Klar for debatt: Historieprofessor Steinar Aas sitter i panelet under Lytring i Bodø 24. januar. Foto: Nord universitet.
Aas, som jobber ved Nord universitet, sitter i panelet onsdag 24. januar, når Lytring inviterer til debatt i Stormen bibliotek for å diskutere om vi har latt oss lure av Russland. Har vi nordlendinger rett og slett vært håpløst naive i vårt forhold til stormakten i øst?
I mange tilfeller, ifølge Aas. At andre stater bruker minnesmerker på norsk jord til å fremme nokså tvilsom politikk, kan fort gå under radaren.
– Vi er ofte glade over at de ønsker å komme til Norge og ikke alltid like flink til å oppdage hva det egentlig handler om, sier Aas.
Etterkrigshistorien har etter hvert utstyrt Salten med en rekke krigskirkegårder og minnesmerker
– Forvaltningen av gravene og minnesmerkene er strengt tatt utenrikspolitikk. På mange måter rår vi ikke over hva de brukes til. Vi må forholde oss til ulike nasjoners særegne minnepolitikk, som endrer seg etter interne forhold i hjemlandet, sier professoren.
Mellomstatlig anliggende
Russland har gått fra å være venn til å bli fiende. Minnesmerker satt opp med beste hensikt, fremstår nå som problematiske. Aas mener at vi burde lære av historien.
– Etter krigen lå flere russiske krigsgraver nær militære installasjoner i Nord-Norge. Dette tok vi konsekvensen av og samlet gravene andre steder, nettopp for å hindre spionasje. Vi må bli mer bevisst på at vi kan bli brukt og at noen av disse minneprosjektene er ganske tvilsomme.
Å vurdere fordeler og ulemper med russiske minnesmerker, har tidligere Hasvik-ordfører Eva Husby fersk erfaring med. I 2017 ble hun kontaktet av kulturdepartementet, som opplyste at den russiske ambassaden ønsket å reise et minnesmerke over seks falne russiske flyvere som omkom på Sørøya i 1944.
– Det var vi positive til, men samtidig helt klar på at det ikke ble reist noe minnesmerke uten at staten godkjente det, sier Husby.
Viktig felles krigshistorie
Godkjenningen kom og i 2021 var minnesmerket på plass. Mange har stilt spørsmålstegn ved om det er riktig å sette opp et minnesmerke så lenge etter krigen, men Husby avviser naivitet i møtet med russerne.
– Vi vet utmerket godt at Russland er en stor nabo. Og nettopp derfor krevde jeg at dette minnesmerket måtte bli skriftlig akseptert av norske myndigheter, sier hun.
– Det som skjedde på Sørøya er en viktig del av vår krigshistorie, som også jeg synes det er viktig å minnes. Møtene med den russiske ambassade opplevde jeg som saklige og faglige, med fokus på det historiske.
Også Eva Husby sitter i panelet 24. januar, sammen med nevnte professor Aas. De får selskap av Lars West Johnsen, som er politisk redaktør i Dagsavisen, samt Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT – Norges arktiske universitet og dessuten forfatter og journalist Per Kristian Olsen. Debatten ledes av Amund Trellevik, journalist i den internasjonale nettavisen Investigate Europe.
