PhD-student Cecilie Haukland ved Nord universitet er på oppløpssiden med sin forskning om ADHD som styrke i utdanning og karriere. For kort tid siden presenterte hun sine foreløpige funn på et foredrag ved campus Bodø.
Vil endre skolesystemet
– ADHD er ikke nødvendigvis bare negativt. Det er flere positive trekk, men dagens skolesystem passer ikke for personer med ADHD. Den bringer fram de dårlige trekkene, i stedet for å fremme de gode sidene, sier Haukland.
Hun vet hva hun snakker om. Noe hun tidligere har fortalt om i Nords artikkel: Cecilie forsker for å forandre verden.
I oppveksten klarte hun seg godt på skolen og ingen skjønte at uroen hun kjente var ADHD. Diagnosen kom først i voksen alder, og nå ønsker hun å endre skolesystemet slik at utdanningsinstitusjonene tar vare på alle elevene og studentene. Ikke bare de som er «velfungerende».
– Jeg slet med oppmerksomhet og konsentrasjon. Var det ikke fag jeg var veldig interessert i, sovnet jeg. Til slutt holdt jeg på å sovne da jeg hadde møte med foreleser. Det er noe av det verste jeg har opplevd, forteller hun og legger til:
– Som student har du krav på tilrettelegging dersom du dokumenterer diagnosen i en legeerklæring. Tiltakene er standardiserte, og ikke fleksible. Altså får du tiltak som ikke treffer der skoen trykker, sier hun.
Dagens tilrettelegging har tvilsom effekt. De treffer ikke der skoen trykker
Cecilie Haukland
Vær kreativ
Samtidig maner hun forelesere om å innføre ulike oppgaver og metoder underveis i forelesninger. Dette for å unngå langvarig monolog.
– Vi har funnet at hovedproblemet til konsentrasjonsproblemer, er at studenten kjeder seg. Tradisjonell undervisning, det vil si passiv monolog, er ødeleggende for veldig mange, sier Haukland.
Hun har selv sovnet på bakerste rad i forelesningssalen.
Les også: Cecilie forsker for å forandre verden
For egen del ble løsningen praksis og tett oppfølging fra foreleser. Elementer hun mener vil hjelpe alle med ADHD; tilrettelagte, praksisorienterte og interessante forelesninger.
– Hovedfokus i skolesektoren i dag er hvordan studenten kan tilpasse seg normalen, ikke hvordan skolen skal tilpasse seg studenten. Vi har behov for å endre skolesektoren. Ikke studenten, sier hun og har følgende gode råd til lærere og forelesere:
– Første bud er å anerkjenne ADHD som en diagnose. Dette er ikke noe du vokser av deg. Nøkkelen til å låse opp de positive sidene hos en person med ADHD, er å fange interessen hos dem. Dette vil også være bra for studenter uten ADHD, da fag er lettere å lære dersom du er interessert, sier hun.
Et annet nøkkelord er fleksibilitet.
– Vær fleksibel i form av at elevene kan få større handlingsrom til å velge hva oppgaven skal handle om, men hjelp dem å skape rammene di trenger for å faktisk gjennomføre oppgaven, sier hun.
Max 10 minutt monolog
Videre vil følgende aktive læring være bra for alle i rommet. Eksempler:
- Bevegelse
- Kreativitet
- Max 10 minutt monolog
- Diskusjon
- Rollespill
- Brettspill
- Video
- Kahoot
– Gi studentene valgmuligheter. Koble læringsmål opp mot muligheter og valg. Fleksibilitet er viktig. Pluss struktur, da studenter med ADHD har problemer med å holde strukturen selv. Vær tydelig på timer, pensum, krav, datoer, sier Haukland.
Hun har gitt selv seg frist til 2024 med å fullføre sin doktoravhandling. Hun har god veiledning med på veien.
Johan Wiklund er professor II ved Nord universitet og professor ved Syracuse University i USA. Han vet også hva han snakker om; dels av personlig erfaring, dels av mangeårig forskning på ADHD og entreprenørskap.
Det er på høy tid at vi endrer skolesystemet - i grunnskolen og høyere utdanning
Cecilie Haukland
Hele livet
– Både møbler og arbeid formes etter personer som er «normale». Det vil si gjennomsnittlig høyde, vekt og så videre. Vi finner ofte personer med ADHD i private bedrifter fordi de der kan forme arbeidet slik det passer dem. Dette er ikke minst praktisk fordi mange personer med ADHD er våken om nettene, og trøtt om formiddagen, sier Wiklund.
Andre typiske kjennetegn hos en person med ADHD:
- Impulsivitet
- Vanskeligheter med å vente
- Handle først, tenke etterpå
Forskere har siden begynnelsen på 1990-tallet forsøkt å se hvordan personer med ADHD, til forskjell fra personer uten ADHD, funger i jobb og samliv. Funnene er entydige.
– Impulsivitet virker positivt på en bedriftsetablering, men etter hvert går det dårligere med personer med ADHD, enn de uten. Er du gift eller har en universitetsgrad, går det litt bedre. Men konkurser og skilsmisser er veldig vanlig. Har du ADHD er du veldig vanskelig å leve med og du går fort lei. Du tenker du finner noen bedre andre steder, sier forskeren.
Det finnes også positive trekk.
– Har du høy IQ har du lettere for å lykkes. Men jeg møter mange personer med ADHD som er på sin åttende til tolvte bedrift. Du går rett og slett lei, sier han.
Hvilke jobber som passer personer med ADHD:
- Varierte oppgaver og dager
- Aktive
- Fysiske
