Farmasi

Som farmasøyt blir du ekspert på legemidler, og på bachelorstudiet i farmasi lærer du hvordan legemidler lages, håndteres og brukes i behandling, og hvordan de virker i kroppen. Du tilegner deg også kompetanse i praktisk laboratoriearbeid og kommunikasjon. De fleste reseptarfarmasøyter jobber i apotek, der møte med mange ulike kundegrupper krever høy faglig kunnskap.

Bachelor i farmasi

Studiepoeng 180,0
Type studium Bachelorgrad
Startsemester Høst 2018
Språk
Fakultet Fakultet for sykepleie og helsevitenskap
Studiested Namsos
Søknadsfrist 15.04.2018

Yrkesmuligheter

Med en bachelorgrad i farmasi får du yrkestittelen Reseptarfarmasøyt. Reseptarfarmasøyter er helsepersonell, og skal bidra til riktig legemiddelbruk.

Farmasøyter kan jobbe i apotek, på sykehus-, forsknings- eller kontrollaboratorium, i legemiddelindustrien, hos grossist eller med utdanning og forskning. Det er stor etterspørsel etter farmasøyter, spesielt i apotekene der de fleste farmasøyter jobber, og de har gode lønnsbetingelser.

Videre utdanning

En bachelorgrad i farmasi etter innføring av 3+2 vil gi grunnlag for en master i farmasi ved NTNU og UiT. Ved fullført master kan man søke om autorisasjon som provisorfarmasøyt. Kravene til provisorfarmasøyt er beskrevet i EU-direktiv 2013/55/EU.

Studiet kvalifiserer også til en rekke andre masterstudier som har treårig bachelorgrad innen helse som opptakskrav, eksempelvis Master i praktisk kunnskap ved Nord Universitet. Ta kontakt med studieveileder om detaljerte spørsmål om dette. På nettstedet www.farmasifag.no kan du få et innblikk i hvordan det er å være farmasistudent, hvilke jobbmuligheter som finnes, og hvem som tilbyr farmasiutdanning i Norge.

Opptakskrav

Søknad til dette studiet går via Samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.

For realkompetansesøkere er fristen 1. mars.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse, samt matematikk (R1 eller (S1 +S2)) pluss KJE1 og enten fysikk eller biologi på andreklassenivå fra videregående eller KJE2 (FYS1 eller BIO1 eller KJE2).

Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Se egen informasjon om realkompetanse.

Det kreves godkjent politiattest.

Programoversikt Last ned som PDF

Du har valgt: / [FJERN]

Oversikt

Studieplan

Beskrivelse av studiet

Bachelorutdanningen i farmasi er et profesjonsstudium som gir grunnlag for å søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.

Som grunnlag for utøvelsen av farmasøytyrket er kunnskaper om legemidlenes oppbygning, egenskaper, virkning, anvendelse og framstilling sentrale. Begrepene legemiddelinformasjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelproduksjon er en viktig del av reseptarfarmasøytens yrkeskunnskap. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, kjemiske, farmasøytiske og samfunnsvitenskapelige emner. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruk av legemidler forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene. Praktisk anvendelse av fagkunnskapen bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere.

De fleste reseptarfarmasøyter får jobb i apotek. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Farmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet pasienter, leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen, og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og andre helsepersonellgrupper. Studiet stiller krav til god norsk skriftlig og muntlig framstillingsevne.

En bachelorkandidat i farmasi skal ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som kvalifiserer til offentlig autorisasjon som reseptarfarmasøyt jf. Lov om helsepersonell, herunder å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek.

Nord Universitet skal utdanne ansvarsbevisste og reflekterte reseptarfarmasøyter til ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet, samtidig som det legges grunnlag for livslang læring. Dannelse er sentralt og skal bidra til at studentene oppøver evne til bevisstgjøring, kritisk vurdering, ansvarlig handling og til å ta reflekterte valg.

Undervisningsspråk i studiet er hovedsakelig norsk. I femte semester er det åpnet for at internasjonale studenter gjennom utvekslingsavtaler kan delta i enkelte emner. Dersom det kommer internasjonale studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner, vil undervisningen i disse emnene gis på engelsk. Studentene vil da forventes å delta både muntlig, og i noen tilfeller skriftlig, på engelsk.


Oppbygning og sammensetning

I studiet inngår emner fra flere fagområder. For å lette oversikten over innholdet i studiet kan studiet deles inn i de fire mest sentrale fagområdene: kjemi, farmasøytisk biovitenskap, biofarmasi/legemiddelteknologi og samfunnsfarmasøytiske emner. Studiet har et helhetlig farmasifaglig fokus og fagområdene går delvis over i hverandre. Siste studieår kan studentene velge mellom å ta emnet Bachelor (15 studiepoeng) eller å ta emnet Legemiddelinformasjon og kunnskapsbasert praksis (15 studiepoeng).

Kunnskapen fra kjemiske emner er viktig for en grunnleggende forståelse av de fleste deler av farmasifaget. Kunnskap om kjemi er spesielt viktig både for utviklingen av nye virkestoffer, forstå egenskapene til ulike legemiddelformer og for å kunne forutsi ulike farmkodynamiske- og farmakokinetiske parametre. Videre er kjemi viktig for å kunne forstå hvordan kroppens ulike byggesteiner er satt sammen og fungerer. Kjemiske prinsipper brukes også som grunnlag til å bestemme kvaliteten av farmasøytiske råvarer og for å analysere "fremmede" substanser i kroppen f.eks. rusmidler, dopingmidler og legemidler.

Kunnskap fra Farmasøytisk biovitenskap er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner, samt sykelige tilstander og prosesser. De grunnleggende emnene danner en basis for emnet farmakologi som omhandler legemidlenes effekter på organismen, klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemiddelinteraksjoner. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler, samt bruk og feilbruk av antibakterielle legemidler.

Kunnskap om Biofarmasi/legemiddelteknologi gir forståelse og kunnskap om sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper, kvalitet og anvendelse. Fagområdet gir også kunnskap om legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Kunnskap om bruk av systemer for kvalitetssikring som er en helt nødvendig del av farmasøytens yrkesutøvelse inngår også.

Kunnskap om Samfunnsfarmasøytiske emner gir forståelse for farmasøytens ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler samt ferdigheter i reseptbehandling og informasjon og veiledning om riktig legemiddelbruk, spesielt i apotek og i primærhelsetjenesten. Rollen som helsepersonell krever at farmasøytene kan anvende kunnskap om legemidler og kommunisere med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell om dette. Forståelse av menneskers individuelle oppfatning av og kunnskap om helse, sykdom og legemidler for individuelt å tilpasse informasjon og veiledning er viktig for yrkesutøvelsen. Videre skal emnene bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsepersonell tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Til dette trengs kunnskap om det samfunnet vi lever i, folkehelse, helsevesenet, og de lovfestede og yrkesetiske rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. I emnene inngår trening på å basere informasjon og avgjørelser på dokumentasjon/evidens, og her er kritisk vurdering av både vitenskapelig litteratur og andre kilder viktig. Emnene skal også stimulere til livslang læring.

Praksis

Studiet har obligatorisk praksis. Praksisstudiene utgjør 20 studiepoeng, inngår i emnet Farmasøytisk praksis (27,5 studiepoeng) og gjennomføres i 6. semester.

Praksisplass velges gjennom en nasjonal praksispool, man vil få tildelt et trekknummer og velge apotek. Mange velger seg praksisplass i hjembyen. Det kan være få praksisplasser enkelte steder og man kan måtte gjennomføre praksis et annet sted enn ved hjemstedet. Det er relativt få praksisplasser i Namsos.

Dersom det oppstår tvil om studenten består praksis, skal studenten ha skriftlig advarsel minst 3 uker før avsluttet praksis. Bestått praksis innebærer at studenten ikke har større fravær enn 10 % og at studenten har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet for praksisperioden.

I tillegg til praksis i 6. semester arrangeres det et apotekbesøk i studiets første semester.

Arbeids-, lærings- og vurderingsformer

Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på universitetet og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter nasjonale retningslinjer.

Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer som veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene skal bidra til at studenten utvikler et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet, og legge grunnlag for livslang læring.

Arbeidsformene og læringsaktivitetene som benyttes er selvstudier og egenaktivitet, gruppearbeid, problemorientert arbeid, problembasert læring, forelesninger (i klasserom og/eller nettbaserte), nettleksjoner, kollokvier, oppgaveseminar, laboratoriekurs, laboratorierapporter, skriftlige øvinger, ferdighetstrening, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, prosjektarbeid, loggskriving, rollespill, diskusjoner, refleksjon, student-ledet undervisning, medstudentrespons, samt seminarer, kollokvier og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står digital teknologi og pedagogikk sentralt. Selvstudier og egenaktivitet inngår i alle emner. For øvrig står det oppgitt i emnebeskrivelsene hvilke arbeidsformer og læringsaktiviteter som inngår.

Digitale undervisningsmetoder som muliggjør deltakelse via nett brukes i deler av enkelte emner. Faglærer vurderer relevansen av bruk av slike verktøy i det enkelte emnet, og det informeres i starten av hvert emne om og i hvilken grad dette gjøres. Det kan også være mulig å gjennomføre noe veiledning, gruppearbeid, oppgaveseminar og kollokvier via nett.

Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg.

 

Progresjonskrav i utdanningen

Det er krav til studieprogresjon i dette studiet:

  • alle emner i første semester må være bestått for å følge undervisning og ta eksamener på andre studieår
  • alle emner til og med tredje semester må være bestått for å følge undervisning og ta eksamener på tredje studieår
  • det er i tillegg spesifikke tilleggskrav på emnene Legemiddelanalyse, Farmasøytisk praksis, Bachelor og Legemiddelinformasjon og kunnskapsbasert praksis. Disse kravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene

 

Tilgang på laboratorier

For å få tilgang på laboratorieundervisning må det gjennomføres et sikkerhetskurs på første studieår. Sikkerhetskurset består av en praktisk del på laboratoriet og en teoretisk test som må være godkjent for å få adgang til laboratoriene. Sikkerhetskurs settes opp i starten av første semester. Sikkerhetskurset er obligatorisk for alle studenter og må gjennomføres innen de frister som settes av utdanningen.

 Endringer i studieplanen kan forekomme. Emnebeskrivelsene revideres hvert år.

Læringsutbytte

Etter endt bachelorgradsstudium i farmasi skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap: Kandidaten

  • har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers (herunder plantebaserte) fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
  • har bred kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling
  • har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
  • har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut i fra et individ- og samfunnsperspektiv
  • har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester
  • har kunnskap om sentrale legemiddelanalytiske metoder
  • har kunnskap om basale matematiske, statistiske og epidemiologiske metoder
  • har kunnskap om veterinærmedisinsk farmakologi
  • har kunnskap om farmasiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
  • har kjennskap til klinisk utprøving av legemidler med tilhørende innsamling av og krav til dokumentasjon

Ferdigheter: Kandidaten

  • kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
  • kan samle legemiddelinformasjon og foreslå løsninger på teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer basert på kritisk vurdering og logisk argumentasjon
  • har grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk
  • kan anvende systemer for kvalitetssikring av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester og arbeide i tråd med regler for produksjon og distribusjon
  • kan bruke og følge opp internkontrollsystemer
  • kan arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
  • kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
  • kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse: Kandidaten

  • kan aktivt bidra til utvikling av farmasien og farmasøytens rolle i samfunnet
  • kan reflektere over etiske problemstillinger, vise respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gi veiledning som ivaretar brukerens integritet og rettigheter
  • kan samhandle og kommunisere med samarbeidspartnere og brukere av farmasøytiske tjenester
  • kan bidra til og delta i tverrfaglig samarbeid til det beste for pasienten/kunden
  • kan reflektere over betydningen av vitenskapelig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
  • kjenner til nytenkning innen relevante fagfelt og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
  • har innsikt i lokale og globale helse- og miljøutfordringer
  • har innsikt i legemiddelrelaterte problemstillinger i det multikulturelle samfunn

Læringsutbyttene i denne delen av studieplanen er felles læringsutbytter for alle Bachelorutdanningene i farmasi i Norge. Felles læringsutbytter er en del av en 3+2-prosess der man har lagt til rette for at studentene skal kunne ta en toårig mastergrad etter en treårig bachelorgrad i farmasi. Felles læringsutbytter på Bachelornivå er innført på Nord universitet, OsloMet - storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) samt ved Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet. Felles læringsutbytter skal sikre at studentene, uavhengig av studiested, har den basiskunnskapen de må ha for å kunne jobbe som reseptarfarmasøyter og for å kunne ta den toårige mastergraden i farmasi ved NTNU eller ved Universitetet i Tromsø.

Opptakskrav

Søknad til dette studiet går via Samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.

For realkompetansesøkere er fristen 1. mars.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse, samt matematikk (R1 eller (S1 +S2)) pluss KJE1 og enten fysikk eller biologi på andreklassenivå fra videregående eller KJE2 (FYS1 eller BIO1 eller KJE2).

Søkere over 25 år som ikke dekker de formelle opptakskravene kan søke om opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Se egen informasjon om realkompetanse.

Det kreves godkjent politiattest.

Yrkesmuligheter

Med en bachelorgrad i farmasi får du yrkestittelen Reseptarfarmasøyt. Reseptarfarmasøyter er helsepersonell, og skal bidra til riktig legemiddelbruk.

Farmasøyter kan jobbe i apotek, på sykehus-, forsknings- eller kontrollaboratorium, i legemiddelindustrien, hos grossist eller med utdanning og forskning. Det er stor etterspørsel etter farmasøyter, spesielt i apotekene der de fleste farmasøyter jobber, og de har gode lønnsbetingelser.

Videre utdanning

En bachelorgrad i farmasi etter innføring av 3+2 vil gi grunnlag for en master i farmasi ved NTNU og UiT. Ved fullført master kan man søke om autorisasjon som provisorfarmasøyt. Kravene til provisorfarmasøyt er beskrevet i EU-direktiv 2013/55/EU.

Studiet kvalifiserer også til en rekke andre masterstudier som har treårig bachelorgrad innen helse som opptakskrav, eksempelvis Master i praktisk kunnskap ved Nord Universitet. Ta kontakt med studieveileder om detaljerte spørsmål om dette. På nettstedet www.farmasifag.no kan du få et innblikk i hvordan det er å være farmasistudent, hvilke jobbmuligheter som finnes, og hvem som tilbyr farmasiutdanning i Norge.

Utenlandsopphold

Det foreligger utvekslingsavtale med School of Pharmacy ved University of Eastern Finland, campus Kuopio. Det vil være mulighet for studentutveksling i studiets femte semester. Det kan bli lagt til rette for flere utvekslingsavtaler.

Internasjonale studenter kan delta på utvalgte emner i 5. semester. Hvis internasjonale studenter er til stede, vil
undervisningen i disse emnene foregå på engelsk. Lærerutveksling og FoU-samarbeid går under egen avtaler.

Kostnader

Studentene må påregne noe utgifter i forbindelse med apotekbesøk i første semester og praksis i sjette semester.

På laboratoriene skal det brukes en laboratoriefrakk, denne må studentene skaffe til veie selv.

Studentene må ha en kalkulator som er godkjent av utdanningen, denne må skaffes til veie selv.

Hvis studenten skal gjennomføre utveksling må det påberegnes utgifter knyttet til dette.

Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette. Se gjeldende kravspesifikasjoner på Nord universitet sine nettsider.

Realkompetanse

Opptak på bakgrunn av realkompetanse kan skje etter gjeldende norske regler. Realkompetansesøkere på farmasi må ha matematikk (R1 eller (S1 +S2)) pluss KJE1 og enten fysikk eller biologi på andreklassenivå fra videregående eller KJE2 (FYS1 eller BIO1 eller KJE2).

Det vises til Forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-1.Realkompetanse.

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.

Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Eksamen og vurderingsformer

Nord universitet har en rekke vurderingsordninger som kan brukes i de ulike emnene. I disse vurderingsordningene inngår både eksamensformer og andre vurderingsordninger. Både arbeidsformer, læringsformer, og vurderingsordninger (inkl eksamensformer) står beskrevet i emnebeskrivelsene.

Merk at Nord universitet har tatt i bruk digital eksamen på enkelte skriftlige skoleeksamener.

De vanligste vurderingsordningene (foruten eksamen) som brukes i studiet er obligatorisk deltagelse og arbeidskrav. Obligatorisk deltagelse brukes hovedsakelig der den kunnskapen, ferdigheten eller generelle kompetansen man skal tilegne seg ikke kan oppnås på egen hånd. Obligatorisk deltagelse er oppgitt i emnebeskrivelse og på undervisningsplan/timeplan. Generelt gjelder obligatorisk deltagelse på alle eksterne praksisstudier, alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening, og annet studieopplegg der kompetansen ikke kan tilegnes på egen hånd. Ved eksterne praksisstudier er det krav om 90% oppmøte, ellers er det krav om 80% tilstedeværelse der det er obligatorisk deltagelse. Det er som regel et krav å ha gjennomført den obligatoriske deltagelsen for å få ta eksamen i emnet.

For flere emner inngår ulike typer arbeidskrav som en vurderingsordning. Arbeidskravene kan for eksempel være skriftlige oppgaver eller tester av varierende omfang. Oversikt over og nærmere presisering av antall arbeidskrav samt frister for innlevering inngår av plan som skal foreligge ved oppstart av det enkelte emnet. Arbeidskravene må leveres innen gitte frister og må være godkjente for at studenten skal få karakter i emnet.

Obligatorisk arbeid brukes der studenten må gjennomføre et arbeid, eksempelvis skrive en rapport eller gjennomføre praktiske øvelser, for å få tilgang til å gå opp til eksamen i et emne. Ved obligatorisk arbeid er det krav til faglig vurdering av prestasjonen. Studenten kan få veiledning underveis, kreve begrunnelse for vurderingen og påklage vurderingen ved ikke bestått.

Programevaluering

Det gjennomføres både ekstern og intern evaluering av studiet. Ekstern evaluering gjennomføres av sensor i form av sensors rolle som oppgavekonsulent. Den interne evalueringen utføres av studenter og faglærere. Evalueringen omfatter midtevaluering og/eller sluttevaluering i emner. Rapport fra emneevaluering oversendes studieprogramansvarlig som sammenstiller informasjon fra alle emneevalueringer i en årlig studieprogramrapport. Studieevalueringene er et sentralt grunnlag i utvikling av studiet generelt og studiekvaliteten spesielt.

Det er etablert et studieprogramråd med representanter fra studentene, de vitenskapelig ansatte og eksterne representanter. Studieprogramansvarlig leder rådet. Faggruppeleder deltar sammen med en representant for administrasjonen som sekretær. Studieprogramrådet gir råd i saker som vedrører studieprogrammets samfunnsrelevans, etterspørsel, kvalitet, faglig og pedagogisk profil, innhold, struktur og gjennomføring.

Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser

Skikkethet

Farmasiutdanningen stiller krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 1. august 2006.

Hvis det er begrunnet tvil om at en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Autorisasjon

Studiet fører fram til graden Bachelor i farmasi og gir grunnlag for å søke til helsedirektoratet om autorisasjon som offentlig godkjent reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999, § 48.(Helsepersonelloven).