Denne artikkelen er over ett år gammel.
Daglig leder Ann-Kristin Skaugvold i Benchmark Genetics Salten AS tar seg en runde rundt i produksjonshallen i Kobbelv, og snakker om tilstanden på rognen med genetikk og cryobankansvarlig Siri Elise Enoksen.
Dette er en samtale hun tilbake i 2015 ikke kunne ha med sine ansatte.
Som fersk driftsleder ved Nordland Akva i Meløy merket hun raskt at hun trengte faglig påfyll, spesielt når det gjelder vannkjemi og vannbehandling. Skaugvold bestemte seg derfor for å utdanne seg.
Årsak: kompetansegapet i oppdrettsnæringen må lukkes.
Nyttig med en grunnforståelse
– Jeg har jobbet i oppdrettssektoren i 30 år. Jeg var akkurat ferdig med gymnaset og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Tilfeldigvis fikk jeg et vikariat hos Sisomar i Straumen – og der stortrivdes jeg. I 1987 var lakseoppdrett rimelig ferskt og for min del så har jeg lært det meste underveis. Da jeg mange år senere begynte å jobbe i Meløy, og for første gang kom i kontakt med en ny produksjonsteknikk; resirkuleringsteknologien (RAS), skjønte jeg raskt at her er det viktig med kunnskap for å kunne samtale med de ansatte og forstå hva de snakket om. Vi var i alt tre ansatte fra bedriften som tok utdanningen i vannkjemi og vannbehandlingsteknologi, som gikk over et halvt år, forteller hun.
Utdanningen blir stadig viktigere hvis utviklingen går slik Skaugvold tror; nemlig at det blir stadig flere anlegg som bruker teknikken resirkulering av vann.
– Det er enormt vannkrevende å drive oppdrett på land. Med landbaserte anlegg skal du i prinsippet flytte fjorden på land. Det er veldig ressurskrevende både når det gjelder vann – og ikke minst kompetanse hos de ansatte, sier hun.
Med bruk av RAS så sparer man nettopp på vannet, til mindre enn 1 prosent av hva behovet er uten slik teknologi. Men alt har en konsekvens, og RAS er et avansert prosessanlegg med levende dyr. Noe som stiller store krav til ny kompetanse.
Benchmark Genetics Salten AS i Kobbelv er et moderne anlegg for produksjon av lakserogn hvor tilgjengelige teknikker og teknologiske løsninger benyttes. Skaugvold har derfor stor og god nytte av utdanningen hun fikk ved fakultetet.
– Alle som jobber med akvatiske arter vil ha stor nytteverdi av en grunnforståelse om vannkjemi. Kompetanse, kompetanse, kompetanse er kjempeviktig for å lykkes, sier Skaugvold, som verdsetter at ansatte tilegner seg ny kompetanse. Blant annet tilbys alle ansatte i Kobbelv å ta fagbrev i akvakultur. Noe som bidrar til å lukke det som av Nord universitet betegnes som et kompetansegap.
Kompetansegap
– Nord universitet erkjenner at endringene i arbeidslivet skjer raskere nå enn noen ganger tidligere. Vi må lære hele livet, sier Viktor Solbakken ved FBA, som koordinerer etter- og videreutdanningen ved fakultetet.
Med støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), igangsetter fakultetet nå en «tretrinnsrakett» for å øke kompetansen i oppdrettssektoren. Med fokus på lukkede anlegg for laks.
Første emne, vannkjemi og vannbehandlingsteknologi på ti studiepoeng (stp.) er klar til oppstart i våren 2023.
Etter fullført kurs i vannkjemi kan man bygge på med følgende emner:
2. Drift av postsmoltanlegg (7.5 stp.)
3. Planlegging av postsmoltanlegg (7.5 stp.)
Emnene vil gi kompetansen man trenger om alt som skjer i settefiskfasen frem til fisken blir sjøvannsklar. Men også for landbasert helt frem til laksen når markedsstørrelse. I tillegg gir kurset kompetanse om lukkede anlegg i sjø.
– De landbaserte anleggene har vokst for fort. Dette har utløst et kompetansegap som vi nå forsøker å gjøre noe med. Emnene passer for ansatte i sektoren og alle som kan tenke seg å jobbe med oppdrett, sier professor II Bendik Fyhn Terjesen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur.
Samlingsbasert
Undervisningen er samlingsbasert med tre fysiske samlinger over to dager, lagt til Gildeskål.
– Emnene er utviklet i tett samarbeid med næringen. Vi mener de treffer godt og imøtekommer bransjens arbeidshverdag, sier Solbakken.
Samlingene vil ha fokus på generell kjemi, vannkjemi og fiskebiologi. Andre temaer er vannbehandling, teknologi og praktisk tilnærming til vannkjemi.
Høsten 2023 og våren 2023 gis så påbyggingskursene hvor studentene virkelig får sette kunnskapen inn i en større sammenheng på store settefiskanlegg. De vil lære seg hvordan å sikre god drift i avansert teknologi, til det beste for fisken og de ansatte der.
– Dette er alt du trenger for å jobbe på landbaserte anlegg, som er en relativ ny produksjonsform som har vokst mye de siste årene, sier Terjesen.
Målgruppe
Emnene er tilpasset både de som har lite teoretisk bakgrunn utover fagbrev fra videregående skole, og for deg med høyere utdanning.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i søknadsåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse etter gjeldende regler.
Fakta
Oppdrettsanleggene har tilgang til tre ulike produksjonsteknikker. Disse er:
1. Gjennomstrømming. Benytter liten eller ingen grad av vannbehandling av inntaks- og avløpsvann. Dette gjør at vannbehovet i denne typen anlegg er større enn for anlegg med større grad av vannbehandling.
2. Gjenbruksanlegg – hvor du gjenbruker rundt 40-60 prosent av vannet.
3. Resirkuleringsanlegg (RAS-anlegg) – hvor du resirkulerer 95-99 prosent av vannet.
Målgruppe
Emnene er tilpasset både de som har lite teoretisk bakgrunn utover fagbrev fra videregående skole, og for deg med høyere utdanning.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i søknadsåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse etter gjeldende regler.
Fakta
Oppdrettsanleggene har tilgang til tre ulike produksjonsteknikker. Disse er:
1. Gjennomstrømming. Benytter liten eller ingen grad av vannbehandling av inntaks- og avløpsvann. Dette gjør at vannbehovet i denne typen anlegg er større enn for anlegg med større grad av vannbehandling.
2. Gjenbruksanlegg – hvor du gjenbruker rundt 40-60 prosent av vannet.
3. Resirkuleringsanlegg (RAS-anlegg) – hvor du resirkulerer 95-99 prosent av vannet.
