bærekraft?
I løpet av de siste to tiårene har den «blå økonomien» i økende grad fått økt oppmerksomhet angående havenes rolle i nasjonale økonomier. Dessuten har det sakte men sikkert dukket opp som et konsept som har som mål å opprettholde de økonomiske utviklingsmuligheter som kommer fra havet. Samtidig som at man tar sikte på å opprettholde helsen i havets økosystem.
Som sådan har begrepet "blå økonomi" som mål å kombinere den økonomiske, miljømessige og sosiale betydningen havene har. Det er fem nøkkelkomponenter i konseptet: Økosystemenes bærekraft, økonomisk bærekraft, samfunnsengasjement, institusjonell integrasjon og teknisk kapasitet. Imidlertid er mange tolkninger av den blå økonomien mer en ambisjon enn en blåkopi. Begrepet brukes veldig fort som et fengende moteord av en rekke aktører, til ulike formål.
Dessuten undergraver den ofte brukte "vinn-vinn-vinn"-retorikken om blå vekst hele konseptet. Denne retorikken legger vekt på både gevinster for kystsamfunn, miljø og investorer, og progressive og transformative løsninger. Dette er til ulempe for de små, som også har blå vekst på agendaen. Resultatet blir at man bare produserer miljømessige og sosiale urettferdighet i stedet for å minimere miljømessige og sosiale skade. Gitt denne tvetydigheten og forvirringen vil man forsøke å finne ut hvordan utviklingen av den blå økonomien kan tjene som en internasjonalt anerkjent plan for bærekraftig utvikling av havene. Hvordan kan den blå økonomien beholde sin påståtte troverdighet som i dag er undergravd av motsetninger mellom økonomisk vekst og kapitalvekst på den ene siden, og fortellinger om miljømessig og sosial bærekraft på den andre?
For å svare på slike grunnleggende spørsmål, må vi vite mer om de ulike blå trinnene som er tatt. Vi må identifisere hvordan ulike blå initiativer adresserer de spente bioøkonomiske relasjonene mellom beskyttelse, vekst og rettferdighet. Så må man vurdere hvordan havene kan være i stand til (hvis mulig) å bidra til nasjonale økonomier på en bærekraftig måte. Dette er spesielt relevant for Arktis.
