Stort potensiale for bedring av praksis i tidlig rehabilitering

Knutsen er inne i sitt siste år som doktorgradsstudent ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. I sin første publiserte artikkel i prosjektet, har hun sett på hvordan intensivsykepleiere jobber for å aktivisere pasienter i tidlig fase av rehabiliteringen.

– Det er alltid ønskelig at pasienter skal delta i rehabiliteringen. Det handler om å finne og styrke de ressursene de har. Det å være kritisk syk er en veldig stor belastning på kroppen, og kroppen svekkes raskt av å bli sengeliggende, forklarer Knutsen.

Likevel er det lite fokus på tidlig rehabilitering i dagens sykepleierutdanning. På sykehusene er det lite eller ingen retningslinjer eller instrukser om hvordan intensivsykepleiere skal jobbe med tidlig rehabilitering. Det til tross for at de i deres jobb er tilstede ved pasienten døgnet rundt.

– Mangelen på retningslinjer er overraskende, men det samsvarer samtidig med at det er lite fokus på dette i utdanningen, sier Knutsen.

Store variasjoner

Det er ofte tverrfaglige team som jobber med rehabilitering av pasienter etter alvorlig sykdom. I Knutsen sitt prosjekt har hun imidlertid fokusert på hvordan sykepleiere praktiserer tidlig rehabilitering.

Knutsen har undersøkt i hvilken grad ulike praksiser påvirker pasientens deltakelse i aktiviteter.  

– Vi har funnet at det varierer veldig hvordan sykepleiere jobber med deltakelse hos pasienten. Det praktiseres alt fra at sykepleieren bare gjør jobben uten å invitere til deltakelse, til at de bruker både fysiske og verbale invitasjoner til deltakelse, sier Knutsen.

For å kunne finne ut og forstå hva som blir gjort i klinisk praksis på intensivavdelingene, har Knutsen analysert videoer av sykepleiere og pasient sammen i situasjoner med mulighet for deltakelse. I etterkant har hun intervjuet sykepleiere hun har observert, om hvordan de jobber og tenker rundt tematikken. 

Denne kombinasjonen av vitenskapelige metoder er innovativ i sykepleierfaget. Knutsen håper på å bidra til å utvikle forskningen på intensivsykepleie.

Eksempler på situasjoner hun har sett på er når pasienten endrer stilling i senga, stellesituasjoner og mobilisering, som det å sette seg opp på sengekanten eller bli flyttet over i stol.

Størst grad av deltakelse fra pasienten kom frem i de situasjonene hvor sykepleieren brukte en kombinasjon av fysiske og verbale invitasjoner.

Karina Knutsen

Må ha tid og ressurser

I sine observasjoner har Knutsen sett at alle intensivsykepleiere hun har fulgt, gjør litt av alt. Noen ganger gjør de bare det som må gjøres, mens de andre ganger bruker verbale eller fysiske invitasjoner, eller en kombinasjon av disse.

– Dette viser kompleksiteten i handlinger i klinisk praksis, mener Knutsen.

– Sykepleierne forklarer at hvordan de jobber med deltakelse, avhenger blant annet av hvor mye tid de har. Men også om de har ressursene som skal til for å la pasienten delta, som for eksempel ekstra personell, sier Knutsen.

Noen oppgir også at de kan for lite om temaet og at det ikke finnes retningslinjer eller instrukser for hvordan man skal jobbe med aktivisering.

– Samtidig ser de viktigheten av deltakelse de gangene de får dette til, fordi pasienten i større grad beholder sin funksjonsevne. For denne gruppen pasienter kan muligheten for deltakelse variere fra dag til dag. Flere ser derfor at det også er viktig å prøve om og om igjen, sier Knutsen.

Håper på refleksjon og utvikling av utdanning og praksis

I intervjuene med intensivsykepleierne opplevde Knutsen at flere reflekterte mer rundt egen praksis i arbeidet, som følge av at de var med i forskningsprosjektet.

– Sykepleiere vi har intervjuet innser at de har en praksis som gjør at de ikke utnytter de mulighetene de har, utdyper Knutsen.

Hun håper at forskningen kan bidra til at flere intensivsykepleiere blir bevisste på hvordan de jobber med rehabilitering.

– I første omgang håper jeg at denne nye kunnskapen kan bidra til at flere reflekterer over egen praksis. En del av det som blir gjort, er nok ubevisst. I fremtiden håper jeg vi kan få mer fokus på tidlig rehabilitering i utdanningen, sier Knutsen.

– Det er også aktuelt å se på om vi gjennom opplæring og intervensjoner, kan utvikle retningslinjer og prosedyrer ute i intensivavdelingene, sier Knutsen.

Nylig la hun fram sine funn på en konferanse arrangert av et av verdens ledende miljøer for tidlig rehabilitering ved John Hopkins University i USA. Miljøet sender ut et nyhetsbrev en gang i måneden, og her er også Knutsen sine funn nevnt.

– Det er kult at forskningen legges merke til, sier Knutsen

Knutsen er medlem i forskningsgruppen for folkehelse og rehabilitering. Hun har professor og fysioterapeut Britt Normann som hovedveileder, og intensivsykepleier og førsteamanuensis Rita Solbakken som biveileder.