Denne artikkelen er over ett år gammel.
Det var på i Litteratursalen på Stormen bibliotek i Bodø at arrangementet fant sted onsdag 21. september 2022.
Å ha kontroll
Hans Jørgen Gåsemyr fra NUPI var første person ut i bolken China and the Global Value Chain. Han har vært mye i Kina og fortalte om den digitale utviklingen som har vært i landetHan oppsummerte Kinas digitale politikk slik: Å styre vekst, skape innovasjon og styrke kontroll.
Siden 2008 har Kina også vært verdens suverent største eksportør av teknologi. Flere i Vesten har ropt varsku om at teknologien Kina leverer kan inneholde spionvare. Han viste blant annet til debatten rundt Huawei i og mobilnettet i Norge. Antall ansatte i Norge i kinesiskeide selskap nådde en topp i 2019, men har de siste årene gått ned med flere tusen. Dette har nok sammenheng med Huawei.
Skummelt, attraktivt og eksotisk
Professor Frode Nilssen fra Handelshøgskolen Nord universitet overtok podiet etter Gåsemyr. Han sa at det bildet man har av Kina som en av de globale maktstatene (USA, Europa, Japan, Russland og Kina) er definitivt ikke nytt.
– Selv om synet på den klassiske nasjonale sikkerhetsspenningen basert på forholdet mellom politisk, militær og økonomisk maktkamp mellom disse statene først og fremst tilhører historien ser vi likevel klare elementer av dette, om enn fra et litt annet perspektiv, sa Nilssen.
– Den tidligere klassiske situasjonen med store supermakter når det gjelder militærmakt er fortsatt til stede.
Skal du lykkes i Kina, må du være i Kina
Han mente at situasjonen i dag er litt annerledes noe han mente hadde to årsaker:
- Den økonomiske verden har blitt stadig mer åpen
- Den militære maktens rolle er mindre iøynefallende
Dette til tross for at Kina legger mer og mer press på Taiwan og Ukraina er i krig med Russland.
Nilssen gikk deretter gjennom historien til Kina når det kommer til internasjonal handel og global politikk, ikke minst den innflytelse Kina har hatt over disse områdene de siste tiårene. Underveis har Kina transformert globale forsyningskjeder, men også internasjonalt diplomati, og utnyttet sin suksess til å bli den primære handels- og utviklingspartneren for fremvoksende økonomier over hele Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Hva vil Kina i Arktis?
Neste sekvens, kalt The ArcGov project – China in the Arctic - ble innledet av direktør ved Nordområdesenteret, Frode Mellemvik.
Han presenterte prosjektet ArcGov som skal se på Kinas innflytelse i Arktis, og hva Kina er opptatt av i Arktis. I prosjektet vil en også drøfte hvorvidt Kina påvirker utviklingen i Arktis og eventuelt hvordan. ArcGov er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom Nordområdesenteret, Fridtjof Nansens Institutt, The Arctic Institute Center for Circumpolar Security Studies (TAI), East China Normal University, Shanghai Insitutes for International Studies og Hokkaido University Research Center.
Du kan lese mer på prosjektets hjemmesider.
Den polare silkeveien
Professor Gøril M. Heggelund fra Fridtjof Nansen Institutt snakket om Kinas historikk i Arktis, ikke minst når det kommer til Svalbard. Det er miljøvern og klimaendringene som er ryggraden i Kinas engasjement i Arktis.
I forskingen sin har de hatt god hjelp av erfaringene de har gjort når de har forsket på klimaendringene som har oppstått langs Den Gule Flod. Kina har også siden 2013 hatt observatørstatus i Arktisk Råd og har en lang historikk når det kommer til forskning på klima og miljø.
Arktis er ikke et veldig viktig strategisk område, sett fra myndighetene i Bejing. Klimaendringene kangjøre at det blir mulig å seile i den nordlige sjøruten store deler av året, noe som betyr økt båttrafikk i området. Dette åpner store muligheter da transporttiden mellom Asia og Europa kan minskes med hele 40%. Dette blir omtalt i Kina som Den Polare Silkeveien.
Stipendiat på Kinas innflytelse
Stipendiat ved Nordområdesenteret, Anders Christoffer Edstrøm ved Nordområdesenteret tar doktorgraden sin via prosjektet ArcGov.
Han fortalte om de fire artiklene som skal inngå i doktorgraden, og særlig om artikkel én. Denne skal drøfte hva man vet om kinesiske investeringer fra tidligere forskning. Den tradisjonelle akademiske forståelsen av internasjonale investeringer har blitt kritisert for å ha et spesielt vestlig utgangspunkt. Skiller kinesiske investeringer seg fra denne forståelsen, og kan Arktis bidra med ny kunnskap?
Sa det som Yoda
Den siste sekvensen ble kalt China and Arctic Business. Grunnlegger og daglig leder av First Scandinavia, Per Arild Konradsen, fortalte om arbeidet knyttet til etableringen av Newton Fligh Academy i Bejing i Kina. Arbeider hadde pågått siden 2019 og hadde blitt vanskeliggjort som følge av pandemien. Mange av studentene i salen spisset virkelig ørene da han delte fra sine erfaringer rundt dette med å både feiles og lykkes. Som han sa:
– Planen din er at alt skal være en slak stigning, men realiteten er at veien er humpete, fylt av vanngraver og at du kommer til å ramle i synkehull, som du så klatrer opp fra. Ikke vær så nordmann når du drar ut i verden. Bli en verdensborger! Lær deg og respekter tradisjoner og skikker. Do. Or Do not. There is no try! Og det er ok å feile.
Spesielt var han nøye på å understreke at for å lykkes i Kina måtte du være i Kina. Det holder ikke å bare dra dit noen dager eller uker. Vær der.
Han demonstrerte også en metodikk for hvordan du bygger opp, pleier og husker nettverket du har bygget deg opp i et langtidsperspektiv.
Smarthus og smittevern
Stephen Fu fra Orient Holding AS i Bodø fortalte om hvordan det har vært for ham som kineser, som har bodd i Norge siden midten av 80-tallet, å drive forretninger i Norge, med kontorer både i Norge og Kina. Han viste Orients modell for ISO-sertifiserte innkjøpsrutiner for innkjøp og import av litt uvanlige produkter og fortalte om da han kjøpte smittevernutstyr under pandemien som Helse Nord hadde stort behov for.
Han er også involvert i bygging av smarthus, båter som designes i Norge og bygges i Kina og annen eiendomsutvikling, og har kunder som Coop, MASKE, Raufoss, Felleskjøpet med flere.
Papirdrage
Elise Chen fra Norsk-Kinesisk Handelskammer avsluttet med å fortelle om folk-til-folk-samarbeidet som eksisterer mellom Norge og Kina.
Paper Dialogues var et kunstprosjekt hvor Xiagouang Qiao fra Kina og Karen Bit Vejie fra Norge kom sammen og lagde en kjempesvær drage av papir. Dragen ble dekorert med motiver fra kinesiske og norske mytologier og reelle historie. Ved hjelp av papir, farger og lys ble det et kunstverk som ble svært godt mottatt, av både kritikere og publikum.
Hun fortalte også om Kinesisk kulturfestival som har blitt holdt i Norge flere ganger siden midten av 2000-tallet og om samarbeidet Norges Seilforbund hadde med det kinesiske OL-laget i seiling.
Flere av studentene som var til stede sa de hadde blitt inspirert, og flere samlet seg i gruppe og snakket om det de hadde hørt om. Og en av dem siterte mottoet Stephen Fu hadde delt med dem.
–Suksess er ikke slutten. Fiasko er ikke dødelig. Det er motet til å fortsette som teller.
Et bedre kinesisk visdomsord kunne man vel ikke ha bedt om.
Du kan se opptak av hele seminaret, oppdelt i kapitler, her:
