Montreal, Canada. Det er 19. desember 2022 og siste dag av FNs naturtoppmøte. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide smiler bredt mens han gir stående applaus for Naturavtalen som nettopp er inngått. Tretti prosent av hav- og landområder skal vernes. Ikke bare ute i verden, men også her hjemme i Norge.
Det betyr verning av sjøområder i Europa og langs norskekysten. Men hvor? Det vil forskere fra Nord universitet være med og påvirke.
– Hvilke steder er de beste stedene å verne? Vi kan ikke bare plukke ut tilfeldige områder, eller områder som ikke brukes til andre ting og som ingen bryr seg om. Vi må basere valgene på kunnskap. Vi trenger databasert informasjon, sier havforsker Mark Costello.
Ser Europa under ett
Mark Costello er professor ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet og skal lede prosjektet Marine Protected Areas for Europe (Marine verneområder i Europa). Målet er å kunne gi lokale myndigheter detaljert informasjon om biodiversitet i europeiske farvann, og peke ut hvilke områder som bør prioriteres for vern.
– Det er også et mål å identifisere hvor havet fanger og lagrer mest karbon. Kunnskap om slike kilder av «blått karbon» kan utnyttes for å unngå utslipp av karbondioksid som kan forverre klimaendringene, sier Costello.
15.000 arter
I samarbeid med forskere fra Storbritannia, Portugal, Danmark, Frankrike, Hellas, Kina og Japan skal Nord universitet utarbeide avanserte kart som viser artsrikdom og utbredelse av rundt 15.000 arter i europeiske farvann.
Potensielle habitater for nøkkelarter skal bli kartlagt, som sjøgress, tareskog, tangbelter, ruglbunn og revbyggende kaldtvannskoraller. Det skal utvikles et digitalt, nettbasert atlas for marin biodiversitet. Beslutningstakere skal få et eget kartverktøy for marin arealplanlegging.
– Dette skal gi kunnskapsgrunnlag for myndighetene, både regionale og nasjonale, om hvordan man best kan beskytte artsmangfoldet i havet. Dette må gjøres systematisk. Hvis ikke risikerer man i stedet å følge et slags ad hoc-system, sier Costello.
Bevare karbonlagre
Områder som er viktige for karbonlagring faller ikke nødvendigvis sammen med områder som kan være interessante å verne med hensyn på artsrikdom. I områder med mye karbon lagret i bunnmassene kan det være nyttig å begrense tråling og mudring, slik at karbonlagre ikke frigjøres ut i vannmassene og ut i atmosfæren.
– Dype fjordbunner kan ha mye karbon i sedimentene, men få arter. De som skal drive med arealplanlegging må ta hensyn til disse tingene. Vi ønsker å finne ut hvor mye karbon som ligger i sedimentene, og lage estimater i europeisk skala, sier Costello.
Lager standardiserte kart
På denne måten vil man få et verktøy for å kunne ta mer klimahensyn i marin arealplanlegging, samtidig som man setter planleggingen inn i en europeisk sammenheng.
Costello mener det er viktig å involvere beslutningstakere.
– Om man skal sette av et område for å bygge en vindpark, eller legge ut lokaliteter for fiskeoppdrett, så må vi vite om det er bærekraftig. Dette må være basert på fakta. Til dette trenger vi standardiserte kart. Vi har store områder langs norskekysten som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, men vi vet egentlig ikke i hvor stor grad. Vi mangler referanseområder, sier Costello.
Det geografiske området som skal dekkes i prosjektet er EU-landenes atlantiske økonomiske soner, samt hele Middelhavet, Det baltiske hav og Svartehavet. Prosjektet er i hovedsak finansiert av EU gjennom Horizon-programmet og er en del av Nord universitets bidrag til FNs Havforskningstiår.
– MPA Europe-prosjektet vil også utføre den første datadrevne klassifiseringen av økosystemer i europeiske farvann. Vi skal bruke nye datasett med høy oppløsning, vi skal foreta bioklimatisk modellering og utvikle kart over nåværende og fremtidige klimaendringer.
– Dette prosjektet vil ha stor betydning for fremtidig forskning og utvikling av ekspertise her i Bodø, sier Costello.
FNs Havforskningstiår
Dette er første gang at Nord universitet leder et Horizon Europe-prosjekt. Horizon Europe er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon i årene 2021-2027 med et budsjett på nesten 100 milliarder euro.
– For Nord universitet er dette en milepæl, sier dekan Mette Sørensen.
– Husk at vi ble etablert i 2016. Vi er et ungt universitet. At vi nå klarer å få den tilliten det innebærer å lede et så stort prosjekt har veldig stor verdi for oss som driver og bygger opp dette universitetet.
Sørensen understreker at prosjektet først og fremst handler om bærekraftig bruk av marine ressurser. Gjennom deltakelse i FNs Havforskningstiår har Nord universitet forpliktet seg til å bidra med data for blant annet å identifisere sårbare arter.
– Vi skal fremskaffe kunnskap om viktige habitater og deres rolle for yngel og reproduksjon. I følge FAO’s SOFIA-rapport 2022 er verdens fiskebestander fortsatt under stort press. FN har et mål om bedre forvaltning av marine ressurser, og øyner håp om at man fram mot 2030 kan høste mer av ville bestander med bedre ressursforvaltning. MPA Europe-prosjektet adresserer flere av problemstillingene som vil gi økt kunnskap for bedre forvaltning av marine ressurser, sier Sørensen.
Bedre ressursforvaltning
Nye tall fra FN viser at verdens villfiskbestander totalt har opplevd en nedgang i bærekraftige bestandsstørrelser de siste årene. Sørensen tror andre land har mye å lære av norsk fiskeriforvaltning.
– I Norge har vi lang erfaring med kvotereguleringer av fiskeriene. Vår fiskerinæring er basert på bærekraftig høsting av marine ressurser. Derfor er det viktig at Norge og Europa leder an i FNs havforskningstiår. Da blir MPA Europe et viktig prosjekt både for å skaffe ny kunnskap og for å bruke data som vi sitter på fra før.
– Tar man med kunnskapen om havets rolle innen karbonfangst, handler dette om bedre forvaltning av ressurser som igjen kan komme menneskeheten til gode, sier Sørensen.
