Steinbiten – elsker og alenepappa

– Det er en periode hvor vi kan se at magene deres bare vokser og vokser. Til slutt ser det ut som om de har en liten basketball i magen.

Det høres unektelig ut som et velkjent forløp ved svangerskap. Men det forsker Jose Beirao beskriver er gyteklare hunner av arten Anarhichas minor, også kalt flekksteinbit.

– Etter hvert ser vi at de legger seg over på siden. Da må de følges daglig. Om lag åtte timer før gyting kan vi begynne å se tegn, som sammentrekninger.

Han er oppvokst i det som må kunne kalles fjæresteinene ved kysten av Portugal. En fascinasjon for livet i havet førte ham til Universitetet i Leon i Spania og en doktorgrad i reproduksjonsbiologi hos fisk. For åtte år siden kom han til Bodø og Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet og begynte å jobbe med flekksteinbit, som siden nittitallet har blitt ansett som en lovende kandidat for oppdrett.

– I sitt naturlige habitat, ute i havet, lager steinbiten rede. Det gjør den ikke når den er i fangenskap. Ute i naturen vil hannen vokte eggene etter at de er gytt. Han vugger dem rundt slik at de blir liggende sammen som en ball, og passer på dem inntil de klekkes, sier Beirao.

Lett å kontrollere

Ikke bare er steinbithannen en omsorgsfull far, han kan også synes som en pasjonert elsker. I motsetning til andre saltvannsfisk som torsk og kveite, har steinbit indre befruktning. Når hunnen er klar til å gyte, og eggene flytter seg nedover mot hunnens kjønnsåpning, legger hannen seg over hunnen og befrukter eggene mens de fortsatt er inne i henne.

Ute i naturen vil hannen vokte eggene etter at de er gytt. Han vugger dem rundt slik at de blir liggende sammen som en ball, og passer på dem inntil de klekkes

Jose Beirao

Om spermen kommer i kontakt med sjøvann, mister spermcellene bevegelighet og befruktningen hindres. Det skaper utfordringer for de som vil drive oppdrett av arten.

– I fangenskap forstyrres denne adferden. Hunnen vil gyte egg ut i vannet uten at de blir befruktet. Det er en utfordring med steinbit, siden det gjør det komplisert å produsere ny fisk. Men det er også en fordel, ettersom det gir oss veldig god kontroll, sier Beirao.

Ved Nord universitet har Beirao utviklet rutiner for langtidslagring av steinbitsperm og kontrollert befruktning av egg.

– Noen hanner kan ha sperm året rundt, selv om kvaliteten blir bedre når gytesesongen nærmer seg, og man kan hente sperm fra den samme hannen flere ganger gjennom gytesesongen. Hunnen gyter på den annen side bare en gang i året, noen ganger bare annethvert år.

Følger hunnen med argusøyne

Å kunne lagre sperm fra hannene på en god måte er derfor vesentlig for å kunne oppnå en stabil produksjon av steinbit i oppdrett.

– Ofte vil lagring redusere kvaliteten på sædcellene, noe som resulterer i lavere befruktningshastighet. Her i Bodø har vi derfor utviklet en teknikk for frysing av steinbitsperm i flytende nitrogen i store volum, tilpasset industriens behov, sier Beirao.

Produksjon av steinbityngel er et arbeidsintensivt prosjekt. Gevinsten er imidlertid høy om man lykkes. Beirao har selv mye prøving og feiling bak seg i arbeidet med å få til kunstig befruktning av steinbit i fangenskap, en prosess som må gå på skinner om man skal kunne drive oppdrett av arten.

– Når hunnene var klare måtte vi følge med hele tiden, siden vi måtte få tak i eggene like før de skulle ut i vannet. Vi kunne se at det var like før de skulle gyte ved at kjønnsåpningen begynte å åpne seg. Når åpningen var mellom fem og syv centimeter, ville det begynne å komme en væske ut, ovarievæske. Vi lot fisken ligge i karet med et speil under, og den litt seige ovarievæsken, som er mer viskøs enn sjøvannet, ville dermed vises i speilet. Da var øyeblikket kommet der vi kunne ta fisken opp av karet og stryke den for egg, forteller Beirao.

Robuste som nyfødte

En hunn på fem-seks kilo kan produsere mellom en og to liter egg. Det gir mellom 5000 og 10.000 egg.

– Det fine med steinbit er, at om kvaliteten på kjønnscellene er god og inkubasjonen går uten uhell, så får vi til veldig høy overlevelse hos eggene, rundt 90 prosent.

Når yngelen klekkes, er den mellom 20 til 25 millimeter lang. Den har da et ferdig utviklet fordøyelsessystem og kan mates med tørrfor, uten bruk av levende hoppekreps som startfôr. Men før det skal eggene passes godt på. Like grundig som en kjærlig steinbitfar ville gjort ute i havet.

– Steinbit har en forholdsvis lang inkubasjonstid. Ved vanntemperatur på seks grader trenger de cirka fem måneder på å modne. I denne perioden må eggene passes daglig. Døde egg må fjernes med en gang for å unngå at de begynner å råtne og at sopp brer seg over på friske egg. Dette er en sensitiv fase, men gjøres det riktig vil man få produsert masse ny ungfisk som vil vokse fort, sier Beirao.

Flekksteinbit har vært betegnet som en lovende oppdrettsart i mange år.

Jose Beirao

Han understreker at han ikke har jobbet med steinbit de siste årene og tar forbehold om at det kan ha kommet fram ny kunnskap om temaet. Faggruppeleder Ørjan Hagen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur sier Nord universitet har prosjekter tilknyttet steinbit løpende, og at interesserte gjerne må ta kontakt for mer informasjon.

Trenger flere kommersielle aktører

– Flekksteinbit har vært betegnet som en lovende oppdrettsart i mange år, sier Hagen.

Kommersiell oppdrett av arten har vært forsøkt i flere omganger. Fortsatt er det svært få kommersielle aktører som satser på flekksteinbit, men på Halsa i Nordland har selskapet Aminor nå kommet så langt at de ukentlig kan sende fersk steinbit ut på markedet. Daglig leder Håvard Olaisen sier forskningen ved Nord universitet er viktig.

– Skal vi lykkes med steinbitproduksjon i fremtiden må vi ha forutsigbarhet i yngelproduksjonen. Til nå har det vært store variasjoner i hvor mye rogn som klekkes og hvor mye yngel som overlever. Skal man få opp volumet på matfiskproduksjon må vi ha en jevn og forutsigbar yngelproduksjon, sier Olaisen.

Hagen mener det vil være behov for ytterligere forskning på arten før man ser et skikkelig kommersielt gjennombrudd for oppdrett av flekksteinbit.

– Det trengs kunnskap om både reproduksjon, fôr og forebyggende helse, for å sikre en robust fisk med rask tilvekst. Steinbit er imidlertid en takknemlig art i oppdrett. Larvene er store og derfor startfôres de direkte på formulert fôr i motsetning til andre marine arter, som for eksempel torsk som må startfôres på et levende fôr, sier Hagen.

Han mener flere kommersielle aktører må på banen for å skape et større marked med stabil produksjon for å kunne tilby et svært godt produkt, som flekksteinbit er, til et større marked.

Fakultet for biovitenskap og akvakultur håper å få finansiert nye forskningsprosjekter, slik at vi kan bidra til enda mer forskningsbasert kunnskap om flekksteinbit. Dette er viktig for å kunne lykkes med denne arten i oppdrett.