– E-sportmiljøet er veldig fiendtlig for kvinner

Egil Trasti Rogstad
– E-sportmiljøet er veldig fiendtlig for kvinner
«Trash Talk», trakassering og seksuelle kommentarer preger miljøet i e-sport. – Miljøet kan være veldig fiendtlig for kvinner, sier forsker Egil Trasti Rogstad ved Nord universitet.
Slagferdig: Universitetslektor, snart førsteamanuensis, Egil Trasti Rogstad slår et slag for at kvinnelige spillere må behandles bedre. Boksehanskene var en gave fra kollega Anne Tjønndal, som var en av to veiledere under arbeidet hans. Alle foto: Lise Fagerbakk

Universitetslektor Egil Trasti Rogstad ved Nord universitet har de siste årene gjort et dypdykk inn i e-sportmiljøet og funnet ut at ikke alt er ​​​som det bør være. «Virtual(ly) Women Athletes; A Study of Gendered Power Relations and Inequality in Sports-Themed Esports."

Nylig disputerte han og lot en bedømmelseskomite vurdere arbeidet. Han besto med glans.

Rogstad sov knapt natten før han skulle disputere.

– Det å disputere er definitivt en nerveopplevelse. Jeg sov knapt natten før. Men jeg var godt forberedt. Det var meget godt å få beskjed om at jeg fikk godkjent, forteller han.

Gratulerer: Dekan Elisabet Ljunggren gleder seg over å gi Rogstad blomster for sitt arbeid og sin innsats. En like fornøyd bedømmelseskomite gleder seg også over det de uttrykker er et meget godt utført arbeid. F.v. Jordan Matthews, Torill Mortensen og Emma Witkowski.​

Rogstad slår i sin avhandling fast at kvinner møter et mildt sagt utfordrende miljø når de engasjerer seg i online sportsspill.

– Du er jente, og får spørsmål om hvorfor spiller du? Typiske kommentarer er blant annet: «Kom deg på kjøkkenet». Det er sterke stereotypier og type kommentarer som ligner mye på hvordan det nå kommer fram at jenter har det i Forsvaret. 

– ​Det er trakassering og Trash Talk. Mange jenter lar være å spille på grunn av dette. Andre kamuflerer seg med guttenavn og stemmeforvrenging. Noen få lykkes, forteller Rogstad.

Fag: Rogstad omringet av bedømmelseskomiteen. F.v. førsteamanuensis Emma Witkowski, MIT University in Melbourne (førsteopponent), Rogstad, førsteamanuensis Jordan Matthews, University of Chichester (andreopponent) og førsteamanuensis Torill Mortensen, Nord universitet. ​

To prosent kvinner

Tidligere forskning har funnet at kun rundt to prosent av spillerne innenfor sportsspill-sjangeren er kvinner.

– Sportsspill er laget av menn, for menn. Miljøet kan være veldig fiendtlig for kvinner. Men den er en av de mest populære online-spillene. Det er rimelig å anta at det er flere millioner spillere – og bare to prosent av dem er kvinner, sier Rogstad.

Nå har også sportsorganisasjoner og klubber omfavnet online-sporten.

– E-sport flyter mer og mer inn i den tradisjonelle idrettsverdenen. Noe som skaper flere politiske dilemmaer og utfordringer. For eksempel får du i fotballspillet FIFA ikke opprette kvinnelige spillkarakterer når du bygger laget ditt. Det kan blant annet føre til at du hører spillets kommentatorer roper; «Oh, there she comes…», og det du ser på skjermen er en høyreist og kraftig mann. Det krever ikke mye for spillutviklere å inkludere kvinnelige spillkarakterer, sier Rogstad.​

Feiring: En vellykket disputas feires med kolleger og familie til stede. Rogstad åpner kaken med et smil. Bak sitter stolte familiemedlemmer. F.v. tante Elisabeth Olsen, bestemor Randi Trasti, mamma Karin Rogstad og pappa Sveinbjørn Rogstad.

E-sport i OL

Spillene blir stadig mer populære. Samtidig er kvinneandelen stabilt lav. Dette skaper utfordringer for idrettsorganisasjoner og klubber, som i økende grad inkluderer e-sport i deres klubber og arrangement.

– IOC ønsker e-sport inn i OL i Paris. Det skaper utfordringer for dem i og med at de vil ha lik deltakelse for begge kjønn. For hvordan skal de oppnå dette når virkeligheten er slik at kun to prosent kvinner deltar. Men bildet er komplekst, og det er så langt for lite forskning og diskusjon om hvilke tiltak som kan fungere, sier han.

Dette kan framtidig forskning gi flere svar på.

I mellomtiden slutter mange jenter å spille etter å ha prøvd seg i ulike sportsspill. De får nok av negative og seksuelt ladede kommentarer – og mobbing.

– Bare måten spillene er utformet på. Det er nesten bare menn. Det er ikke teknologi men vilje det kommer an på om utviklerne vil utvikle flere kvinnelige spillkarakterer.

Det maskuline spillmiljøet vedlikeholdes ifølge Rogstad av flere aktører.

– Media bidrar til å opprettholde det maskuline miljøet i sportsspill. Det gjør de gjennom å gjenta utdaterte kjønnsstereotypier knyttet til hvem som er interesserte i å spille videospill og hvem som har ferdigheter til å lykkes som spillere. 

Metode-faget

Det har vært en lang vei å gå for Rogstad, som begynte med sin avhandling et kort halvår før verden ble rammet av pandemien Covid. Dette gjorde arbeidet hans noe vanskeligere.

– Jeg kunne jo ikke reise noen steder, slik at jeg måtte justere arbeidet mitt. Jeg måtte gjøre alle undersøkelsene digitalt. Dette førte til skrivebordbaserte undersøkelser, forteller han.

Da gjorde det godt å ha forskningskolleger i rygget. For ikke å glemme veilederne Lisbeth Morlandstø og Anne Tjønndal.

Rogstad har veien videre klar, selv om det er uvisst hva han velger å forske på neste gang.

– Avhandlingen som nå er godkjent, består av fire artikler. En av dem er foreløpig ikke publisert. Den skal finpusses før den blir publisert i et tidsskrift. Jeg har ikke rukket å tenke så mye videre, men jeg har så smått også begynt å undervise. Til høsten skal jeg undervise masterstudenter i faget metode, så jeg begynner nå å forberede meg. Jeg blir nok også å forske, da det gir meg muligheten til å gå dypere inn i et tema. Men jeg vet ennå ikke hva det blir, sier han.​

Gode kolleger: F.v. Gode kolleger. F.v. Anne Tjønndal, Egil Trasti Rogstad, Kristian Kjølstad Sigvartsen, Sigbjørn Skirbekk, Siv Stavang Aune, Saara Isosomppi, Marte Stavrum Fagertun.

Disputasen:

Egil Trasti Rogstad er universitetslektor ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Han er tilknyttet forskergruppene Idrett og samfunn, og Journalistikk.

Rogstad har en bachelorgrad i journalistikk  fra 2015 og en mastergrad i samfunnsvitenskap med fordypning i journalistikk fra 2017. Før han våren 2019 begynte i stillingen som doktorgradsstipendiat i sosiologi.

Som PhD-kandidat disputerte han 22. februar 2023 med avhandlingen Virtual(ly) Women Athletes; A Study of Gendered Power Relations and Inequality in Sports-Themed Esports.

Arbeidet ble bedømt av:

Førsteamanuensis Emma Witkowski, MIT University in Melbourne (førsteopponent) 

Førsteamanuensis Jordan Matthews, University of Chichester (andreopponent)

Førsteamanuensis Torill Mortensen, Nord universitet.

Referanser:

Gender in eSports research: a literature review​

The importance of female characters in esports​

 

Veien til stillingen som førsteamanuensis:​​

For å ta en doktorgrad må du bli ansatt som stipendiat (mest vanlig), eller som ansatt universitetslektor få avsatt arbeidstid til å jobbe med et ph.d.-prosjekt​. Det forutsettes at du har tilstrekkelig finansiering. Det finnes to måter å oppnå finansiering for et ph.d.-prosjekt. Her kan du lese mer!

Uansett må du søke og bli tatt opp på et ph.d.-program. Da får du tildelt veileder og du må også gjennomføre en opplæringsdel som består av ph.d.-kurs. 

Når ph.d.-avhandlingen er ferdigstilt og opplæringsdelen gjennomført sendes den til en bedømmelseskomite oppnevnt av dekan, som vurderer om den er verdig disputas. Etter godkjent disputas blir man etter vedtak fra rektor kreert til ph.d. i gitt fagområde. 

For ansettelse i stillingskategorien førsteamanuensis kreves i tillegg til avlagt doktorgrad også utdanningsfaglig kompetanse. 

For å kunne kalle seg førsteamanuensis må man bli ansatt i stilling som førsteamanuensis, eller søke og få tildelt opprykk til stilling som førsteamanuensis. Et opprykk kan i slike tilfeller tildeles administrativt i henhold til forskrift, men ved Nord vedtas tildeling av opprykk av Ansettelsesutvalget for vitenskapelige stillinger.  

Rogstad leser universitetspedagogikk nå og skal opp i eksamen våren 2023. Med dette vil han endre både jobbinnhold og tittel fra universitetslektor til førsteamanuensis.

Han vil fra høsten 2023 få en stilling hvor han underviser i en viss prosent og forsker på den øvrige prosenten. Det finnes ulike løsninger på hvordan fordelingen gjøres. 

Kontaktperson