Fra Den blå planeten til Nord universitet

​​​​​​Emil Burman er marinbiolog og bor i Göteborg. Interessen hans ​for livet under vann ble vekket gjennom BBC-serien Den blå planeten​, og ledet han videre til Nord universitet hvor han tok en bachelor i biologi i 2016. ​

–​ Jeg ble biologistudent ved Nord universitet fordi dere​ hadde en avtale med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og fordi dere ga raskest positivt svar på søknaden min. Og jeg angrer ikke! 

Hva husker du best fra din studietid ved Nord universitet? 
–​ Den nordnorske naturen, feltarbeidet, det rike marine miljøet langs kysten av Nordland, et godt studiemiljø og flinke og tålmodige faglærere ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur.

Etter bacheloreksamen i biologi, fortsatte Emil Burman på et masterstudium i marinbiologi ved Göteborgs universitet. 

–​ Livet i havet er under press fra menneskene. ​ Jeg er betydelig mer bekymret for livet i havet nå enn tidligere​, sier han. 

Burman leverte sin masteravhandling sin våren 2019.​

Hva skrev du masteroppgave om?
–​ ​Jeg skrev om vilkårene for kommersiell oppdrett av blåskjell i tau. Det ser ut til at det er mye mindre vill blåskjell nå enn tidligere i Göteborgområdet, sier han.

Emil Burman er oppvokst i Karlstad. Byen i Värmland ligger ved den store svenske innsjøen Vänern. 
​Men helt siden Burman var liten, ville han bli marinbiolog. Hver søndag dykker han et eller annet sted Bohuslän på den svenske vestkysten.

Hva er det beste med å være marinbiolog?

–​ Det er det å observere og undersøke livet i havet. Svømme under vann. Være i elementene. Se levende arter og hvor de bor, som fisker, trollhummer eller krinakrabbe og stillehavsøsters, sier han. 

–​ Har du opplevd noe spennende på 10 meters dyp?

–​ Jeg har hatt mange fantastiske dykkerturer. Det jeg husker spesielt godt er et nattdykk i 2018. I lyset fra dykkerlykta så jeg en St. Petersfisk​. Fiskearten, som kan bli sju-åtte kilo, er ikke farlig, men den er forholdsvis sjeldne å se​.

Hvor mye vet vi om livet i havet?

–​ Det blir sagt at vi vet mer om månens overflate enn hva havet rommer. Og det til tross for at havet vårt er en av klodens viktigste naturmiljøer. 

–​ Vi vet selvfølgelig mye, men det er mye mer igjen å oppdage. Et nylig nordisk eksempel er oppdagelsen av en hittil ukjent svampeart i Sognefjorden og to ukjente arter av nakensnegler i svenske farvann. På lengre sikt ser det ikke ut som nye marine arter​ erstatter arter som dør ut.  

Hvis du var 20 år i dag – hvilken utdanning ville du ha valgt? 

–​ Den samme. Er man en elsker av det å være ute i naturen eller dykke i
havet og vil vite mer om økologien, kan jeg anbefale studier i marin biologi. Vi trenger flere forskere som kan gi oss mer kunnskap om hvordan vi skal beskytte livet i havet. 

Kom du deg til Svalbard?
–​ Nei, turen ble dessverre avlyst det året. Men det kommer nye muligheter.
​